Hva syns dere om dette?

[Anonym bruker]

Har et barn som er ca 9 måneder no. Når barnet var 3-4 måneder så flyttet bf ut. Men fra fødselen av så har jeg og barnet bodd en del borte fra bf. Bf har heller ikke vist så mye interesse i barnet. No den siste tiden har bf vært på besøk ca en gang i uken, og vi var blitt enige om at vi ikke skulle starte med overnattinger før barnet fyller 2 år. Men no forlanger bf at han enten skal ha barnet annenhver helg eller 50/50.. Jeg er ikke villig til å gå med på dette, fordi barnet kjenner ikke faren sin, og jeg mener at slike ting bør skje gradvis over tid. Dette er ikke bf enig i. Synes dere det er urimelig og feil av meg og ikke gå med på dette? Bør ikke den overgangen skje gradvis? Og visst bf skulle gå til sak, kommer han til å vinne frem med det? Ikke misforstå, jeg vil selvfølgelig at barnet og bf skal ha et godt forhold. Men så lenge barnet føler seg usikker så mener jeg at en slik overgang bør skje gradvis.

 

Og så lurte jeg på om det er noen krav til bolig når man skal ha samvær? Bør det f.eks ikke være soverom? Henvis gjerne til noen lover visst det finnes.

 

Tusen takk til dere som gidder å svare meg! Usaklige svar velger jeg å overse..

 

[Anonym bruker]

Du kan ta det helt med ro, han vil ikke få verken 50% eller annenhver helg med et så lite barn. Som du sier, så må dette skje gradvid. Selv gikk jeg og bf fra hverandre når barnet var 8 mnd. Vi hadde først nesten et år med samvær ( hver onsdag, og annenhver helg uten overnatting), så begynte vi med overnatting fra lørdag til søndag i ca 6 mnd og nå er barnet hos sin far annenhver helg =)

 

[Sussa85 - snart 2?]

Jeg er helt enig med deg i at det bør skje gradvis om barnet ikke har hatt noe særlig kontakt med pappan sin i et halvt år.. Videre syns jeg at dere kunne f.eks møtt pappan 2 ganger hver uke allerede, og kanskje pappan kan prøve å ha han/henne et par timer alene hver uke? Men ikke overnatting.. Det holder jeg med deg i.

 

Og jeg tror ikke bf vinner fram på 50/50 (delt omsorg) om han går til retten da det er du som har hatt hovedomsorgen fram til nå + at barnet er alt for lite for en slik ordning. Men at far kan bli idømt vanlig samvær (annehver helg og en dag i uken) kan du vel ikke se helt bort i fra tror jeg.. men jeg er ikker sikker da barnet er så lite enda. Videre vil jeg anbefale deg å prøve å inngå komprimiss med faren...la han passe barnet alene noen timer hver uke..så lenge du ser at barnet har det bra.. så vil det bare gagne barnet å bli kjent med pappan sin! =)

 

Videre er det vel ikke noe krav til bolig nei tror jeg? mener du at pappan ikke har soverom i hele tatt? Pappan til snuppa mi har et soverom, og de deler..noe som er helt greit. Men dette kan du jo undersøke videre..og evt ta opp med pappan.. han bør jo ha et soverom til seg selv og ungen om han vil ha han/henne på overnatting.

 

Ville anbefalt deg å kontakte familiekontor/nav eller noen og høre om du får time.. for å høre hva de syns..

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Jeg har tenkt å foreslå en plan for han, der han gradvis får ha barnet mer alene. Men jeg kommer til å stå fast ved at det ikke blir noen overnattinger før barnet er 2 år. Tviler på at bf kommer til å gå med på det.. Han mener at det er bare til å ha barnet en helg det så er barnet blitt vant til det.

 

Hi

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke før barnet er to år? Syns det er litt dumt å sette et tidspunkt på dette.. Du må heller se an barnet og tilknytningen til far! Kanskje far kan komme å ligge over en natt hos dere og legge barnet? Så ser du hvordan det går..

