Gå til innhold

Trass - gi etter eller kjøre gjennom slik jeg vil ha det?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en gutt som blir tre år neste måned. Fram til han var to og et halvt var han verdens skjønneste på alle mulige måter. Han har vært tidlig ute med det meste fysisk og pratet også tidlig. Han har en tre og et halvt år eldre bror som han ser opp til og det virker ofte som om han tror han er mist fem år. Han er stor av vekst og frempå på alle måter slik at de fleste tror han er i alle fall fire.

 

I det siste har han blitt forferdelig trassig. Han skriker og sutrer og klager så jeg aldeles holder på å klikke. Han nekter å kle på seg, nekter å gå med bleie, nekter å gå på do, nekter å kle av seg, nekter å sitte ved bordet når vi skal spise, han slår på TV når jeg slår av osv osv.

 

Når han ikke får viljen sin blir han forferdelig sint, hyler, skriker og sparker. Dette skjer for den minste ting. Nå nettopp f.eks skulle han ha en pære. Ok, men jeg skal bare dele den opp først. Nei, nei, nei, han skulle ikke ha noen oppdelt pære. Men det var en voldsomt stor pære som faktisk er ganske vanskelig å spise, selv for en voksen. Jeg prøvde å vise han det og forklare at det nok var en god idé å dele den. Men neida, han skulle ha hele. Han fikk det og endte opp med å bare skrape skallet av litt her og der med tennene. Nå tenker jeg, skulle jeg bare holdt på mitt og delt pæren? Jeg orket ikke tanken på hysteriet nå, det var derfor han fikk den hel. Og om jeg hadde delt den så hadde han vel blitt så sint at han ikke ville hatt pære i det hele tatt. Eller skulle jeg bare nektet han pære hvis han ikke ville ha den delt? Jeg aner ikke.

 

Merker jeg ofte gir etter fordi jeg ikke orker bråket hans. Men det gjør det vel ikke noe bedre? Det går vel ikke over av den grunn? Jeg prøver å finne løsninger på ting jeg vet det kommer til å bli bråk av. F.eks å lure på han klær og sko mens han holder på med noe annet. Strengt tatt burde han jo kledd på seg selv? Han kan jo det, men da blir det hyling igjen og timene går.

 

Går dette over? Bør jeg være streng og stå på mitt? Gjør jeg meg selv en bjørnetjeneste når jeg gir etter (eks han får pæren eller får lov til å se på TV selv om jeg egentlig har sagt at det er nok)? Andre som har erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her blir det å velge sine kamper med omhu. Det var f.eks ikke viktig å dele opp den pæra, det er en pære, og du hadde vist han at det var vanskelig, han ville likevel ha den hel. Antageligvis fordi storebror får spise den hel, eller rett og slett for å vise at han er stor gutt. Unger gjør som du gjør, ikke som du sier. Spiser du pæra hel? Ja, da vil nok han gjøre det også. Og som regel vil jeg si at et barn er et barn og en voksen er en voksen, men igjen, midt i slike store trassperioder er det viktig å velge sine kamper.

 

Når det gjelder trass ved større ting, som å sitte ved bordet, kle på seg, av seg, høre etter når tv'n skal av osv syns jeg ikke du skal gi deg! Dette er ting som vil gjelde for alle, og han skal ikke få unntak der bare fordi han blir sint.

 

Trass er tøying av grenser, og det vil komme en eller 2 perioder i stort sett alle aldere.. Når det står på som værst og du har mest lyst til å sende bort ungen en mnd eller 2, husk at det stort sett er de trygge ungene som trasser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sagt at da ble det ingen pære! Samme med sutring og tull, det aksepteres ikke! Man har lov å være lei seg om man har vondt eller har blitt såret på noe vis. Ellers er sutrete barn det verste jeg ser!

