Må pappan ta pappapermisjon?

[Anonym bruker]

Må pappan ta permisjon? Hva hvis han ikke ønsker? Kan mor ta hele, å ha permisjon 10/12 mnd helt selv da?

[Anonym bruker]

Nei, pappaen må ikke ta permisjon, det er aldeles frivillig. Det er bare mors permisjon 3 uker før og 6 uker etter fødsel som er obligatorisk, resten er et tilbud.

 

Men man kan ikke overdra et velferdsgode til noen andre om man selv ikke er interessert i å benytte seg av det. Om han ikke vil ha permisjonen sin, faller den bort.

[Anonym bruker]

Og hva sitter jeg igjen med av permisjon da, hvis han ikke ønsker noe annet enn kanskje noen dager i forbindelse med fødsel?

[Anonym bruker]

Les her:

 

http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C+f%C3%B8dsel+og+adopsjon/Foreldrepenger+ved+f%C3%B8dsel

[Anonym bruker]

Da sitter du igjen med din del av permisjonen pluss fellesdelen, altså 57/47-12=45/35 uker, 3 av disse før fødsel, altså har du enten 42 eller 32 uker med babyen, avhengig av om du velger 80 eller 100% dekning.

[Anonym bruker]

10 mnd er maks for mor altså? Og hvis jeg ikke har råd til 100% får jeg ikke mer perm enn i underkant av 8 mnd? Er dere sikre på det? Er jo helt tragisk!!

 

Men takk for svar

 

Og til deg over, har lest på nav, men er desverre en av de som må ha det inn med tskje før jeg forstår nav sitt språk!!

[Anonym bruker]

Når man er to om å få barn, er man også to om å gi barnet omsorg. Sånn er det bare. De 12 ukene til far øker hjemmetiden til barnet betraktelig.

 

Er du alene om barnet får man 47/57 uker akene om man ønsker det.

[Anonym bruker]

Er dette tragisk?? Du skal være glad du bor i et land med en så lang permisjonsgode!

[Anonym bruker]

Far kan da vel gi omsorg til barnet andre tider av døgnet enn mellom 8-4 eller?

[Anonym bruker]

Om valget er å måtte begynne å barnehage i en alder av 8 måneder så kan far fint sette babyen først og gi omsorg på dagtid i de 10 eller 12 uker han kan ta permisjon.

[Anonym bruker]

Er desverre sånn ja, ikke mer permisjon enn litt over 7 mnd. "Heldigvis" hadde jeg ikke fast jobb, så fikk arb.ledighetstrygd noen mnd til barnet begynte i bhg, så det slapp å begynne 7 mnd gammel.... Når vi var "klare", begynte jeg i min gamle jobb som vikar igjen, null problem. Var Nav som rådet meg til å gjøre det slik... Skulle jo selvfølgelig ønsket at far ville hatt permisjon, men situasjonen var da en gang slik at han ikke kunne, rett og slett, og vi fikk avslag på å flytte permisjonen over på meg.

[Anonym bruker]

Ja det er tragisk! Før fikk vel mor 10/12 mnd uansett? At staten tror jeg og gubben ikke klarer å fordele dette rettferdig mellom oss ettersom hva som passer vår familie er tragisk. At de øremerker deler av "min permisjon" til han, uten at han vil ha de? Han vil at jeg skal ha de, og jeg vil ha de. Vi er kanskje litt mer "gammeldagse" av oss, men for oss er det naturlig at mor går hjemme med barnet.

[Anonym bruker]

Det er og viktig å huske på at hvis babyen kommer pånovertid så vil dette og spise av permisjonen. Men, det motsatte skjer ikke hvis babyen blir født for tidelig.

 

Men, hvis pappa ikke ønsker å ta 12 uker sammenhengende så har han muligheten til å fordele det utover.

 

Har dere begge en jobb som tilsier at dere feks kan jobbe 2-3 dager i uken så kan dere bruke tidskonto. På det viset slipper far å gå hjemme 12 uker, og dere slipper å miste disse 12 ukene.

 

Eventuelt så har dere muligheten til å strekke permisjonen frem til babyen er 3 år. Dermed kan pappa fordele ukene sine over flere år. Men her er det viktig å søke før den betalt permisjonen din går ut.

 

Et tredje alternativ er at hvis du har noen uker ferie tilgode, eventuelt ferie for neste år, så kan pappa ta perm nå du har ferie.

 

Så som du ser så er det mange muligheter bare dere setter dere ned og ser på det.

 

Og når det gjelder valget mellom 80% og 100% så viser det seg at det lønner seg økonomisk å velge 100% hvis arbeidsgiver til pappa ikke er veldig snill og betaler full lønn i permisjonstiden. For pappa har 12 uker permisjon uansett, men lønnen hans er avhengig av hvilken du velger.

 

Lykke til i jungelen.

