Bonusbarn-feil. Drittunge ja

[Anonym bruker]

kort fortalt:

Far- rolig mann med holdning på at alt ordner seg ellers ordner andre for han.

Meg- førevar holdning-tenker langsiktig.

 

far har ei datter fra før som jeg bare missliker så til de grader. For snart 3 år siden gjorde jeg min største tabbe. Nemmelig å få barn med han. Ikke nok med bare en unge men to. Angrer overhodet ikke barn men valg av far pga BAGASJEN.

Stedatter som jeg omtaler henne som- er snart 9 år og den mest utspekulerte ungen jeg vet om.

At hun blir sjalu på søskene kan jeg forstå- helt normalt og det har virkelig jobbest med å ikke utelate henne på NOEN områder eller at hun skal oppleve forskjellsbehandling. Men takken er en unge som lyver om jeg og faren slår henne, stjeler dåpstingene til fellesbarn, lommeboka mi under madrassen hennes, lyver konstant om idiotiske ting, sier selv at hun gjør alt for å ødelegge mellom meg og faren- dette fordi jeg alltid avslører henne. ( og tro meg når det gjelder å ha prøvd ukelønn, masse ros, oppfølging, mine penger som betaler alt fra mat på bordet til matboksen på skolen) osv.

Jeg gruer meg til vi skal ha henne under taket..

Til hennes forsvar så har hun aldri " lært" å dele med andre ( selv om hun gjør det på skolen og da hun gikk i barnehagen) men bruke halvsøskenes ting forventer hun.

Hun har alltid blitt behandlet med silkehansker av biomor og far. Konsekvenser har hun først fått da jeg kom inn i bildet ( hun var 3 år og nå er hun 9)

Er så jævla lei av å høre at barn ikke kan klandres og at det er foreldrenes skyld.

FEIL sier jeg. Akkurat den jenta er grunnen til at jeg vurdere å kaste ut fellesbarnas far bare for at jeg skal slippe tryne på den ungen.

Slem mot fellesbarn er hun også. De er 2.5 år og 10 mnd. Dytter min eldste ned trappa flere ganger, stenger han inne på rommet, skremmer han med ting og i går smalt hun badøra igjen mens dattern min påm 10 mnd hadde fingrene sine der. Drittungen sto og lo og sa : dere har bare godt av det.

Hadde så trang til å jule opp den ungen. Utrolig at jeg ikke gjorde faktisk.

Faren er tafatt av handling og tror at det hjelper å snakke med henne rolig og fattet... ja, vel...hvorfor blir hun bare mer ufordragelig ?

Så dette har jeg nå tatt et valg av- mulig noen vil hate meg men det tåler jeg virkelig.

 

far må nå selv gjøre alt vedr henne:

Handle klær og utstyr, se til at noen passer henne etter skoletid da hun ikke har sfo plass. ( med meg får hun ikke være), skjerme henne diskre fra de minste, forhandle med biomor..ja, alt som jeg før har gjort. Klarer han ikek dette så åker de to ut... fellesbarn reagerer hver gang hun kommer i hus. de føler det på meg men også den smerten hun serverer dem...

 

SÅ: hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Jeg støtter deg i å la faren håntere alt med barnet sitt selv.

Min mann har tatt seg av alt med sine barn selv, helt i fra vi flyttet sammen.

Hadde mine stebarn behandlet sine yngre søsken på en slik måte som du beskriver uten at faren tok tak i saken, så hadde faren fått ha samvær med barna sine andre steder enn i hjemmet vår.

Valge ville da ha vert for far, å fortsatt bo sammen med felles familien eller å flytte ut og kun ha samvær med alle barna.

 

Og da ville jeg nok passet på at han hadde samværet med fellesbarna til andre tider enn særkullsbarna.

[2grommeunger]

takk for støtte. det var faktisk godt å få det uten en lang moralpreken

Jeg har snakket med han om at eneste muligheten vi har for å fortsette å bo sammen er at han reduserer samvær med sin datter til det minimale ( en dag i uka og annenhver helg- da skulle jeg klart å holde meg også) men jeg har ingen rett til å be han om det og når han selv faktisk lar meg kaste han ut og rive opp hverdagen til de små , ja, da viser han meg tydelig hvor hans prioriteringer står... det sårer meg samtidig som jeg jo forstår han. Alle tre er jo hans...

Men jeg beskytter mine små og setter mine egene behov til side... Blir tøft å bli alene men mange andre har klart det så da gjør jeg det også..

 

Går det fint for deg at mannen din oppdrar alene hans barn i deres hjem ?

[Anonym bruker]

Ja det fungerer helt fint at han har oppfølgingen av sine barn.