 

Mange som syns jeg er streng, men har lite diskusjoner i hjemmet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke laget en kamp ut av en pære. Hvis han får problemer med å spise pære er det hans dilemma som han får finne ut av selv. Det er ikke gøy å være 3 år og bli fortalt hvordan alt skal være og ikke få finne ut av noe selv. I den situasjonen ville jeg sagt feks "Det kan være vanskelig å spise pære hvis vi ikke deler den. Du får si ifra hvis du ombestemmer deg" så får han gjøre sine egne erfaringer.

 

Generelt kan det sikkert være lurt å la han få litt større mulighet til å bestemme enkle ting selv, feks sånn som med den pæra. Kanskje han kan få velge mellom 2 ulike plagg å kle på seg og så får han feks 10 min til å fikse det selv, hvis ikke gir du beskjed om at du må hjelpe han. Osv

 

Trass er et uttrykk for at barna ønsker å få til/få lov til mer enn de allerede gjør fordi de føler de er klare for det. Men de kjenner ikke alltid egne begrensninger og det kan være lurt å la de få lov til å erfare noen av disse begrensningene selv av og til.

 

Ellers bruker vi også mye avledning og liknende i vanskelig situasjoner. Tv, snakke om noe interessant, gjøre en lek at av det, konkurrere om hvem som er først av mamma og poden osv. "Førstemann til å ..." pleier å fungere i den alderen. Det er bare å koble inn kreativiteten og sette seg inn på hans nivå hva han kan finne interessant!

 

Min erfaring er at foreldre som "kjører gjennom" veldig ofte, får enten veldig lydige barn (kuet) eller barn som blir enda mer trassete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 tips. nr1: Fordi det er så viktig i den alderen å føle at du bestemmer over deg selv, spør jeg alltid før jeg gjør noe. Mest for syns skyld, om du skjønner. F eks med pæra: Vil du at jeg skal dele den for deg? Om de ikke vil, er det vel ikke noen big-deal om de vil slite med den store pæra, og selv komme fram til at det kanskje er lurt å dele den allikevel.

Tips nr2: Avledning funker fint i den alderen, når det er noe de henger seg opp i. De klarer ikke å stå i konflikter i den alderen, og forstår ikke logikk.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ops,-så ikke at jeg kom med omtrent det samme som forrige anonym...jaja et godt råd kan vel ikke gjentas for ofte hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for konstruktive innspill!

 

Jeg hater også sutring og har ikke hatt noen problemer med det så langt, det er derfor jeg blir så fortvilet når jeg plutselig har fått verdens største sutreunge.

 

Han er fryktelig sta og bestemt den gutten og det fungerer for eksempel ikke lenger å gi han valg når han skal kle på seg.

 

Når det gjelder å sitte med bordet, pleier jeg å hente han tilbake hver gang han stikker av til han til slutt sitter der, men må innrømme at jeg en sjelden gang ikke orker fordi jeg er sliten, sulten og vil spise uten bråk. Da angrer jeg alltid fordi jeg tenker at jeg er inkonsekvent og ødelegger alt for meg selv...

 

Avledning virker til en viss grad.

 

Hilsen sliten mor som snart skal spise med unge, sinte... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange bra tips her:)

Jeg ville bare si hvordan vi gjorde det med matbordet. Føler vi gjør motsatt av alle andre?! Ihvertfall: når de har tullet seg med bordet og ikke har villet sitte fint, så har vi tatt de vekk. Sender de inn i stuen, og der får de fint være til de kan oppføre seg, og sitte fint. Om de sutrer/skriker, så får de også pent gå inn i stuen å være der til de er ferdig.

Nå har vi grind inn til kjøkkenet, så de kommer seg ikke inn før vi slipper de inn da. Kanskje ikke så lett om de kommer inn igjen selv.

 

Det har ihvertfall funket fint her, og nå skjer det max 1 gang i mnd at en av de må forlate bordet under felles måltid:) De er 4 og 2,5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...