Hadde dere alt etter "boka" ved graviditet(hus,bil,økonomi++)

[Anonym bruker]

Med det så mener jeg, var alt på plass når dere ventet barn sammen? Jeg ellr vi ønsker oss å gjerne barn. Alt er ikke etter "boka ennå", mangler bil, har ikke jobbet i 6mnd ennå, ikke har vi stor plass og jeg har ikke fast jobb (har vikariat). Bil kjøper jeg sannsynligvis innen 3mnd, har jobbet i 1 mnd nå (men skal vente i 5mnd før jeg slutter på pilla), fast jobb håper jeg at jeg får før jul...Jeg har bachelor utdannelsen min, sambo har fast jobb og bil.. det eneste vi "mangler da er ett større sted å bo, dette kan ta litt tid før vi "får til"... jeg føler "alt" må være på plass først, samtidig, er det så ille om det evt ikke er det?

 

Noen som har erfaring eller noe de vil dele i forbindelse med dette?

[Anonym bruker]

Har et meget planlagt prøverørrsbarn i magen, bor i leid leilighet som er for liten til tre. Tenker at det praktiske kommer på plass etterhvert, det er barnet som haster i og med at vi trengte hjelp og ikke kan regne med det skal gå like greit etter 30. Greit å begynne også, da vi ønsker oss to, og ikke vil være gamle foreldre..

[Anonym bruker]

nei absolutt ikke.. vi fikk den første samme året som jeg fullførte vgs. mannen var lerling. vi leide en leilighet på 100 kvm. vi hadde ikke mye penger, men vi klarte oss fint. fikk nr to 21 mnd etterpå. da hadde vi kjøpt oss hus som vi hadde pusset opp og ny bil. stasjonsvogn. mannen var da ferdig med lerlingetiden sin, og startet i fast jobb. jeg var fortsatt student og fikk støtte fra lånekassen. nå venter vi nr 3, jeg er ferdig med studier, barna er 3 og snart 5 år gamle. mannen har fortsatt fast jobb, men jeg har ikke rukket og tjent meg opp permisjonspenger så jeg har meldt meg opp på skole og får støtte fra lånekassen! vi ahr ikke kjempe mye penger, men vi klarer oss fint =)

[Anonym bruker]

Vi ventet til alt var på plass ja.Det resulterte i at samboer var 33 år da han ble pappa og jeg 26. Helt ok, og veldig godt å ha stabil økonomi og gode jobber først.

 

Jeg gikk på 3 års kontrakter før det, og ventet til jeg fikk fast stilling. Det var viktig for meg.

I den tiden kjøpte vi hus og bil - og betalte ned studielån.

[Anonym bruker]

Nei absolutt ikke. Jeg var 18 år, bodde hjemme, ikke ferdig med vgs, jeg hadde bil da, men ikke til å ha barn i osv. Barnet var ikke planlagt, men alikvel så sitter jeg nå her da, noen år senere =)

 

Alt går veldig fint =) Tror ikke det er et must at alt er på plass, men veldig lurt å i hvertfall ha økonomien på plass og et sted å bo ja! =)

[Anonym bruker]

første barnet mitt hadde jeg liten inntekt på 6000 i mnd samt min mann hadde ca 11000,- bodde i leilighet til 4000,- + strøm og regninger samt billån på 4000,-

 

vi klarte oss fint vi

 

 

 

[Anonym bruker]

Jenta i magen var ikke helt planlagt. Vi hadde sagt hele tiden at vi skulle ha absolutt alt på plass først. Jobb, hus, bil, være gift osv., men ting går ikke alltid som planlagt Har alt på plass straks da

Jobber hadde vi så klart, men i løpet av de siste 7 mnd. har vi hatt en kjempe flott bryllup, fått oss bil og hus/leilighet kjøper vi så fort vi har funnet den vi vil ha

[Anonym bruker]

kan jo nevne at økonomisk bør vi klare oss veldig fint. betaler 6000kr på denne lille leiligheten + andre vanlige utgifter. tilsammen har vi en inntekt på 46 000-50 000kr i mnd.. menh jeg håper jeg i det minste kan få fast stilling før vi begynner å prøve... vi kunne absolutt hatt ting mindre tilrettelagt, men dette med hus kan som sagt ta sin tid. kan fort bli veldig trangt med en såpass liten leilighet 40kvadrat...

men samtidig tenker jeg, jaja så er ikke alt perfekt.. men vi klarer oss fordet:) håper jeg.. hehe

Hi

[Anonym bruker]

hehe du trenger ikke å tvile du i allefall ! 50 000 !!! det er jo luxus for oss. da hadde jeg kunne betalt 20 000 misnt i gjeld hver mnd her

 

 

jeg som hadde inntekt på ca 17000 første barn...

