Er så bekymret. Den lille har det ikke så bra.

[lille frø, mor til to]

Nå er jeg 36 uker på vei og håper å gå ut svangerskapet.

Formen min er på topp og jeg er lett i kroppen.

Men de siste undersøkelsene jeg har vært på har ikke vært så oppløftende.

Den lille har hjerterytmeforstyrrelser og det høres skikkelig ekkelt ut. Hun er alt for liten og har hatt asymetrisk veksthemming i det siste. Estimert til å oppnå maks 2400g ved fødsel.

I det siste har det blitt veldig lite fostervann av en eller annen grunn.

Lurer så fælt på hva vi har i vente?

Jordmoren spurte meg om jeg har fått slappet av under svangerskapet. Orket nesten ikke svare. Hva tror hun når man har full jobb i det private, studier på si, hus, barn på 1,5 år og en mann i utlandet og karriere. I tillegg skal man holde kroppen i form.

Har jo hørt at man er ikke syk, bare gravid, så man kan jobbe og stå på.

Huff, måtte bare få det ut.

[zassy☆]

Uff lille frø, det høres ikke noe særlig ut å gå rundt med alt dette. Skjønner at du er bekymret og stresset og kanskje tenker på om du kunne gjort noe anderledes? Men det er jo nettopp det man får høre, at man kan jobbe som før, gjerne trene osv så du må ikke tenke noe mer på det. Du kan bare prøve å stresse ned nå. Hva sier legene da? Kan de ikke si noe mer før fødsel? Håper virkelig på det beste for deg og at det går bra med den lille. De er jo fryktelig flinke i dag på sykehusene, håper du får all den hjelp du trenger både nå og etter fødsel. Kanskje og forhåpentligvis går dette bare fint til tross for alt. Sender deg masse gode tanker og ønsker! Klem.

[Nille 76]

Hvorfor i alle dager har du ikke sykemeldt deg så du kan ta bedre var på kroppen og barnet?? Må da være dumt å presse seg slik når babyen ikke har det bra??

[zassy☆]

Nille76 det syntes jeg var ganske unødvendig!! Hun skriver jo at hun har følt seg i god form og lett i kroppen og har vel sikkert ikke visst om dette hele tiden. Dessuten er det vel legen som sykemelder, og ikke en selv..

[*Anna75* >Frida&Alfred<3]

Nille76, ja det var virkelig en unødvendig kommentar! HI har sikkert nok med egne tanker og bekymringer runt det om hun kunde gjort noe annerledes. Det å trene, leve sunt og prøve å leve som vanligt er jo akkurat det vi blir oppfordret til å gjøre gjennom hele svangerskapet... som at vi først må slite oss ut når vi er gravide - og sen, be om sykemelding. (Blir helt gal når jeg hør leger og jordmødrer si at graviditet ikke er en sykdom, nei, vi skjønner det allesammen, men det kan medføre sykdommer og sykdomslignende symptomer... )

 

HI, føler med deg, det var trist å høre om din lille, men tenk så flinke de er på sykehusene nå, som også Zazzy sier. Du får sikkert bra oppfølging. Har du snakket med noen lege? Det er vel ikke jordmor som skal følge opp dette..?

 

Masse, masse varme tanker fra meg og fortell gjerne hvordan det går med dere videre hvis du vill.

[Nille 76]

HI sier jo at hun ikke har fått slappet av noe selv om jordmor anbefaler det, så da ville det jo være naturlig å sykemelde seg så man får slappet litt av. Høres jo ut som et svangerskap med komplikasjoner.

 

Jo, man kan BE om sykemelding, det er bare en selv som kjenner på kroppen sin hvordan man har det.

[*Anna75* >Frida&Alfred<3]

Skjønner hva du mener Nille76, og visst kan man be om sykemelding. Jeg bare tenker sån at gjort er gjort og da det virkelig høres ut som HI gjort sitt beste, og mer en det, så er det litt viktig at hun ikke går runt med skyldfølelser og tanker om at hun skulle gjort ting annerledes... Håper hun, altså du HI, er sykemeld nå og får litt velfortjent vila.

[Nille 76]

Det var ikke vondt ment i det hele tatt. Jeg bare synes det er synd noen føler de må gå rundt som "martyrer", bite tenna sammen og gjøre ALT selv om de er gravide. Nei, graviditet er ingen sykdom, men GUUUD hvor det kan FØLES slik noenganger. Og akkurat når man er gravid, og hvertfalll om baby ikke har det helt topp så er det helt tillatt å faktisk be om en pause fra jobben. Ingen med litt omløp forventer av en gravid at en skal gjøre alt det man pleier og i tillegg gå å "ruge" ut en baby. Det er faktisk en tung jobb i seg selv å "ruge" ut disse små miraklene:)

[lille frø, mor til to]

Takk for fin støtte.

Nei det er ikke så lett å vite hvordan man best ruger frem disse små miraklene.

For på den ene siden så får man høre at det er bare å leve sunt, jobbe, trene og leve som normalt. Og når man har gjort det så ser man kanskje at det var for mye for den lille i magen. Ikke så lett å se grensen.

Det er litt vanskelig å spørre om sykemelding når man føler seg 100% pigg, og nå har jeg sommerferie.

Men ser i ettertid at jeg har jobbet alt for mye. Litt hvile hadde nok vært bra.

Jeg får oppfølging på Rikshosbitalet hver eneste uke, men der er det kun spesialister som snakker om tall og annen fakta. Så er man overlatt til seg selv med følelsene sine. Den biten er ikke så lett.

[Bonanza]

Hei. Dine innlegg har gått inn på meg, allerede fra den første ordinære ultralyden du var på. Å få beskjed om at ikke alt er helt som det skal, skaper jo en voldsom bekymring for den lille i magen, og for hva som skjer når barnet blir født. Dette har jeg opplevd selv, men uansett erfaring, så vil alle som er gravide/har vært gravide forstå noe av den frykten du opplever. Du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi at du føler at du har vært for mye på jobb, det er jo noe har fungert for deg, barnet er jo fortsatt i magen din;-))Kanskje du hadde blitt mer stresset av å gå hjemme å gruble. Det er ikke bra det heller.. Nå får du bare prøve å lade opp. Vet at det ikke er lett å senke skuldrene, men tenk på at "hjerte" er jo noe legene er urolig dyktige på å "fikse", hvis det er noe de må korrigere når barnet er født.. Lykke til med alt!

[Siripiri venter nr.3]

Jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt. Hadde det akkurat slik i forrige svangerskap. Var helt utslitt da jeg nådde termin og fødte til slutt en liten pjuskete jente med lav hjertelyd og lav fødselsvekt. Tok noen dager før hun kom seg, men nå 3 år senere er hun sunn og frisk, full av liv og energi. Jeg følte et fryktelig jobbepress under svangerskapet, tok til meg alt av kommentarer ala de som du beskriver. Bare å stå på, man er jo bare gravid, ikke syk o.s.v. I tillegg hadde jeg en fastlege som var veldig streng på sykemeldinger. Da det var tre uker igjen til permisjonsstart ba jeg faktisk om sykemelding (50% bare), men fikk høre at det ikke var noe fysisk galt med kroppen min og at hun derfor ikke kunne sykemelde.

Jeg har nå 6 uker igjen til termin med nummer tre og har ikke jobbet siden april. Har byttet fastlege (og innstilling til hva som er best for meg og babyen inni magen).

 

Jeg er sikker på at det kommer til å gå bra med babyen din. Mitt råd er å lytte til dine egne føleleser og kroppen din nå de siste ukene. Vil gjerne høre hvordan det går med deg framover. Mange klemmer!