hvordan...

[Anonym bruker]

klare å glemme dette som har skjedd noen minutter? Jeg får omtrent pusteanfall og det er ubehagelig.. dette er forferdelig og jeg sliter veldig med tanke på det som har skjedd....

 

hvordan klarer dere det? :/

[Anonym bruker]

Hverdagen må jo gå sin gang...og man må bare ta et valg og gi slipp på det slik at man får puste igjen. Selv måtte jeg bare slå av tv i dag....hørte historien om hun som møtte en 11-åring i vannet. "Pappa er død" hadde han sagt. Da bare brast det for meg.....

 

Så etter å ha hørt historier og sett bilder i flere dager sa det bare stopp.

 

Nå danser barna mine på rommet sitt. De har musikken på full guffe og jeg er såååå glad for livet mitt.

[Anonym bruker]

Er du rammet direkte?

Jeg har ikke problemer av noen slag. trist det som har skjedd, rystende og helt forferdelig. Men jeg er ikke redd, har ikke grått eller følt noe sorg. Hverdagen her går videre som før, det er ingen ting som er forandret for min del, jeg blir ikke noe bedre menneske, jeg blir ikke mer sosial, mer glad i de rundt meg eller varmere som person, alt dette hadde jeg nok i meg fra før av. Jeg var og er like glad i alle rundt meg som før.

Kjenner jeg bare er litt irritert over at media og alt bombaderer med disse bildene og historiene, helt greit, men MÅ feks tv2 sende på alle kanalene? Kan de ikke holde det til nyhetskanalen sin?

 

[Anonym bruker]

enig med deg 13.03! begynner å bli nok nå. jeg vet at det som har skjedde er tragisk, men jeg synes det er unødvendig å bombardere med disse horrible hisoriene. har skrudd av tv'n jeg. vil tenke på andre ting!

[Anonym bruker]

Nok nå? Hvem er du som skal bestemme når andre har fått nok?

 

Du kan velge. Du kan se på en annen kanal, du kan være ute, du kan lese en bok, du kan dra på fjellet, du kan drikke kaffe med venner og du kan gjøre tusen andre ting som ikke har noe med dette å gjøre.

Du kan selv bestemme at det er nok for deg. Og så bestemmer vi andre når det er nok for oss.

For ofrene vil det nok ikke bli nok på lenge:(

[Anonym bruker]

Har ikke noen problemer... Jeg har jobbet i Rwanda i forbindelse med genosiden der, og sett flere lik enn jeg hadde lyst til...

 

Det som er viktig for meg er hva jeg kan gjøre for dem jeg er kjennt med, for at alle vi skal ha et bedre liv... "If tomorrow never comes", "That´s what friend are for" og "The first 50 dates" sier en hel del...

[Anonym bruker]

Var 2 bekjente på øya...

Bor 1 time unna det som har skjedd... og alt er så stille her...

Ingen biler forlater omtrent nabolaget, flaggene står oppe, og folk prater om det hvor enn jeg går, radioen, tven og pcen.. Alle på facebook prater om det, hører naboene prater om det..

Og jeg frykter at det vil skje noe igjen.. Må derfor nesten sitte ved pcen/tven hvertime før å sjekke om det skjer noe..

 

Og det er plagsomt.. :/

hi

[Anonym bruker]

Tragedien er forferdelig

[Anonym bruker]

Livet må gå sin gang. Jeg har helt klart tatt det inn over meg og personer jeg kjenner til, men ikke kjenner godt er berørt.

 

For oss som ikke er direkte berørt er det rett og slett slik at livet må gå videre med sine store og små viderverdigheter.

 

Har du de samme følelsene for alle de som blir voldtatt og drept i resten av verden? TV-en viser grusomheter fra over alt på kloden daglig.

 

Om man stopper opp livet sitt pga dette, så har jo gjerningsmannen fått viljen sin.