Samboer eier boligen og vil ikke diskutere andre løsninger engang

[Anonym bruker]

Nå må jeg lufte noen tanker her, for jeg synes ikke denne situasjonen er noe kjekk kjenner jeg.

 

Jeg og samboer har vært sammen i 4 år nå og for 1 år siden flyttet vi til hans hjemplass. Før det bodde vi sammen en annen plass.Han hadde ett hus her som han og eksen bodde i og eide sammen. Nå har vi pusset opp huset og jeg trives forsåvidt her. Han eier huset og betaler også alle kostnader på det, inkl alt ved oppussing. Jeg nekter å legge en krone igjen her så lenge jeg ikke eier noe, mat og slike kostnader deler vi på. Nå har jeg flere ganger ymtet frempå at vi kanskje burde gjøre noe med bosituasjonen slik at vi blir mer likestilte. Jeg har sagt at om han f.eks dør så må jo jeg og mine barn flytte, siden vi ikke har noen rett å bo her da jeg ikke eier noe. Men han er ikke interessert i å diskutere dette engang. Kjenner at jeg ikke synes dette er noe kjekt. Begynner også nå etterhvert å bli litt kjent med folk, og da tenker jeg "hvor mye skal jeg engasjere meg".

 

Vet ikke hva jeg bør gjøre. Fortsette å bo her og spare pengene jeg ikke betaler på bolig til et evt senere kjøp, fortsette å bruke helger og ettermiddager med å pusse opp hans hus, for jeg har malt og styrt på enormt mye her. Noe som går utover det å gjøre ting sammen med barna. Vi har ikke felles barn. Eller kanskje jeg bør kjøpe noe når det engang dukker opp noe interessant (det kan ta lang tid da det er få boliger til salgs her). Eller skal jeg bare gi fan og ha det slik som nå. Har så mange tanker og når han ikke vil diskutere temaet, så føler jeg meg bare bundet og jeg klarer ikke å slå meg helt til ro her slik ting er.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget egentlig. Men jeg tenker jo litt om det er jeg som er vanskelig og sær som tenker som jeg gjør og vil ha en sikrere fremtid for meg og mine barn. Huff....

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon jeg ikke hadde kjent meg komfortabel å være i selv. Man ønsker jo ofte å ha noe sammen.

Jeg vet det er flere i dag som eier hver sin bolig, også leier de ut den ene. På den måten sikrer man seg selv litt i alle fall.

 

Hvis du bor gratis og kan spare endel penger så ser jeg ikke problemet i at du deltar i oppussingen...

[Anonym bruker]

Er det et hus som har vært i hans familie i generasjoner, eller ikke? Om han er sterkt knyttet til huset, kan jeg forstå at han ikke vil miste det ved et evt. brudd. Er det en slektseiendom, vil han kanskje at det skal forbli i familien. Synes du først og fremst skal tenke på deg selv og dine barn. Hvor ønsker dere å bo, om det blir brudd, hans hjemplass, din hjemplass, eller et nytt sted? Om du får lån, bør du kjøpe hus evt. leilighet for utleie. Da sikrer du deg. Ikke sikkert du får lån senere, og det er smart å ha en plass å bo om det skjærer seg, eller ved dødsfall. Når han ikke etter så mange år vil dele med deg, så kommer det aldri til å skje! Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette er ikke et hus som har vært i hans familie i generasjoner, men det ligger på stedet han har vokst opp og i nærheten av foreldrene hans. Og jeg skjønner også at han ikke vil miste det ved et evt brudd. Ved et evt brudd er ikke jeg interessert i å bo her heller, og det vet han. Men jeg kunne nok tenkt meg å bodd på stedet. Jeg tenker mer på at dersom noe skjer med han, dødsfall ol. For det blir noe annet og da hadde jeg ønsket å fortsette å bo her. Han har en jobb med litt risiko, kanskje derfor jeg tenker på slike ting.

 

HI

[Anonym bruker]

Han er vel redd for å måtte betale deg ut om det skulle bli et brudd da? Det du gjør nå er å få opp verdien på huset, men dette vil ikke komme deg til gode om det skulle bli et brudd. Da sitter han igjen med alle verdiene som er noe å snakke om. Du sitter igjen med kvitteringer for mat og klær o.l., som du ikke får noe igjen for. Da er det i alle fall best å ha spart seg opp en buffer som du kan kjøpe ditt eget for, men uansett så skal en være flink for å få det til. Det ligger ikke i menneskets natur å kunne tenke konsekvenser så langt fram i tid tror jeg, og planlegge dette i tillegg (i form av å spare mange hundre tusen). Det er kjipt å måtte leige enda en kjellerleilighet i en alder av 45 eller noe:-/

 

Nei, jeg vet ikke... Men hva er hans argument for ikke ha huset sammen med deg? Jeg syns det lukter usikkerhet her..

[ellen-propellen]

Han har jo vært igjennom ett brudd før,og måtte da kjøpe ut eksen? Da skjønner jeg godt at han vil sikre seg mot den situasjonen igjen. Så spar du penger.Sett ett beløp som tilsvarer husleie inn på en sperret konto om du ønsker å spare.

Om du ser for deg resten av livet sammen med han,så kan vel dine penger feks investeres i en fritidsbolig? Som du da har særeie på.Da vil dere jo bli mer likestillte og så har du noe å selge ved evnt brudd.Han vil jo antagelig hjelpe til med oppussing osv på fritidsboligen så det vil bli prisstigning der og.

Om dere holder sammen for alltid,så er det jo kjempekoselig med en hytte:-)

[Anonym bruker]

dere kan også få en advokat til å sette opp en avtale, der han f.ex. har særeie i 5 eller 10 år, men at det blir felleseie etterpå. og der kan det også stå at du tar over husset ved evt dødsfall.

 

Husk at han vil ha en mye større verdiøkning på boligen sin enn hva du vil klare å spare på bok. jeg ville nok satt et ultimatum, enten eier vi sammen, eller jeg flytter.

[Anonym bruker]

Godt forslag med fritidsbolig med særeie! Men da bør det være grei standar på den, og ikke 20 kv.m hytte med utedo. Må kunne selges til såpass bra pris at du kan kjøpe leilighet. I tillegg er det jo mulig å skrive samboerkontrakt ved dødsfall. Har selv vært i en kjip situasjon da vi skulle gifte oss. Svigerfamilien prøvde å kjøpe seg inn inn mannen min sitt hus, med engangsbeløp på 100.000, han skulle ha særeie, og mannen min våget ikke si dem i mot. Helt greit, sa jeg. Men da blir jeg boende i min leilighet, og du i ditt og familien din sitt hus. Av og til må man sette hardt mot hardt. Har han forresten egne barn?

 

08:00

[Anonym bruker]

Kjøp ditt eget og lei det ut.

[Anonym bruker]

Takk for svar, trenger virkelig innspill fra noen som ser det utenfra, jeg vil jo ikke sitte igjen som "svarteper" om noe skjer og det er slik jeg føler det er nå. Jeg sitter ikke igjen med kvitteringer for mat og klær som en ovenfor kommenterte, dette er utgifter vi deler likt.

 

Kunne nok tenkt meg å satt opp en avtale som sier at jeg får førsteretten til å kjøpe huset til en fastsatt pris som er realistisk ved evt dødsfall el. Men han er jo ikke interessert i å gjøre noen endringer, så jeg gidder ikke engasjere meg mer. Han skjønner meg sier han, men ser ikke på det som noe problem at vi har det slik som nå. Nei, selvfølgelig gjør han ikke det når det er han som sitter med alle kortene. Situasjonen fører til at jeg trekker meg unna sakte men sikkert kjenner jeg. Tenker på om jeg skal kjøpe noe eget å flytte når det engang dukker opp noe. Jeg klarer ikke å få helt roen slik ting er nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har begge barn men ikke fellesbarn. Og ikke kommer det noen fellesbarn heller.

 

HI

[Anonym bruker]

Det virker som om han ikke er villig til å måtte betale deg ut ved et eventuelt brudd. Så det betyr at du ikke er sikret noe penger om du må ut på boligmarkedet igjen. Dumt for deg og barna, så viktig at du finner en løsning på dette.

 

Jeg ville ha spart penger. Og ikke legg penger i oppussingen, det kan han da betale (noe han gjør om jeg forstod det rett)

 

Synd han ikke er villig til å diskutere engang, selv om kanskje ikke det hadde blitt en løsning du likte. Sånn som det er nå hadde jeg ikke følt for å fortelle om sparingen engang.

 

Lykke til:))

[Anonym bruker]

Ville nok starta og sette av penger på flekken. Synest han er vansklig men du får nok ingen ting av han.

 

Enten må du flytte ut og finne ein ny mann eller så må du akseptere det. Du får ikkje ei krone av han. Du skal ikkje få noko av meg som jeg har spart opp. Slik tolker jeg det som du skriver.

 

Lykke til )

[Anonym bruker]

Godt det ikke bare er jeg som synes han er vanskelig. Jeg sparer jeg. Men jeg føler ikke at vi blir en familie, for vi har ikke noe som er "vårt", alt er enten mitt eller ditt. Jeg har mistet lysten til å gjøre noe som helst mer med hus og hage, gidder ikke legge ned masse tid og arbeid for andre. Måten han er på får meg til å trekke meg unna han, så jeg får vurdere fremtiden vår.

 

HI

[Anonym bruker]

Er jo ingen enkel situasjon når dere begge har barn, men ingen felles.