 

Snuppa mi har vært annehver helg og en dag i uken hos far siden hun var 1 år og det har gått helt fint! (hun var dog litt bedre kjent med far)

 

Men om du trapper opp samværet litt og lar han passe henne litt mer..,og gjerne alene..så tror jeg ikke det er noe i veien for at han kan ha henne alene en natt innimellom om noen mnd?

 

Jeg forstår godt frykten din..og jeg syns det var helt forferdelig at far skulle ha henne alene..men om far er omsorgsfull og du vet at han gjør det beste for barnet..,og barnet ikke ikke virker utrygg i lag med han så gjør du barnet en bjørnetjeneste tror jeg..om du venter veldig lenge med overnatting.. jeg ville prøvd første overnatting når barnet er bikket 1 år.. er 3 mnd til?

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at tilvenning bør skje gradvis, men jeg synes det er veldig rart og ikke riktig å vente til barnet er to år med å la det overnatte hos far. Jeg tror det faktisk vil være værre for barnet når det er så gammlet og forstår mer av situasjonen, seperasjonsangsten er ofte størst for barn rundt to års alderen.

 

Jeg ville forsøkt med en overnatting ved rundt ett års alder, men jeg ville latt far være hjemme hos meg ved et par legginger først. la han ta kveldsstellet og lagt henne slik at overgangen blir enklere.

[Anonym bruker]

Forstår jo det at dere tolket det som at det er jeg som har frykt for at barnet skal være med bf. Dette har ingenting med saken og gjøre. Jeg vil at de skal få et godt forhold. Men barnet skriker enda når far kommer på besøk og er redd.. Bf er heller ikke til å stole på av forskjellige grunner som jeg ikke trenger å ta opp her. Har prøvd at han skal få være med på legging, men han går alltid en stund før barnet skal legge seg. For etter 2 timer så er bf lei.

 

Men forstår hva dere mener. Men dette handler først og fremst om at vi skal ha en skriftlig avtale, så det ikke blir mer tull. Har hatt mange muntlige avtaler med bf, men ca en gang i mnd så kommer han å forandrer på dem. Selvfølgelig går det an å se hvordan det går etter en stund, men det går ikke å ha en slik avtale, da blir det bare tull. Man må ha en avtale med faste punkter, spesielt når foreldrene er dårlige til å samarbeide.

[Anonym bruker]

Vet du hva jeg synes? Jeg synes synd å han jeg Han har et barn men får ikke være pappa. Det synes jeg er synd. Han får ikke overnatting og iallefall ikke 50% enda fordi barnet er bare 9 mnd men jeg synes du skal begynne å la ungen få tilbringe mer tid med pappa. Ungen trenger sin pappa også, uansett om du får deg ny type og denne er en kjempe stefar og ungen kjenner sin stefar best så vil pappa alltid være den ungen aller helst vil bli elsket av. Du må gi dem muligheten til det.

 

Å si at de ikke skal få den muligheten før om to år er veldig egoistisk av deg. Ikke tenk på hva DU vil, tenk på hva som er bra for et menneske. Et menneske trenger å få kjenne pappaen sin, den ekte pappaen sin. Om du står i veien for det vil barnet ditt føre aversjon mot deg senere i livet fordi du var egoistisk.

 

Ikke bruk det imot han at han ikke var så interessert før, ungen er bare 9 mnd. det er mange menn som ikke føler den store interessen for babyen sin før de har blitt litt mer delaktige i omverdenen og ikke lenger er så avhengig av mor. Og babyen er bare 9 mnd. dvs at ingen skade er skjedd, med mindre du ikke skader nå da.

[Anonym bruker]

Nå tror jeg du har misforstått litt. Det er ikke noe annet jeg vil enn at barnet og bf skal få et godt forhold. Og hadde det ikke vært for meg så hadde ikke bf sett barnet i det hele tatt!

 

Og hvordan "reglene" er, altså når folk går til sak og retten dømmer noe, det kan du ikke akkurat holde meg ansvarlig for. Mener bare at bf bør vise litt interesse for barnet sitt før han kommer og forlanger annenhver helg.

 

Det er barnet som kommer først, ikke far og ikke mor!