Finnes her andre som opplever at barnefar forteller tenåringer om bidraget, slik at det skaper krangler mellom barn og mor?

[Anonym bruker]

Vi har IGJEN hatt en slik diskusjon her hjemme, tenåringen og jeg. Tenåringen mener det er mye, og at hn har "rett" på bidraget, eller å bestemme hva hn trenger(moteklær, kontantkort, lommepenger og det som verre er). Tenker jo ikke mat, hus, strøm, forsikring og alt det der.

 

Og det hele bunner i en far som ikke vet hva bidraget skal dekke, men som ikke står i veien for å fortelle barnet om summen og er drittsur for å måtte betale bidrag.

 

For meg er dette helt fortvilende. Nå har jeg skrevet ut det som står på NAV sine sider angående bidrag, og tenkte tenåringen skulle få dette.

 

Ungen har jo heller ikke noe med min økonomi å gjøre, men har sett brevet far har(far viste hn det) om hva summen er. Så nå krangler vi igjen......

 

Hvordan stoppe de diskusjonene på en OK måte?

[Anonym bruker]

Dette er da ikke noe barn skal legge seg oppi! Du får bare avslutte det hele med, når du er 18 og tjener egne penger, bestemmer du. Frem til da bestemmer mor!

[Anonym bruker]

Du får si til tenåringen at han/hun kan gjerne få hele bidraget og en sum fra deg, men da må han/hun også betale litt i husleie, dele på mat og strøm, betale for egen transport, kjøpe klær, sminke, kontantkort, skolesaker, bursdagsgaver osv. Kort og godt: Han / Hun må betale alt selv.

 

Da tenker jeg at pipa får en annen lyd.

[Anonym bruker]

Da får du legge frem et budget på hva det koster å bo og leve. Finn frem alle dine relevante utgifter. Del det på antall personer i husholdningen. Tenker at tenåringens andel blir mer en hva far birdag med. Om der er kr i overskudd etter faste leveomkostninger er betalt kan h*n får resten til å dekke egne klær osv.

 

Tenker at denne løsning ikke er tilfredsstillende for tenåringen.

 

Synes godt en tenåring kan få greie på hva som trengs for å leve og hvor mye som faktisk går til ingenting.

 

Trassigt at far lager slikke problemer.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Sett deg ned med tenåringen og gå gjennom alle faste inntekter for familien: fra husleie, strøm, forsikringer, månedskort, medlemskontingenter, telefonregninger, mat, lommepenger, klær osv. Hvis du kjører h*n mye til/fra aktiviteter ta også med bilutgifter med bensin, reparasjoner og årlige utgifter og evt nedbetaling av lån.

 

Deretter sier du at du ikke har regnet med gaver og ferie, skoleturer, nye telefoner, spill, sportsutstyr, møbler etc., etc., etc....

 

La h*n få se hva det faktisk koster - og at pappaen ikke har noe å klage på. Tror ikke du kommer noen vei med å argumentere løst om "alle utgifter". Hvis du orker å sette opp et ordentlig regnskap på dette og så et som bare går på h*n så vil det komme klart frem at pappa trolig ikke betaler for mye.

 

Jeg vokste opp med en far som var slik, men jeg hadde fått så mye innblikk i min og mammas økonomi at jeg ikke kjøpte argumentene hans. Har imidlertid sett samme argument fra fedrene til flere av mine venninner - og barna tror dem, disse fedre er som regel veldig overbevisende i sine argumenter.... Jeg tror harde fakta er det eneste som hjelper. Ikke krangle med h*n, det vil bare bekrefte for h*n at det pappa sier er sant - at du får for mye og er desperat på å holde på pengene og at dette går ut over stakkars pappas økonomi....

For en tenåring virker beløpet i seg selv sikkert som en formue, selv om det er Nav som har satt satsen, og med en pappa som argumenterer som han gjør så vil barnet trolig føle at du "stjeler" penger som h*n skulle hatt....

 

Sett opp et regnskap, trenger jo ikke være helt på kronen, men ca. Når du har det så sier du bare rolig at tenåringen kan få se noe, og så setter du deg ned med h*n og går gjennom alt. Tror det er det eneste som nytter når det har gått så langt, desverre....

[Anonym bruker]

Ta frem sifo sitt standardbudsjett. Det viser hva man må regne med av utgifter med et moderat forbruk.

[Anonym bruker]

la tenåringen få bidraget på dt premisset at han bidrar i husleie mat og strøm dekker egne utgifter til buss klær sminke tamponger osv.

[Anonym bruker]

Poenget mitt er at en tenåring har ikke noe med budsjettet til foreldrene å gjøre. Det skulle ikke være annerledes, selv om jeg er alene?

 

Jeg skal ikke måtte bevise hva noe som helst koster, for det er mitt. Et barn i en familie med begge foreldrene har da ingen rett til full oversikt, selv om kravene om mye rart kommer?

 

Og jeg vet hva neste argumentet til tenåringen blir da. At jeg bruker noe av mine penger på meg selv. I tenåringens øyne går det ikke an når jeg mottar bidrag. Så da er vi ikke lenger, selv med et fullstendig budsjett.

 

Ja, jeg vet dette er litt spesielt, men sånn er nå min tenåring laget. Og har vel litt etter sin far, som faktisk kan gjøre slikt mot sitt barn.

 

HI

[Anonym bruker]

Får denne tenåringen hele bidraget, så ser jeg ikke en krone av det, men har fortsatt en tenåring som har lovlig rett til å bli forsørget av meg.....

 

HI

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Det var akkurat det jeg skulle foreslå, 16:08

[Anonym bruker]

Ja, nn 16:27. det er vel det NAV har basert kostnadene på? Og det er det jeg har skrevet ut.

 

Faktisk er underholdkostnadene for en tenåring over 15 der 5060 kr måneden. Det er dette de bruker til å fastsette bidrag. At far betaler større deler av dette enn jeg gjør, har jo med inntektene og ulikhetene der å gjøre. Ikke noe jeg har bestemt.

[Anonym bruker]

Det var jeg som rådet deg til å vise tenåringen budsjettet...

 

Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men når far har dratt det så langt som det har kommet kan det hende det er eneste måten du får tenåringen til å forstå. H*n er tydeligvis "hjernevasket" av far, og sikkert i full opposisjon til deg som har hovedansvar, uansett hva du sier eller gjør. Far er nok den "snille" her som tross alt sier at tenåringen skal få masse penger hver måned - du blir heksa som sier nei.

 

Hvis du insisterer på å ikke gi tenåringen innblikk i budsjettet så er det vel rett og slett å si nei, og at det er du som bestemmer og ikke vil ha denne krangelen mer. Eller prøve med sånne generelle budsjett over levekostnader som noen nevnte et sted her.

Kan jo gå ut fra et sånn standardskjema, dele utgiftene på tenåringen på to og trekke dette fra bidraget fra far. La h*n få resten med klar beskjed om at heretter dekker du ikke sko, klær osv. osv. Ha det som prøveordning tre måneder og se om det fungerer.

 

Kan det være en mulighet å snakke med far, få ham til å forstå at dere må være enige overfor tenåringen, kjøre samlet front?

 

Ikke lett det der, men lykke til uansett hva du velger å gjøre