Angrerett

[Anonym bruker]

Syns det skulle vært angrerett på valg av barnefar!!

Jeg blir bare mer sliten og irritert av å ha en initiativløs og tafatt barnefar enn om jeg ikke hadde hatt noen tror jeg!!

Han har en jobb hvor han starter tidlig og slutter send (transport),i samværsavtalen står det at han skal ha sønnen 2uker sammenhengende på sommeren,men jeg har sagt han kan slippe unna med 1uke.

Da bruker han jobben som unnskyldning og kan liksom ikke be sjefen om tilpasset arbeidstid FEM dager!! Han har sagt til guttens gudfar at han føler han ikke har råd til å ha han mer enn vanlig,noe som er bullshit for ifølge avtalen skulle han lagt tilsides for dette!!

I tillegg fant jeg ut noe igår da jeg var innom for å hente støvlene og litt til guttungen (alltid noe som glemmes),barnefar og samboeren hans skulle på spinning,noe som tilsier at de går på treningssenter og det er ikke akkurat noe jeg ville prioritert om jeg hadde knapt til mat!!

I tillegg vet jeg at de bruker unødvendig mye penger på røyk og drivstoff!!

 

Jeg blir bare så irritert over at sønnen min ikke får EN eneste hel uke med faren sin bare fordi faren er en inkompetent tosk som ikke skjønner seg på prioriteringer!!

 

Måtte bare få det ut!!

[Anonym bruker]

Slutt å irritere deg. Det sliter bare deg ut, ikke noe annet kommer ut av det. Du er langt fra alene om å slite med idiot til far.....

 

jeg sluttet å forvente, og sluttet å irritere meg for mange år siden, og det gjorde underverker for min hverdag

[Anonym bruker]

du kan ikke forandre eller styre andre. uansett hvor teite de er.

 

er han ikke intressert i sitt eget barn, så lær deg å sett pris på den ekstra tiden du får med han/henne når du slipper å dele så mye.

 

jeg har alltid tenkt "mitt barn er alltid velkommen hos meg, ALLTID. om far ønsker å ha han, så er det en bonus".

 

det hjelper.

 

for samværsavtaler kommer til å bli brutt opp igjennom, og det kommer til å såre barnet ditt mer en deg. derfor tror jeg det er ekstra viktig at du viser at du er glad for å ha barnet hos deg når slikt skjer. og når barnet ditt spør "hvorfor skal jeg ikke til pappa i dag, det er jo onsdag". så gi den samme forklaringen som far. foreksempel "han måtte jobbe, men da får jo vi ekstra mye tid sammen, det setter jeg pris på".

 

barnefar kommer ikke til å forandre seg, så det er ingen vits i å starte krig.

[Anonym bruker]

Men hvorfor lar du han f.eks. Slippe unna med en uke? La han selv finne en løsning og for å være ærlig så har ikke jeg vært borti en arbeidsgiver ennå som ikke lar meg prioritere min sønn.

 

En annen ting du fint kan fortelle han er at nå siden han har mindre samvær (minst 2 uker mindre i løpet av et år) så må bidraget økes.

[Anonym bruker]

Som det ble sagt, slutt å irritere deg over at faren ikke stiller opp for ungen. Har selv en sønn som ikke har sett snurten av faren sin på 6 mnd og jeg vet hvordan du føler det. Men det er nok irritasjon fra din side, kos deg heller med barne ditt og slutt å bruke negativ energi på å være sint på barnefar, det hjelper overhodet ikke og går bare utover deg selv og ditt barn. Du kan hvertfall prise deg heldig at han ser ungen din av og til for barnefaren til mitt barn prioriterer: jenter, stoff, stort forbruk av penger som går til søppel og spill og soving. Han bor også fortsatt hjemme hos a mor og betaler ikke en dritt for seg.

 

Så jeg har lært meg til å være rolig og egentlig bare drite i han, jeg bruker heller hverdagen min til å passe på at ungen min har det han trenger, men så har ungen min også en fantastisk stefar så han har egentlig glemt sin biologiske far etter denne lange tiden. Noe som egentlig bare er positivt, for barnefaren bryr seg ikke noe om han og har dårlig inflytelse.