Litt rart å være gravid, egentlig

[FruaR]

Sitter her, 34 år gammel og er gravid med mitt første barn.

 

Siden spira satt i 1 PP etter pilleslutt, fikk jeg ikke vendt meg til tanken vi skulle bli familie en dag, før plutselig at det var aktuelt.

 

Det går liksom ikke helt inn, selv om jeg har omtrent alle symptomer som er mulig, utenom kvalme (min mor var heller ikke kvalm).

 

Gleden blir kanskje noe annet, når jeg har kontroll i 11 uke

[[email protected]]

Ser den... Venter mitt første barn i midten av mars (forhåpentligvis), litt usikker på termin da syklusene er i hytt og pine. Har planlagt dette lenge, prøvd i maaaange år, men nå når jeg er gravid , tror jeg nesten ikke det er sant, og er MAX nervøs for at det ikke skal gå bra.... Men det gjør det, det er jeg sikker på ( *trøster meg selv*)

 

Man trenger ikke være kvalm, mamma var heller ikke det. Hun fortalte meg at da hun ventet meg, var hun hos legen. Han spurte hvordan det gikk, hun svarte at "joda, alt er bra utenom den derre spyingen, jeg får det liksom ikke til" Legen "hæ?" mamma " ja du skjønner jeg prøver og spy men får det rett og slett ikke til"... Legen hadde da begynt å le og berolighet henne med at man MÅTTE ikke spy eller være kvalm....

Godt vi er litt mer opplyst idag

 

 

[Amylase]

Hahaha! Søt historie om moren din, SjefsTøsen ;-)

 

Invivo; kjenner meg godt igjen i det du skriver... Samboer og jeg hadde knapt rukket å si "ved juletider kan vi vel begynne å prøve" før jeg var gravid. Samtidig som jeg føler meg veldig heldig som er gravid, er det også helt uforståelig at det nå er en liten spire som vokser inni meg. Jeg klarer liksom ikke glede meg ordentlig enda, og det føles veldig utakknemlig på en måte... Tror det har sammenheng med visstheten om alt som kan gå galt, det er vel en slags beskyttelse muligens.

 

Men tenker nok mye er gjort etter kontrollen din i uke 11 ja, da blir det nok litt mer forståelig! :-)

[to herlige karer + baby 7.3.12]

Selv om vi prøvde 14 måneder før spiren satt, og dette er vårt tredje barn, er det fortsatt like utrolig å være gravid.

Det tar litt tid å bli vant til tanken at man faktisk er gravid. Og nå i starten kjenner man jo ikke liv fra babyen, så det er litt merkelig.

Når man begynner å kjenne bevegelser, hører hjertelyden og får se den lille på ultralyd, blir det hele litt mer virkelig:-)

[Fru Eriksen]

Ja var som jeg skulle sagt det selv. Er 36 og gravid med første barn. Spira satt i 1 PP hos meg og. Men det glir ikke inn i det heletatt. Er 7+1 på vei, og tenker som du, det blir vel noe annet når jeg har kontroll i uke 11

[FruaR]

Wibeke; gratulerer så mye til deg og )

Vi skjønner det kanskje bedre etter kontroll, jeg skal og ha i uke 11.

 

Men jeg regner med at jeg besøker gynekologen min, så fort de har åpna etter ferie (15 juli).

[Mittførstebarn]

Gratulerer til dere alle Er så enig så enig at det bare er så rart å være gravid. Helt uvirkelig tilstand, kan nesten ikke tro at det er meg det gjelder. Det synker ikke helt inn selv om jeg nå er 8 uker på vei Jeg har vært hos fastlegen og fått helsekort, søkt om sykehusplass og allerede fått svar fra sykehuset om plass og ultralyd. Gleder meg til det går opp for meg alt sammen og til å høre hjertet slå

[Underveis -->]

Er gravid med vårt 2. barn, og er 36 år gammel. Forrige gang var jeg kanskje enda mer "huh? What? gravid? Kommer det virkelig ut en baby da?". Gleder meg faktisk litt til mage denne gangen, og gleder meg veldig til å få en baby til. Tror Junior blir en strålende storebror!

 

Det har ikke sunket helt inn her heller. Er 10+1 i dag og har sett frøet på ul og alt, men vegrer meg fortsatt for å fortelle "massene". Tenkte vi skulle kjøre t-skjortetrikset på Junior mår vi skal oppover til familien om et par.tre uker :-P Liker ikke oppstyr rundt meg selv, så håper å ta vekk noe av fokusen og heller rette det mot t-skjorte og Junior *he he he* Er jo lov å håpe!