Gutten min ble PLUTSELIG redd for katter. Er det mulig?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Min 4årige sønn har plutselig blitt "livredd" katter. Han har alltid elsket dem.

Vi har etter samtale med han skaffet oss en kattunge, noe vi har tenkt på lenge, og med denne katten går det greit. Det går også greit med andre katter noen ganger. Men enkelte ganger kan hyyyle og skrike så redd er han. Oftest hvis han er litt sur i utgangspunktet.

 

Jeg vil jo tro at dette bare er tull, for er man redd så er man redd hele tiden ikke sant? Ikke noen dager bare? Men hvordan takle det?

 

Jeg har prøvd å overse det hele, og tror nok det er defor det funker her hjemme. Men problemet er at besteforeldrene har katt og hvis han får et av disse anfallene mens han er der, så vanker det oppmerksomhet i lange baner må vite. Unødvendig å si at problemet er aller størst når vi er der. I går måtte vi bare snu å dra hjem.

 

Han har forandret seg litt på andre områder også, virker som om han prøver ut hvor langt verden kan flytte seg for han. F.eks. vil ikke ha middag (yndlingsretten hans), greit men da blir det ikke noe mat før til kvelds. Greit sier han, men jeg ser det på han at han har tenkt å prøve å skrike seg til mat om stund likevel (virker som han planlegger det) og ganske riktig en time etterpå ligger han rett ut og hylskriker. Blir så oppgitt.

 

Noen som har vært i samme situasjon? Hvordan løste dere det?

[Anonym bruker]

*dytt*