Anonym bruker Skrevet 16. juli 2011 #1 Skrevet 16. juli 2011 Har ofte tenkt det at dersom det ikke var for ungen vår (på 1 år), tror jeg ikke vi hadde vært sammen lengre. Flere ?
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2011 #3 Skrevet 16. juli 2011 Jupp, vi ville vært sammen. Og vi ville mest sannsynlig bodd i Japan, Italia eller Irland... Men ungene blir jo stor en gang etterhvert, så.. :]
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2011 #4 Skrevet 16. juli 2011 Ja, det har vi uten den minste tvil! Tror vi hadde kommet til å ha et bedre forhold enn vi har med barn. Nå går mye av tiden til barna våre og ikke så mye til hverandre, men vi det forstår vi begge to at det blir en periode av livet, så vi går ikke rundt å bekymrer oss for forholdet likevel.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2011 #5 Skrevet 16. juli 2011 Nei,det hadde vi ikke vært.Da hadde jeg gått fra ham for 5-6 år siden.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2011 #6 Skrevet 16. juli 2011 Nei, vi hadde ikke vært sammen hvis ikke det var for ungene.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2011 #7 Skrevet 16. juli 2011 Vi var sammen i 15 år før vi fikk barn så vi hadde nok vært sammen uansett ja!!
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #11 Skrevet 17. juli 2011 nei.. faktisk ikke. han er snill..men så alt for glad i dataen.. Tenker ukentlig på å gå.. men så ser jeg hor glad gutta er i pappaen sin, så da får jeg bli da.. Men jeg tror han hadde tilvbrakt mer tid sammen med ungene som helgepappa..
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #12 Skrevet 17. juli 2011 Nei. Kun sammen pga ungene. Ville aldri klart å overlat ungene til han på pappasamvær, han passer ikke godt nok på de.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #13 Skrevet 17. juli 2011 Nei, jeg kunne ikke ha levd et harmløst liv. Hadde han ikke villet h unger med meg hadde jeg funnet en annen mann. Vi er ikke sammen pga ungene, men om vi ikke hadde hatt unger hadde jeg funnet meg en annen mann. Om det hadde vært feil på han, så hadde vi nok adoptert.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #14 Skrevet 17. juli 2011 nei, hadde vært over og ut for lenge siden. men klarer ikke tanken på å være uten sønnen min i helger, ferier osv. så jeg får vel bare bli.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #15 Skrevet 17. juli 2011 Jeg fikk vite både det ene og det andre etter ungen ble født, og da var det hun som veide tyngst i forholdet, så jeg ville fortsette. Hadde hun ikke kommet til, så hadde jeg forlatt ham, for jeg er en person som virkelig hater å bli ydmyket og holdt for narr. Vi har det bra nå, men nei. Vi hadde ikke vært sammen.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #16 Skrevet 17. juli 2011 Det tror jeg så absolutt:) Tror ikke jeg hadde klart å bli i et forhold om det kun var for ungenes del..
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #18 Skrevet 17. juli 2011 Forholdet vårt var såpass ustabilt da barnet vårt var 1-2 år, forandringen fra å være to stykker i 6 år til å bli tre var veldig stor, så jeg tror ikke vi hadde vært sammen om vi ikke hadde hatt datteren vår. Hadde ikke jeg blitt gravid midt i studiene, så hadde jeg nok bodd i en større by og jobbet med noe spennende og relatert til utdannelsen min, barnløs, med en årslønn opp mot en mill.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #19 Skrevet 17. juli 2011 Ups, glemte å skrive at vi har et flott forhold nå, elsker ham virkelig og han er en flott far og mann! Men for 8-9 år siden var vi ute på en vippepinne, og hadde det ikke vært for datteren vår, hadde det nok blitt slutt da!
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #20 Skrevet 17. juli 2011 Vi har vært sammen i 12 år, 4 år av disse har vi hatt barn. Vi hadde vært sammen fremdeles uten at det var barna som holdt oss sammen. Hadde han derimot ikke ønsket barn hadde jeg dumpet han. Men det var noe jeg undersøkte veldig tidlig i forholdet. Selv nr jeg var 18 kunne jeg ikke innledet et forhold til en barn som var usikker på om han ville ha barn.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #21 Skrevet 17. juli 2011 Vi har ikke barn sammen, er noen uker på vei med den første nå. Og det har tatt oss over 2 år å bli gravide. Vi ville nok fortsatt vært sammen uansett..
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2011 #22 Skrevet 17. juli 2011 Absolutt! Med fare for å virke helt i drømmeland, men jeg ventet med å bli gravid til jeg var helt sikker (så sikker som man kan bli da) på at jeg fant mannen jeg elsker og som har samme følelser for meg. Måtte vente lenge, men det var vel verdt det Nå er tassen på vei og vi gleder oss til å starte en ny epoke sammen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå