Jente på 19 mnd som skader seg selv!

[Mamma jeg?]

Jeg har ei lita tulle på 19 mnd som har et godt temperament. Når hun blir sinna så biter eller klyper hun seg selvog hyler AU! Tror det bare er for oppmerksomhet, så vi har prøvd og over se det men det hjelper ikke. Hun biter så hardt at hun kan få bitemerker. Er litt bekymret. liker ikke dette, mulig det bare er en fase. Tidlig trassalder? Kan godt finne på og hive seg ned på gulvet og ligge der og hyle. Noen andre som har barn med samme tendenser? En typisk situvasjon kan være : om hun vil ha noe som hun ikke får og vi sier nei.

[Anonym bruker]

Jeg har en på 14mnd som gjør det samme. Får han nei, eller vi tar han vekk fra en situasjon, så hyler og skriker han, og kaster seg ned på gulvet mens han dunker hodet sitt. Hardt. Ender jo opp med at han får mer vondt pga det.

 

Jeg tror grunnen er at de følelsene de får når de ikke får viljen sin er så sterke, og de skjønner det ikke, og klarer heller ikke å si det. Så da slår de og dunker. De vet jo ikke annet. Jeg pleier å ta han opp, snakke rolig, men bestemt at han ikke alltid kan få viljen sin. Skjønner at han er lei seg og sinna, men han får jo vondt når han gjør slikt. Prøver å sette ord på følelsene hans. Om det er rett eller galt vet jeg ikke, men det hjelper liiiiitt her. Bare å overse når de er så små tror jeg ikke dfunker.

[Gjest eelis+kian ♥]

Hyling og vræling kan man overse, men jeg syns det virker litt i overkant brutalt å overse selvskading. Det er jo ikke sunt. Poenget er bare å ikke gi seg. Hvis hun spør etter f.eks. is og får nei, og så begynner å bite seg selv, kan dere ta henne opp og forklare henne at hun ikke kan få det som hun vil hele tiden, men det nytter ikke å bite seg selv (og hun forstår mer enn dere tror! :-) ) - men ikke gi etter. Har dere sagt nei, så betyr det nei, men dere må gi henne verktøy hun kan bruke for å formidle hva hun føler på en sunnere måte. Det er lov å være sint og frustrert, men man skal ikke la det gå ut over seg selv eller andre.

 

Og ja, hun er nok inne i en periode med trass. Du får trøste deg med at det går over :-)

[Gråsonen]

Heihei! Sønnen min er en "dunker" også. Det er visst store ting som skjer med fysiologisk med hjernen fra 1 år og frem til 2 års alderen. Da kan slike ting som "selvskading" komme opp. Det er litt feil å kalle det selvskading selv om det er slik det ser ut for oss.

Det er rett å slett bare en reaksjon på sinne. De er i startfasen av å utvikle sinnet og hva det er og gjør med dem.

 

Har du noen gang selv kjent på følelsen når sinnet koker og du ikke vet hva du skal ta deg til så du står nærmest å rister ? Det kan sammenlignes på en måte.

 

Jeg pleier å la han få dunke hodet sitt og når han er ferdig med det så setter jeg meg ned ved siden av han og trøster han litt så han roer seg ned. De må få lov til å bli kjent med sinnet sitt og det skal helst ikke avbrytes i og med at det er en normal reaksjon ifh til alder. Fortsetter selvskadingen utover så skal det selvfølgelig taes tak i.

Når ungen kommer i trass alderen vil du nok oppleve at å avbryte sinneutbruddet kan gjøre barnet enda mer frustrert. Dette er jo energi som må ut på en måte. Når de er eldre kan det være lurt å følge barnet til rommet og spørre om mamma skal sitte der eller om de vil at mamma skal ut. Som regel så forteller de at mamma må ut, men kommer listende ut for å se etter deg så fort du lukker døren. Da er det fint å kunne få litt trøst av mamma. Det er mye andrenalin som skilles ut og noen store barn trenger hjelp med å roe seg ned.

 

[Mamma jeg?]

Tusen takk for mange fornuftige svar, nå ble jeg mye klokere. Er bare så frustrerende og se på at lille snuppa mi "skader seg selv" Skal prøve og forklare litt mer at hun ikke kan gjøre som hun vil og prøve og trøste. Har liksom prøvd og være bevist på at hun ikke skal få grine seg til ting!