To tette??

[Anonym bruker]

Hei, damer!

 

Det var en stund siden jeg tilhørte kategorien "prøver". Nå har jeg en nydelig liten gutt som skal snart begynne på barnehagen, og jeg er klar for en liten til.

 

Jobbmessig er jeg på vaklende grunn. Har et vikariat som slutter i August, men jeg har på følelsen at vikariatet blir forlenget. Har nå jobbet i to måneder, og synes selv at det er litt i tidligste laget, særlig siden jeg har vært arbeidsledig i hele svangerskapet og til nå nylig.

 

Det er bare så at det tok oss sju måneder å bli gravide, og det er ikke som om vi har sex hver dag, nå som vår lille krabat er så aktiv. Tenkte at det ville ha vært fint for kroppen å komme seg etter minipillen og at jeg slapp å legge press på sambo å ha bligravid sex.

 

Vi har bestemt oss å prøve i desember, men pga. barnehagestarten, ser jg for meg at det ville ha vært fint å bli gravid i September/Oktober.

Er redd for å lufte det ut til han, for jeg vil ikke legge noe tidspress. Jeg vet at han ikke takler det så godt (han sleit med prøvingen sist gang).

 

Hva synes dere??

[81-Mamma<3<3]

Med barn nr 1 ble jeg gravid uten å prøve.. med nr 2 ble jeg gravid på 2 forsøk. Men da hadde vi imidlertid ventet en stund med å prøve for at alt skulle klaffe med jobb, studuer o.l. Jeg var veldig klar til å bli gravid, og veldig skuffet og stresset når det ikke gikk. Nå gikk det jo på andre forsøk da, så skal ikke klage, men jeg syntes prøving var så ille, stresset meg enormt opp! Så neste gang vil jeg heller bli gravid litt før planlagt, enn å vente med å prøve.

Men du må nesten vurdere hva som kjennes rett for deg... Er jo ikke sikkert du reagerer som meg

[Tremo]

Vi brukte 8 mnd på første mann. Hadde lyst på max 3 år mellom 1 og 2, så for å slippe press og stress, så startet vi å prøve å få til nummer to når nummer en var ca 13 mnd. Nå gikk dette mye fortere, så dermed ble det ganske nøyaktig 2 år mellom dem. Begge er født i november, selv om jeg har hatt lyst til å få barn i mars/april. Barn er vanskelig å planlegge, de kommer når de kommer.

 

Poenget mitt er bare det at jeg personlig synes det høres stressende ut å skulle planlegge graviditet på den måten at man starter å prøve omtrent samtidig med at man absolutt vil bli gravid. Man kan selvfølgelig ha ett ønske, men plutselig går ting fortere eller senere enn planlagt. Bare sette en start for prøvestart med ett håp at man blir gravid innen rimelighetes tid , også lever man som vanlig og håper på det beste.

[Anonym bruker]

Kloke svar fra kloke damer! Tusen takk!

 

Dere har et godt poeng om at det er bedre å starte tidligere enn planlagt. Og siden jeg ikke har fått igjen mens etter fødsel (må vel takke cerazette for den), så vet ikke jeg hvordan syklusen min er. Har ingen illusjoner om at det klaffer første prøvemåneden. Særlig siden det gikk "lang" tid sist gang.

 

Men er bare litt i tankeboks om å slutte med pille nå som arbeid ikke er heelt i boks.

Har nevnt til sambo at jg muligens skal ha opphold i pillebruken, så jg får kroppen på rett kjør først, men vil ikke "skyte startskuddet" på når jg slutter å ta pillen.