 

Ha en fortsatt fin kveld @--;-

 

[Anonym bruker]

Det er ingen som tvinger dere til å takke ja til statens generøse tilbud. Dere står fritt til å takke nei og bestemme selv hvordan dere vil gjøre det.

 

Og det er bare 9 uker som er dine. Så de tar ingen uker fra deg for å gi til far.

 

Dere får begynne å spare og så kan du ta ulønnet permisjon.

[Anonym bruker]

Kanzkje pappaen ta en dag i uka over en periode, så får du jobbet inn 20 % lønnen du mangler.

[Anonym bruker]

Aha. Skjønte litt mer nå. For en jungel ja:)

Problemet vårt er litt mer den veien at vi kanskje er litt frustrerte over hvordan staten har lagt det opp nå! Sammen kan man få opptil 12 mnd, man må fordele seg imellom på ett vis. Men når staten alleredet har bestemt hvordan denne fordelingen må skje, så tar de jo (for oss) fra meg den permisjonen jeg hadde fått om vi fikk barn for noen år siden.

 

Litt vanskelig å forklare, men vi ser veldig opp til besteforeldrene våre og "gamle dager". Hvordan de levde før. Og med denne tankegangen er blir det da naturlig for oss at jeg går hjemme og steller barn og hus, mens jeg kan såklart.

 

Men takk for en bedre innsikt i 2011;)

Skal nok finne fram, med kart og kompass etterhvert:p

[Anonym bruker]

For å gjøre det enkelt, (vi er nemlig flere som må ha slikt med teskje;)

 

Du kan velge mellom 47 uker (100 % lønn)

eller du kan velge 57 uker (80 % lønn)

 

3 uker før fødsel og 6 uker etter fødsel er DINE , og de MÅ du ta. 12 uker er forbeholdt far , men når han tar dem er opp til dere. Om han IKKE tar dem, faller de bort. Det vil si - du kan IKKE få hans 12 uker.

 

Pappapermen på 2 uker er valgfri (og som regel velger par om de tar denne i bruk ut fra om arbeidsplassen dekker dette eller ikke, da det ikke er alle som får denne betalt).

 

Du har da igjen altså 24 eller 34 uker hjemme med babyen (eler dere kan dele det opp om dere ønsker det). Gjør også oppmerksom på at om DU velger lengst permisjon med minst utbetaling av lønn, vil det si at pappaen i hans 12 uker også bare får 80 % av egen lønn...

 

Håper dette ble forståelig, hvertfall slik jeg måtte ha det forklart for å skjønne alt virvaret

[Anonym bruker]

Er forsåvidt enig med deg. Synest det er heilt feil at staten skal bestemme hvordan vi fordeler oppgavene innenfor husets fire vegger.

 

Har selv en mann som ikke har mulighet til å ta ut alle ukene sammenhengende. Og jeg har desverre ikke en jobb som er forenlig med enkelt dager. Så måten vi har løst dette på er at jeg har fordelt ferieukene mine utover i permisjonstiden min. I tillegg har jeg tatt et par uker permisjon uten lønn. Dette fører til at når jeg inkluderer ferien jeg har i år så blir jeg hjemme til barnet er over året og har begynt i barnehage.

 

Pappa har valgt å ta perm noen av disse ukene, de resterende ukene hans fordeler han utover skoleferier frem til minste er tre år. Dette fører til en vinn vinn situasjon for vår familie.

 

Lykke til atter en gang.

 

Klem fra hun som ønsket deg lykke til i jungelen.

[Anonym bruker]

Det er ingen som bestemmer hvordan dere organiserer hverdagen deres, men staten gir penger til foreldre som ønsker å være hjemme med barna i begynnelsen, 9 uker til mor, 12 uker til far, samt 26 eller 36 uker man kan fordele mellomseg avhengig av dekningsgrad. Med unntak av mors 9 uker ligger det ingen tvang i dette, det er HELT frivillig å benytte seg av tilbudet.

 

Man har også krav på et helt år til uten permisjon at noen legger seg opp i det, men da uten støtte fra staten.

 

Hovedregelen over hele verden (inkludert norge) er at enhver familie må forsørge seg selv. Så er vi så heldige at vi har velferdsstaten som gir støtte fordi det er enighet om at barn har godt av å være hjemme hos sine nærmeste omsorgspersoner på starten av livet. Jeg synes det er naturlig at penger kommer med føringer.

 

Forresten er en tvungen fedrekvote den eneste muligheten mange fedre har til å ta ut permisjon uten å bli frosset ut på jobb. I bedrifter der de taper titusener i måneden på at en arbeidstaker er ute i permisjon (NAV dekker bare lønna til arbeidstakeren, ikke tapet til bedriften på arbeid som ikke blir gjort) og det er opplest og vedtatt i mange miljøer at det er mors jobb å være hjemme og dermed mindre risikabelt å ansette en mann, vil det å ta ut mer enn minimum ikke bli tatt nådig opp. Og en risikerer faktisk å miste levebrødet sitt etterhvert, fordi det blir ulevelig å være på jobb. Og da er det ikke mye hjelp i å ha loven på sin side.

