Var mannen din deltagende under graviditet?

[Anonym bruker]

Følte/føler du at mannan din var/er "like" ivrig under graviditetetn som du er? Har han lyst til å vite ALT du vet under ultralyder osv og blir han med til slike avtaler? Hvordan opplevde/opplever du din kjære når dere ventet barn?

 

[Anonym bruker]

Min var veldig deltagende. Hadde flere "pappa-bøker" han leste mens jeg var gravid. Også veldig opptatt av hvordan babyen utviklet seg uke for uke. Var med på alle ultralyder. Hadde nok ikke fått lov å dra på ul uten han

[Anonym bruker]

Nei...han hørte liksom etter hvis jeg fortalte ting, men syns nok ikke det var så superspennende. Han gleda seg til vanlig UL og 3D ul, og til han ble født, syns det var gøy å kjenne bevegelser osv..men langt ifra like engasjert som meg. Hehe..tror det er ganske vanlig, de klarer nok ikke forholde seg til det på samme måte som oss.

[Anonym bruker]

Med nr 1 var han klin idiot. Han jobbet kvelden så han ble med på ALLE kontroller, til slutt måtte jeg lyve om hvor jeg skulle bare for å få snakke med legen om "intime" ting.. Han leste svangerskapsboka fra perm til perm og husket hver minste detalj som sto der. Da barnet ble født dyttet han meg unna så fort han kom fra jobb (jobbet da dagtid), og om han kunne ammet barnet hadde han gladelig gjort det.. Slitsomt, men veldig koselig at han var så tilstedeværende.

 

Med nr 2 var han mer lunken og ganske uinteressert i svangerskapet. Rørte ikke pappa-delen i svangerskapsboka engang. Først da barnet var 8 måneder, og han hadde fått tilsnakk av helsesøster pga mangel på deltagelse, da tok han seg sammen.

 

Med nr 3 var han så interessert at han flyttet da testen ble positiv. Var uinteressert og fraværende gjennom hele svangerskapet, og er det ennå. Babyen er nå 7 måneder, og ser faren kanskje annenhver måned i 2-3 timer..

[Anonym bruker]

Han var ikke like ivrig, men det skulle godt gjøres (, men han brydde seg lite. Han brydde seg lite etter at barnet kom og i dag er vi skilt.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si ivrig, men interessert var han jo. Jeg tror vi damer også har et ansvar for å sile ut hvilken informasjon som er viktig og ikke og ikke prakke på dem en drøss med bøker og informasjon om den minste lille bevegelse avkommet gjør. Ja, de kan godt få vite at det finnes pappabøker, men ikke bli skuffa om de ikke leser dem.

 

Jeg foretrakk å gå til kontroller hos jordmor alene, så dit hadde han ikke fått bli med uansett. Han var såklart med på ultralyd og under fødselen.

 

Mannen min er en fantastisk pappa som er engasjert i sønnen sin, men det var først da han ble født at han konkret fikk et lite menneske å forholde seg til. Når man ikke selv kjenner babyen som vokser i magen så er det antagelig for veldig mange vanskelig å engasjere seg så voldsomt.

 

 

[Anonym bruker]

Han var med på ul og hørte etter når jeg fortalte om størrelse på baby den uken osv. Sånn passe interessert altså!

[Anonym bruker]

Han var aldri med på kontroller bortsett fra UL, noe jeg syntes var heelt greit. Ikke veldig interessert i utvikling av fosteret og babybøker heller. Helt greit det også egentlig. Var veldig flink under fødsel og er i dag verdens beste pappa.

[Anonym bruker]

Nei han var ikke det, dessverre. Ikke den dag i dag heller..

[Anonym bruker]

Nei, takk og lov har jeg ikke en mann som bosetter seg i min kropp bare fordi jeg er gravid. Det ønsker jeg ikke. Er nok at jeg allerede har en "leieboer" som opptar kroppen min.

 

Ser heller ikke noe poeng i at han skal ta fri fra jobben for å få førstehåndsinformasjon om blodtrykket mitt...

 

Ultralyd er han selvsagt med på.

 

Men han er svært deltagende på det praktiske området, som jeg har stort behov for. Har slitt med ekstrem kvalme og store bekkenproblemer, så han må ta mesteparten av hus og unger i nærmere 40 uker...

 

Er kjempefornøyd med mannen min!

[Anonym bruker]

Han var vel ikke akkurat superengasjert:) Han hørte på hva jeg fortalte, var med på ultralyd og sa "hmmm, ja, den var kjempefin" når jeg viste ting jeg hadde kjøpt til babyen. Han vasket hus og klær, lagde middag og handlet siden jeg var helt utslått av hypermesis, men spurte sjelden hvordan knøttet hadde det, og leste sjelden i pappaboka si.

 

MEN under fødselen var han strålende! Og nå han endelig fikk underet i armene, ble han totalt og fullstendig forelsket:) Han har vært en flott og deltakende pappa helt fra første sekund babyen(e) var ute. Tror kanskje det blir litt for abstrakt for noen menn. De kjenner det ikke på kroppen på samme måte som vi som er så heldige å bære dem frem, og det blir kanskje ikke "virkelig" for de før de ser fysisk at det faktisk er et lite menneske.

[Anonym bruker]

Enig med hun over her... min mann var på akkuratt samme måte.