Anonym bruker Skrevet 4. august 2011 #1 Skrevet 4. august 2011 Jeg har vært sammen med samboer i 3 år og vi har en sønn sammen. Jeg elsker han, tror jeg? Hvordan kan jeg egentlig vite det? Var stupende forelsket det første året, men nå får jeg ikke kriblinger i magen lengre når jeg f.eks tenker på han. Han er for tiden bortreist i 2 mnd, vært borte nå i 3 uker og jeg kjenner at jeg savner han veldig. Men hvordan kan jeg vite at jeg virkelig ELSKER han?
Anonym bruker Skrevet 4. august 2011 #2 Skrevet 4. august 2011 He he he Godt spørsmål! Jeg tror forelskelsen forsvinner i de fleste forhold. Vi har et vennepar som virkelig er sjelevenner. Jeg tror de er like stormende forelsket i hverandre ennå, selv om hverdagen selvfølgelig har innhentet dem også. De er gift og har 2 barn, hus, bil og gjeld ;-) For min del så er det så enkelt at jeg rett og slett ikke kunne tenkt meg å leve med noen andre. Jeg er ikke akkurat av den romantiske typen og sier sjelden "jeg elsker deg" og slik, men jeg tror ikke min kjære tror jeg er mindre glad i ham av den grunn. Det er sikkert de som virkelig _kjenner_ at de elsker noen, men jeg gjør ikke det. Jeg er ikke slik som person, rett og slett. Sikker kan man forøvrig aldri være på at noen er "den rette". Man er bare nødt til å ta sjansen!
Anonym bruker Skrevet 4. august 2011 #3 Skrevet 4. august 2011 Jeg vil heller ikke leve med noen andre, har aldri kunne tenkt meg å truffet noen andre eller hatt en affære eller noe slikt. Jeg trives i hans selskap, vi har det gøy sammen, ler mye, tuller og et er mye kos og klem i hverdagen. Så da regner jeg med jeg elseker han da eller? Men den forelskelsen tror jeg er borte altså, men det er kanskje helt vanlig at det dabber av... Hi
Anonym bruker Skrevet 4. august 2011 #4 Skrevet 4. august 2011 Hei. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 7 1/2 år nå og jeg elsker han. Du må bare stole på følelsene dine. Jeg vet at jeg elsker typen min fordi jeg smiler når jeg våkner ved siden av han, han får meg til å le selv når jeg er lei meg, han er der hver gang jeg trenger det, han gjør de små tingene som f.eks å hente meg på jobb uten at jeg vet det Jeg kunne fortsatt sånn i en evighet. Selv om kriblinga er så og si over (får den noen ganger ) så betyr ikke det at du ikke elsker han lengre. Det betyr bare at dere har gått over til noe større mener jeg da, og det er ordentlig kjærlighet, ikke bare forelskelse Men dette er bare mine meninger da Lykke til
Anonym bruker Skrevet 4. august 2011 #5 Skrevet 4. august 2011 Takk:) Jeg smiler når jeg våkner ved siden av min jeg også, så jeg tror nok at han er den jeg vil leve med for resten av livet:) Hi
Anonym bruker Skrevet 4. august 2011 #6 Skrevet 4. august 2011 Man kan aldri vite det helt sikkert. Men jeg vet at går det ikke så går det ikke, men da prøvde man i alle fall bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på det man aldri gjorde
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå