Ville du sagt ja til å være forlover hvis...

[Anonym bruker]

...venninnen din skal gifte seg med en mann du tror ikke er bra for henne og du har liten tro på ekteskapet deres?

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt ja til å være forlover, siden det er venninnen som skal gifte seg og derfor opp til henne å velge mann. Jeg får velge mann når det er jeg som skal gifte meg;)

[Anonym bruker]

ja

[Anonym bruker]

Jeg ville nok hatt mine betenkeligheter, men jeg hadde nok sagt ja. Kanskje jeg hadde prøvd å snakke med henne, jeg vet ikke helt. Kanskje jeg heller hadde vært innstilt på å hjelpe henne på et senere tidspunkt, hvis det ble aktuelt.

 

Nå er det jo ikke sikkert at dine antakelser om at mannen ikke er bra for henne er sanne, heller da...

 

[Anonym bruker]

Helt klart ikke.

Beklager å måtte si det, men min vennine er i et slikt forhold nå. Hån dominerer henne fullstendig, jeg kjenner ikke igjen henne i det hele tatt. Er livredd de skal gifte seg og at hun skal spørre meg om å være forlover. Det ville virkelig revet meg i to å måtte si nei, men jeg kan ikke stå å smile ved siden av henne og late som om at dette er greit. Kjenner meg selv nok til at jeg antageligvis ville tatt henne under armen å løpt, løpt helt til vi hadde kommet oss laaaaangt bort.

 

Jeg elsker henne, min aller aller beste venn. Kan ikke stå å se på at hun forsvinner mer og mer fra meg. Som en skygge av seg selv kommer hun til å stå igjen.

[Anonym bruker]

Sånn var det for andre å se på første gang jeg giftet meg også- Men det var absolutt nødvendig for min utvikling som menneske.Forferdelig tøff prosess, men er glad for det idag, siden jeg nå har verdens beste mann mye pga det jeg lærte den gangen...Vi må nok alle leve vår historie...

[Anonym bruker]

Det forstår jeg godt. Har forlengst gitt opp å overtale henne til at dette ikke er mannen i hennes liv, det må hun se selv og mitt jevnlige mas ville bare gjort at jeg hadde mistet henne fullstendig. Men kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kunne stått ved siden av henne og gitt min "godkjenning" på en bryllupsdag. Vil heller stå på sidelinjen å ta imot henne når hun faller.

[Anonym bruker]

Ja, jeg ville vært forlover, men jeg ville kanskje pratet med henne om det først..?

[Anonym bruker]

-og det ville du ærlig fortalt henne håper jeg! -Og det kan faktisk hende du tar feil. Jeg ville ikke forstått det dengang jeg giftet meg med mitt livs mareritt og det beste jeg har gjort, om min kjære venninne ikke hadde stilt opp og støttet meg i MITT valg. Da hadde jeg nok ikke ønsket å ha henne der om/når jeg "falt" heller...

[Anonym bruker]

Ja det ville jeg. Men hadde nok ikke vært villig til å betale 20000kr hvertfall

 

[Anonym bruker]

Man STILLER OPP for venner. Hvis du tror det ikke funker så er det din sak. Hu kansje har tro på det. Herregud. Det er vell ikke du som skal gifte deg med han eller ??

[Anonym bruker]

Ja.

 

Min venninne er sammen med en dårlig mann. Han er seriøst ikke noe å samle på.

Jeg har snakket mye med henne om det, og hun har til tider vurdert å gå fra han. Men dengang ei.

 

Det som er viktig for meg, er at jeg er ærlig med henne. Jeg har sagt hva jeg mener, og jeg sier det ikke igjen.

 

Den dagen de event gifter seg skal jeg gjerne være forlover om det er aktuelt. Men da vet hun i alle fall hva jeg mener.

[Anonym bruker]

Ja:)

 

Min barndomsvenninne ble gift med en mann som er mye eldre enn henne da vi var 22 år.

Han er ingen dårlig mann, men jeg hadde lite tro på at ekteskapet ville holde.

 

De har nå vært gift i 17 år og har det bra sammen. Mange barn har de også

 

Så , en av de gangene jeg er glad jeg tok feil;)

[Anonym bruker]

Ja, uansett om mine venninner foretar dårlige valg så er jeg lojal som venn. Jeg sier hva jeg mener hvis jeg blir spurt, jeg kan også advare hvis jeg mener de gjør ting som kan skade dem på en eller annen måte, men jeg lar dem selv ta sine egne valg. Hadde jeg spurt en god venninne om å være forlover og hun hadde sagt nei til det fordi hun ikke hadde had tro på forholdet til mannen jeg selv har valgt så hadde hun trolig ikke vært min venninne lengre. Er selv gift, og jeg vet godt at en av mine venninner ikke kan fordra min mann, men hun holder kjeft om det og da er det helt greit. Jeg merker de har dårlig kjemi når de er i samme rom for å si det slik, det er ingenting galt med hverken den ene eller andre av dem, de er bare forskjellige og har veldig forskjellige meninger og syn på ting.

[ellen-propellen]

Selvfølgelig ville jeg det! Som hennes venn er min "jobb" å stå ved hennes side uansett hva hun velger! Som venn er man ikke dommer og skal heller da ikke dømme venners valg.

Gjør man det så er man en dårlig venn,og kanskje litt for opphøyd i seg selv?

[Anonym bruker]

Ja :-) Man kan som forlover stille noen spørsmål underveis mot bryllupet som får henne til å tenke seg om, men dette er jo din venninnes valg og du kan ta feil.

[Anonym bruker]

Ja.

Jeg gjorde det. Jeg prövde aa väre litt nöytral naar det gjaldt han i talen, og pratet mest om henne og vaart forhold.

 

Naa 11 aar etter er de skilt, men har to flotte barn sammen saa "aldri saa galt at det ikke er godt for noe"