 

Et norge der fedrekvoten ikke var nødvendig fordi hverken fedrene selv eller arbeidsgiverne tror de er mer uunværlig på jobben enn mødrene, og fordi mor ikke så på alt utenom smulene til far som "sin" permisjon, hadde vært fint. Og jeg tror vi kommer dit. Men det vil ta en del år til...

[Anonym bruker]

Kjære 00:06

 

For det første hadde det vært fint om du kunne vise til hvor det står at mor er tvunget til å ta 9 uker. Detter er fulstendig tull. Ingen er tvunget til å ta permisjon.

 

Når dette er sagt så hadde jeg satt stor pris på at du kunne gi meg en god forklaring på hvorfor vi nå har havnet i en situasjon der far har krav på lenger permisjon en mor?

 

Far har krav på 14 uker (2 uker ifm fødsel, pluss de 12 tildelte), medan mor har krav på 9 uker.

 

Trodde seriøst at grunnen til at vi hadde fødselspermisjon var av hensyn til barnet. Ikke pga likestilling eller lignende tenær. Med det opplegget vi har fått nå så er det desverre barnet som blir det skadelidende. Eksempelvis kortere ammeperiode pga mor må tidligere tilbake i jobb eller barnet må tidligere i barnehage pga far ikke har mulighet til å gå hjemme.

 

Hvorfor skal barna bli de skadelidende pga enkelte mannfolk ikke har (unnskyld utrykket) baller til å kreve sin rett uten å ha staten i ryggen?

 

Håper du kan forklare dette for meg.

 

Ha en fortsatt fin kveld.

[Anonym bruker]

Far har krav på to uker uten lønn ifbm fødsel, det er opp til arbeidsgiver om de vil betale.

 

Og i de 6 ukene etter fødsel kan ikke far bruke fedrekvote eller felleskvote, fordi disse ukene er forbeholdt mor (med mindre mor blir sykemeldt).

[Anonym bruker]

For oss blir det som at staten organiserer oss. Fært så opptatt mange av dere var at dette kun er ett tilbud. Og så?

Tidligere var jo permisjon forbeholdt mor. Etter mitt syn har fedrekvoten kommet fordi mange kvinner heller ønsker å jobbe enn å være med barna sine, aka karrierekvinner. Disse krever at mannfolka skal stelle barn. Rydde og vaske huset og ha middagen klar på bordet når karrierekvinnen kommer hjem fra jobb. Så fint for dem som ønsker det. Så da endret staten reglene så hverdagen kunne bli enklere til mange familier.

 

Hvis far hadde ønsket deler av permisjonen min(slik jeg kunne gitt han slik det var tidligere) hadde han selfølgelig fått det, og hadde jeg svart nei vet du hva, jeg trenger mere tid på meg, hadde han hatt full forståelse for det. Staten setter bare en haug med regler fordi dem tror vi nordmenn er inkompetente apekatter som ikke klarer å ta gode avgjørelser for oss selv. Hater hvordan reglene dems tvinger oss til å leve ett liv vi ikke ønsker når valget står mellom det eller mat på bordet!! Sikkert bra for de kvinnfolka som stemmer for likestilling, men her er min beskjed til dere: F**K Y*U!!!!

[Anonym bruker]

Og forresten; det hjelper ikke med baller om man står igjen uten jobb..

[Anonym bruker]

Besteforeldrene deres fikk ikke noe i nærheten av den permisjonen dere får nå. Dere kan som de gjorde leve på en lønning og ha mor hjemme uten lønn.

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men hvorfor i sv***e skal permisjonen forbeholdes mor? Man er da 2 om å lage et barn, hvorfor skal ikke far ta sin del av omsorgen for barnet? Det er en viktig tid, det første leveåret og det er viktig at også far blir ordentlig kjent med barnet sitt og får ansvar for det daglige stellet av både barn og hjem.

 

Men det ser det ut til at mange ikke vil forstå, og derfor har de som styrer sett seg nødt til å øremerke noen av ukene. Noen kvinner "tør" jo ikke å slippe far til, han er visst ikke kvalifisert for å ha omsorg for eget barn, og hos andre er det fars arbeidsgiver som ikke skjønner poenget.

 

Og som mange har sagt; dette er et frivillig tilbud. Skal ikke far delta i den daglige omsorgen for barnet, så greit nok, da faller tilbudet bort. Sutrete, er dere!

 

Hos oss var far hjemme 4 (halve) dager i uka i ett år, og 1 dag i uka det neste året, og da hadde han den fulle omsorgen for barnet sitt. En stor tilleggsgevinst av dette: Det ble knyttet utrolig sterke bånd mellom far og barn, veldig verdifullt i barnets videre oppvekst. Sånne bånd knytter man ikke med 1-2 timers såkalt kvalitetstid på ettermiddag/kveld.