Dere som har vært sammen med samme mann i 6-7 år...

[Anonym bruker]

Er forholdet bare lykken hele tiden? Eller går det opp og ned?

Er noen "daler" dypere enn andre?

[Anonym bruker]

Vi har vel et stabilt forhold. Men det er ikke lykke hele tiden, der er nå vi er på en topp. Noen ganger er vi nede i dalen også og ja, noe daler er såklart vanskeligere å komme seg opp av enn andre.

 

Vi er nok ikke forelsket lenger, men vi er partnere og stort sett bestevenner.

[Anonym bruker]

Det går selvsagt opp og ned, men vi har det generelt veldig bra sammen og jeg vil påstå at vi er lykkelige. Hvertfall er jeg det og mannen sier også at han er det..

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 15 år og det er stort sett bare lykke her. Vi er også hverandres bestevenner så det er ikke så mye å bli uenig om. Har mye samme interesser, blant annet sex. Vi er nok mer samstemte nå enn for 10 år siden. Vi ble sammen veldig unge da..

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart 6 år:) Selvagt går ting opp og ned:) Men stortsett er alt bare supert:) Jeg har funnet drømme mannen min:) Kan virkelig se for meg et liv sammen med han:)

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 7 år og har et stabilt og godt forhold. Men vi har et problem og det er sex. Ingen av oss har den største lysten i verden. Sambo er fornøyd med en gang annenhver uke f.eks. Problemet mitt er at jo oftere vi har sex, jo mer lyst får jeg. Og når vi har sex så sjeldent, mister jeg lysten og orker ikke når han en sjelden gang vil. Det er så teit. Man skulle tro det bare var å ha sex oftere, men nei. Og når det blir lengre perioder uten, havner vi gjerne nede i en dal, som du sier... Og noen av dem er ikke like lette å komme opp av, nei.

[Anonym bruker]

Har jo våre perioder selvsagt, ikke fryd og gammen hele tiden, men stort sett så har vi det fint. De største krisene hadde vi i grunn tidlig i forholdet, men jobbet oss igjennom dem. Nå skjedde ting litt fort her, så vi ble kjærester, jeg gravid og flyttet sammen på et og samme år, fikk i tillegg to tette barn, flyttet og har pusset opp og driver fortsatt å pusser opp hus nr 2 nå. Han har jobbet mye, jeg vært endel alene med barna, så ikke alltid vi har vært like enige om alt. Men vi har klart oss igjennom det ene etter det andre. Veldig glad siden forholdet nå er helt topp. Vi er gode venner, stoler 100% på hverandre og kan prate om alt uansett. Samlivet er bra og vi er vel generelt lykkelige det meste av tiden. Vi giftes oss for snart 2år siden, det hjelper nok mye på at vi er ferdige med småbarnsfasen, nattevåk og nå kan finne på mer sammen både som familie og ikke minst som par.

 

Viktig å ta vare på gnisten i forholdet, snakke ut når noe butter i mot, ikke samle opp alt for mye guffe for så å gå av i kjempesmell når det renner over, i hvertfall er det min erfaring. Har man et problem så tar man det opp ved første anledning det passer sånn, ikke alt man kan ta opp i alle sammenhenger, visse ting må man ha rett sted og tid.

[Anonym bruker]

Vi har ingen nedturer som er så store at vi føler vi må jobbe oss gjennom det nei.

Vi hadde en krise for noen år siden, men det var fordi han sleit med noe personlig. Vi fikk ordnet opp i det.

 

Oppturene er derimot gode:)) Feks at jeg har blitt gravid to ganger, at vi blir forelsket på nytt på hver tur vi reiser på.

Bra sex har vi også.

 

Kunne aldri i min villeste fantasi ha forlatt han.

[Anonym bruker]

En ting, de periodene vi har mye sex så fungerer også forholdet bedre på alle områder, vi sover bedre, orker mer og vi finner på mer sammen ellers også, feks går turer sammen, har overskudd til å ta med barna på flere aktiviteter og er mer sosiale og blide begge to. De periodene vi har mindre sex så blir vi fort litt mer kranglete, stressa, mindre overskudd og tålmodighet osv.

Tror det har mye med oxytocin nivået å gjøre, og generel tilfredshet. Så vi har blitt bevisste på dette og anstrenger oss litt mer for å ikke glemme å være kjærester i hverdagen, selv om det er travle perioder. Er vi syke så er det jo en annen sak, så visse ting setter jo naturlige begrensninger selvsagt.

[Anonym bruker]

v har vært sammen i 18 år nå, ble sammen ganske unge. Går opp og ned, men heldigvis går det mest opp når vi f.eks drar på ferie og tilbringer mer tid sammen; jeg tenker at det er et godt tegn...altså at vi ikke oppdager i ferien at vi helst ikke vil tilbringe tid med hverandre:)

[Anonym bruker]

Vi har holdt sammen nå i 7 år, og er nygift. Så akkurat når ser vi ingen daler, siden vi på en måte er blitt nyforelska igjen etter bryllupsreisen:)

 

Men vi har hatt 2 dyyyype daler som jeg absolutt ikke trodde vi komme til å klare oss gjennom. Men vi klarte det, ved å jobbe hardt for det!

 

Hverdagene våre er stabile, vi kjenner hverandre såpass godt at vi vet hva den andre føler/vil/tenker/ønsker uten å måtte spørre rett ut. Vanligvis går det opp og ned, men mest opp nå

 

Vi har det helt fantastisk sammen, nettopp fordi vi vet at forholdet vårt er så vanskelig å bryte siden vi har klatret opp igjen fra helvete to ganger! (ja jeg kaller det helvete, for det var slik det føltes der og da.)

[Anonym bruker]

snart 6år.

har en god del problemmer, men trøsten er vel at vi begge er snille og gode personer som elsker hverandre..og vi håper vel på bedre dager....og så er vi ganske så avhengig av hverandre...vi har det egentlig best sammen med barna når vi er med dem..litt skummelt det også, for når barna flytter ut så kanskje vi ikke tok godt nok vare på kjærligheten?

Barnevakter har vi da, men orker liksom ikke finner på så mye..er trøtte..

Barna er små og krevende.