[Anonym bruker]

1. gang: leid leilighet (etter hvert leid hus), påbegynt utdannelse (som ikke ble til noe), ferskt forhold, kjæresten hadde bil.

Forholdet skar seg da gutten var 4 mndr, jeg tok helse og sosialfag-omsorgsarbeider, ble lærling, kjøpte meg hus og bil, fikk fagbrev men så klart ikke fast jobb da... -Ny mann etter hvert

2. gang: hus, bil, hunder, katter, mann i fast jobb, jeg som ekstrahjelp/vikar men med mer enn nok arbeid, økonomien så som så pga dårlig økonomisk kontroll fra oss begge...

3. gang: hus, bil, hunder, katter, mann på arbeidsavklaringspenger og i ferd med å ta ny utdannelse, jeg ENDELIG fast ansatt etter nærmere ti år! (25%, men mer enn ingenting), økonomien er grei etter å ha "tatt skjeen i en annen hånd" og fått litt starthjelp med rådgiving fra banken!

[Anonym bruker]

Jeg fikk mine to første barn for en del år siden, og da var ikke ting på stell. Vi leide leilighet, hadde bil og ok økonomi, men jeg var student og jobbet bare deltid. Likevel lot vi det stå til og det gikk veldig bra. Nå har alt vært helt på stell et par år, vi har enebolig, to biler, faste jobber og god økonomi, er fortsatt i 20-årene, men nå har vi forsøkt å bli gravide i godt over et år uten å lykkes. Det jeg vil frem til er at man vet aldri om det vil bli lett å bli gravid når den tid kommer at det passer perfekt, derfor kan det være lurt å la det stå til når det passer sånn noen lunde istedenfor.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nja! Sitter her gravid i 5 mnd, prøverørsbarn. Huset er stort sett totalrenovert, mangler "bare" soverom;)

Ellers har vi to bra biler, fast jobb med bra inntekt. Føler oss klar, bortsett fra disse soverommene;)

[Anonym bruker]

hehe vell det kan ikke vi da. sambo har litt dum gjeld som han betaler endel på. men den er nedbetalt ved juletider:) vi prøver å spare 15 000+ i mnd, slik at vi engang i tiden kan kjøpe oss noe større (har ikke kausjonist)... så rundt juletider mangler vi fortsatt ett større bosted og jeg har kanskje fast jobb (men jeg jobber i helsevesnet så jobb får jeg alltids)... Bortsett fra det er det vell greit:) det er bare jeg som er litt kontroll freak, som MÅÅ (helst) ha alt på plass, samtidig som jeg tenker at det ikke er verdens undergang om det ikke er det:o)

[Anonym bruker]

12:46 er HI

[Anonym bruker]

Ja, begge var ferdig utdannet, hadde gode stabile jobber og huset var akkurat bygget. Begge hadde lappen og hver vår bil. Vi hadde vært sammen i 6 år. Jeg var 24 da vi fikk vårt første barn.

 

Er veldig glad jeg tok alt strevet og usikkerheten rundt det å ha dårlig økonomi før vi fikk barn. Hadde utrolig savn etter det, og syns det var veldgi tøft å vente "så lenge". Men jeg så det den gangen og ser det i dag at det var veldig fornuftig.

[Ugl@]

Nei, var ung og alene da jeg fikk mitt første barn, barn nr 2 var et hendig uhell første skikkelige daten med mannen min, vi eier hus, er gift og har fått enda et barn til nå. Økonomien er på plass, men vi driver enda å pusser opp og bygger på hus, hus nr 2 for oss som par dette da, trolig er det her vi blir boende også. Vi ønsker at barna skal få komme hjem til høytider osv i sitt barndomshjem, slik som mannen og jeg :-)

 

Nå hr vi tre barn, blir neppe fler, men skulle vi være så siklenda gale at vi kommer på å få en atpåklatt så skal i hvertfall huset være ferdig påbygget og oppusset! Minsta er 4år nå, eldste er 13år.

Vi giftet oss da vi hadde vært sammen i 4 1/2år, straks 2års bryllupsdag nå :-)

 

 

[Anonym bruker]

12:41 det er litt det jeg har begynt å innse også. at graviditet kan ta sin tid, at vi sammen vil finne en løsning uansett selvom leiligheten kunne vært større +++. Sannheten er at jeg som sagt er en kontroll freak aldri vil finne rett tidspunkt uansett. man kan alltids ha "mer sparepenger, vært sammen lengre, være gift, ha pusset opp" bla bla.. Så som du sier, kanskje man heller bare kan "la det stå til sånn nogenlunde i stedet"...