 

Ved å eie huset alene sikrer jo han sine egne barn, de vil arve huset om dør, uten å trenge betale ut deg og dine barn. Jeg skjønner han på et vis også.

 

Synes du skal investere dine penger i noe som er ditt og som barna dine evt kan arve etter deg om du skulle gå bort.

 

Et feriehus er ingen dårlig ide, kjenner folk som eier leiligheter og hus (ikke hytter) som de bruker i feriene. Da vil du også eie noe og få verdistigningen av det, hvorfor ikke et feriehus på ditt hjemsted, ved sjøen eller på fjellet?

 

Da har dere begge sikret dere økonomisk for fremtiden, dere har begge tenkt på barna deres (så de skal slippe "krangle" med steforeldre og stesøsken om arv) så kanskje du kan senke skuldrene og føle ting er greit.

 

Dere starter jo ikke på bar bakke sammen, dere har flere hensyn og ta. Han setter barna sine først og det trenger ikke være noen dårlig egenskap eller bety at han ikke elsker deg.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er rart at så mange sier HI må sikre seg i tilfelle ett brudd.

Man planlegger jo en fremtid sammen som samboere,ikke det å komme i pluss etter verdiøkning pga salg av felles hjem etter ett brudd.

 

Og mannen har barn fra før.Jeg syns han virker som en god kar siden han ønsker å sikre sine barn om noe skulle skje ham.

Hadde jeg eid huset her alene,fått ny mann som satt hardt mot hard for å kjøpe halve mitt hjem,da hadde han kunnet reise.

Det ville for meg bevist at han var ute etter penger,og ikke en fremtid.

 

[Anonym bruker]

Ja, nettopp det med at en skal planlegge en fremtid sammen gjør til at jeg syns dette virket helt rart fra samboeren sin side. Her er det jo HAN som virker usikker spør du meg. Bruke barna som argument for å ha særeie? Skal han ikke også tenke på kvinnen i sitt liv? Det er mange måter å sikre barnas fremtid på.

[Anonym bruker]

Vel, slik det er her nå arver hans barn hele huset om noe skjer ham, jeg og mine barn må flytte. Og det er akkurat det jeg ønsker å hindre, at vi må flytte om noe skjer med ham. Og jeg forventer ikke å få noe gratis her, selvfølgelig må jeg enten kjøpe meg inn i huset eller få en eller annen mulighet å være første til å kjøpe huset.

 

Jeg mistrives slik ting er og jeg gidder ikke sitte å mistrives i det som skal være mitt hjem, så da vurderer jeg faktisk fremtiden og hva jeg skal gjøre. For tydeligvis må jeg tenke på meg og mine barn, ikke oss. Dette virker helt sykt i mitt hode, men, men.... Han vil ha det på denne måten, jeg vil ikke. Så da koker vel dette til syvende og sist sammen til en ting, hvor lenge gidder jeg dette.

 

HI

[Anonym bruker]

Vet om en gammel dame som var samboer i mange år med en enkemann. Da han døde ble hun kastet ut, så og si på dagen av hans barn. Ja, det er flott av din samboer å tenke på barna sine, men du må først og fremst tenke på dine barn. Sett pengene dine i en leilighet. Noe sier meg at forholdet henger i en tynn tråd.

[Anonym bruker]

Men hvorfor skaa du ha huset om han dør? Huset bør jo tilfalle barna hans. Om han dør blir de jo ikke boende hos deg og om huset arves av de har de fremdeles barndomshjemmet sitt.

[Anonym bruker]

Men hva om han dør mens barna ennå er små? De kan jo ikke bo der alene. Skal moren deres flytte inn igjen da eller? For meg virker alt dette bare tull og tøys. Mannen min var heldigvis klar på at jeg skulle inn på lånet i boligen hans da vi skulle flytte sammen. Vi eier alt sammen, bil, båt og hus. Noe annet virker litt rart?! HI har jo ikke lyst til å bo der om han skulle falle fra heller, men da har hun noe å "gå på". Om mannen min ikke hadde villet ha meg som medeier, så hadde jeg trodd at han ikke hadde noen tro på forholdet eller så på meg som en kynisk person som hadde kicket barna hans ut på dagen fra hjemmet deres. Han stoler ikke på HI ..

[Anonym bruker]

Du vil ikke bli nødt til å flytte sammen med barna, men du sier jo også at du kommer til å flytte med barna hvis det blir brudd?

 

Du ønsker altså å bo i huset på visse betingelser, som dersom det skulle tilstøte mannen din noe?

 

Hvis du skal bli eier av halve huset, bør du også ta opp lån og betale ham hva det koster. Et lån som han må betale tilbake til deg i tilfelle brudd. Høres enklere ut å ta opp lån på et sommerhus, som noen her sier.