Han står opp med dei og får dei på skulebussen, jeg tar det bare om det kommer noe i veien. Han går på alle foreldremøter og skolefester og avsluttninger. Jeg var en gang på klassefest, når mor lå på sykehus og far var på jobb.

Det skal være sagt at barna hans er snille og omgjengelige og tåler å bli snakket til. Hjelper til når dei får beskjed om det.

 

Siden vi har mine, dine og våre har vi jo laget en arbeidsfordeling som fungerer for oss. Jeg har mer enn nok med å gå på alle foreldremøter og skoleavsluttninger og klassefester med mine barn fra før. Barna går på ulike skoler, som ligger 20 min med bil i mellom skolene og vi bor ca. mitt i mellom skolene.

 

Våre felles barn blir det den som har tid til det som går.

[mia_mia]

Jeg betviler ikke at barnet du omtaler som en "drittunge" helt sikkert kan være det tilder, og at hun helt sikkert er det hjemme hos dere. Som du selv sier er du lettet over å ikke få noen moralpreken, så det skal du ikke få :-) Men (ja, det er et men):

 

1) vet faren at du tenker slik? ser han på problemene dine med datteren som reelle, eller tror han at det bare er mas og "dramatikk"?

 

2) forstår faren og denne situasjonen er uholdbar for deg?

 

(hvis du ikke har kommunisert disse tingene tydelig nok, burde det holde å argumentere med at de to minste barna ikke kan ha det sånn!)

 

Har far forsøkt å snakke med datteren og med barnets mor? Moren er vel ikke interessert i at barnet skal oppføre seg slik du beskriver? Har faren sagt tydelig i fra til jenta at hun ikke kan oppføre seg slik noe sted? Jeg tror det er viktig å snakke med jenta, og spørre hvorfor hun oppfører seg dårlig og hva hun vil oppnå. Hvis hun sier at hun vil ødelegge forholdet deres, må dere komme til bunns i hvorfor. Å bare ignorere henne og overlate alt til far høres ut som en løsning som vil gå mye utover deg.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uansvarlige foreldre! Hadde min 10 åring gjort noe sånt mot en baby og svart sånn etterpå, hadde der vært total krise hos oss. Det er faktisk så fjernt at jeg anser det for umulig.

Store barn som er slemme med babyer er skremmende, de kan jo være direkte farlige. Får frysninger nedover ryggen.

[2grommeunger]

Hei.

 

Ja, da jeg har mange ganger forklart faren at jeg føler det slik... han var lenge blind og særlig når det kom kritikk fra meg om hvordan hun var/er.

Men det snudde fort da faktisk noen naboer kom løpende og fortalte hva hun hadde sagt til deres barn om å ødelegge for dets barns foreldre. Hun hadde detaljert forklart deres gutt hva han kunne gjøre mot fellesbarnet i deres hus... moren var helt sjokkert.

Vi har sammen og hver for oss satt oss ned med henne for å finne ut av årsaken... svaret er at når hun ikke har det bra så skal ikke andre ha det bra... hun nevner også at hun er sjalu på meg- årsaken er at jeg har så mange venner og alle stoler på meg...-dette hadde hun lagt merke til. Har forsøkt å veilede og forklare hva hennes adferd faktisk bidrar til i neg retning men hun vil IKKE snu om som hun sier. Hun hadde et IMAGE å ivareta...

Skummelt når en unge kan bruke slike ord- og hun kunne virkelig forklare hva det betydde.

I dette tilfellet så er moren av samme vesen som barnet. Hele verden dreier seg om dem og de som kommer i veien ryddes vekk.

Nå skal det sies at etter at jeg skrev inn her så har det skjedd ting i heimen.

Jeg bor alene med felles barn og har ansvaret for dem.

faren har kommet gråtende og bedt om hjelp og tilgivelse for nå når jeg ikke var der lengre så kom sannheten om hans datter tydligere frem... han sliter med tanken om å overlate henne helt til moren og la henne bli like ------ eller rope høyt til helsevesenet.

Men uansett hva han gjør så er vår tid forbi...- han slapp bomben med å si høyt til barnet at han stolte mer på henne enn meg...

[2grommeunger]

ja da forstår du kanskje hvorfor jeg ikke takler å ha henne i mitt hus... å hele tiden overvåke hvert skritt hun tar i retning mot mine barn...ble så sjukt til slutt at jeg fikk byttet på mine jobbvakter slik faren ikke var alene med alle tre... for han fulgte virkelig ikke med... jeg har gitt beskjed til barnevernet og de på famailievernkontoret vet alt til minste detalj- faren og biomor har brukt samme konsulent. Heldigvis så fikk jeg mye back up derfra på mine handlinger...