 

Var bare litt nysgjerrig på hvordan andre tenker, har hatt det når de fikk barn:) Flere?

 

Hi

[Popelko]

Hoho, så langt i fra som du kan få det! Vi hadde vært sammen i 2 mnd, bodde i en leid leilighet, og det var overhodet ikke planlagt. Men vi klarte oss fint uansett vi!

[Anonym bruker]

Ja, vi kjøpte hus da jeg var gravid med det første barnet.

Bil kjøpte vi også.

Men samboeren min hadde både hus og bil da jeg traff han.

Jeg hadde ingenting å bodde hjemme hos mamma...så uten hans inntekt og økonomiske situasjon så hadde vi IKKE hatt hus,bil osv.....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var opptatt av å ha "alt på stell" som deg, men da jeg ble 28 år og jeg og kjæresten har vært sammen i 10 år og har det kjempebra sammen så bestemte vi oss for at vi ikke orket å vente på at alt skulle være perfekt lenger. Vi hadde kjøpt oss leilighet med ekstra soverom, han hadde fast jobb, men jeg jobbet i vikariat som ikke var full stilling og altså ikke såå godt betalt, er vel økonomien som har vært den største grunnen til at vi har villet vente. Men jeg er ferdig utdannet og vi kjøpte oss bil etter jeg ble gravid Nå er det ikke lenge til termin, og jeg kunne jo ønske at vi satt bedre i det økonomisk sett, men samtidig så greier vi oss helt fint og gleder oss utrolig mye til babyen kommer. Det som gjorde at vi tok en avgjørelse til slutt var faktisk at jeg mistet moren min veldig brått..og det fikk oss til å se på livet med litt annet perspektiv..javisst er det viktig og greit å ha alt materielt på plass før man får barn, men det er utrolig mange andre ting som faktisk er enda viktigere for oss, som at vi har et kjærlig og stabilt forhold, som at barnet vårt får oppleve besteforeldre.. som at vi er klare for barn og gleder oss til å bli foreldre og er klare for å gi alt vi kan av kjærlighet og omsorg Lykke til med graviditetsplaner!

[Anonym bruker]

Ja. Hadde alt på plass da jeg fikk min første faste jobb og det er maaaaange år siden og lenge før jeg fikk barn.

(og nei, jeg har ikke rike foreldre eller noe sånt - jeg har bare vært flink med økonmien)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Så lenge en klarer seg greit og er i et godt forhold, så skjønner jeg rett og slett ikke hvorfor det skal være så viktig at alt er på plass først? En baby og smårolling trenger foreldre som gir nærhet, trøst, kos, tak over hode, mat, drikk osv. Altså at en dekker primærbehovene. En baby og et lite barn bryr seg katten om mor har fast jobb eller vikariat, så lenge en har nok til klær og mat til barnet, og et sted å bo, så holder det lenge. Små barn bryr seg ikke om klærne evt er kjøpt på slag, eller arvet. De bryr seg vel egentlig lite om de tar buss eller bil også.

 

Det er først når barna blir eldre jeg føler at det kanskje er litt mer viktig å på plass ting som "god nok" plass i boligen, bil om man ikke bor midt i en by, litt mer romslig økonomi osv. Da vil gjerne barnet ha venner over, det er viktigere med privatliv for barnet (eget rom er altså en fordel), de skal gjerne på fritidsaktiviteter og i masse bursdager, så da er bil ok å ha, og det koster veldig mye mer med store barn enn små barn. Men dette er ting som kan komme etterhvert som barna vokser til tenker jeg.

 

For å svare på overskriften, så nei, alt var ikke "etter boken", og på sett og vis er det ikke det nå heller, hehe... Men vi er på vei dit da, og barna våres har det adeles utmerket likevel.

[Anonym bruker]

Nei...Vi var begge studenter, med studielån og deltidsjobb. Vi eide leilighet, men hadde ingen bil. Leiligheten vår var på 50 kvm, så vi måtte ha stellebord på soverommet og det var ikke snakk om eget rom til babyen. Men, det gikk helt fint, altså! Den drømmen om at alt skal være på stell er ikke nødvendig. Det viktigste er å ha en litt pragmatisk holdning, så ordner ting seg.

[Anonym bruker]

ikke akkuratt nei. men det gikk sin gang allikevell:)

[Anonym bruker]

Nei. Leide leilighet, jeg hadde ikke fast jobb og vi hadde heller ikke stor bil. ting gikk seg til likevell:o)