Er gravid igjen, med gutt.. igjen..

[Anonym bruker]

Vi har fått verdens herligste unge, (i våre øyne er han:) morsom, smart, flink, nydelig, rampete og alt det som hører til en 7 mnd. gammel gutt

 

For to uker siden fant jeg ut at jeg er gravid igjen.. det var ikke planlagt, men å ta det bort er uaktuelt.. men jeg er "skuffet" over at det er en ny gutt der inne (jeg vet 100% sikkert at det er en gutt).. Jeg har så lyst på jente Jeg blir sur og misunnelig når jeg ser de andre mødrene med jentebabyene sine.. Hva er galt med meg?

Burde jeg ikke være glad for at jeg i det hele tatt får friske barn?

 

hilsen verdens slemmeste gravide...

[Anonym bruker]

Smakløst å gjøre narr av et annet innlegg i samme gate. Ett sted går grensen.

[Anonym bruker]

Er ikke galt i å ønske seg noe. Jeg ønsker meg ofte ting og tang (altså jeg vet at en baby ikke er en ting, men dere skjønner) og det er lov å bli skuffet. Håper bare at du klarer å komme over det og oppdage gleden når gutten din kommer.

Gratulerer med graviditeten og lykke til:-)

[Anonym bruker]

Hvordan vet du med 100% at det er gutt?!

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at de er en gutt så tidlig ? Eller fant du ut at du var gravid 16 uker ut i svangerskapet ?

 

Tenkt bare på hvor fantastisk forhold de to gutta dine kommer til å få. Så tette, så blir det jo helt perfekt. Slitsomt, men perfekt.

 

Jeg har selv to gutter, men med 4 års mellomrom. Det er klart jeg hadde lyst på en jente, men om man tenker forbi de rosa kjolene og dill dallet, så er gutter helt fantastisk.

 

Mange spør om ikke vi skal prøve på en jente, men vi hadde bestemt oss for to barn, og gutta våre er helt perfekte.

 

Gratulerer med baby i magen, og lykke til.

[Anonym bruker]

Merkelig hvordan noen her inne skal "bestemme" hva slags innlegg man kan skrive?!?!? Hvem tror de de er egentlig?!!!

 

Men uansett HI! Jeg forstår deg... jeg var faktisk litt skuffa da jente nummer 2 lå i magen. Hadde jo vært morro med en av hver. Men så kom hun, åååå guuud så stolt både jeg, far og storesøsteren var ))

 

Det går over, men du har den følelsen, ingenting å fortrenge det!!! Snakk med din mann om det, godt å sette ord på det mener jeg.

 

Nå skal vi til om 4-5 dager. Jeg har to jenter... og nå kjenner jeg at jeg bryr meg ikke hva slags kjønn det blir Jeg fikk satt ord på det med min mann, jeg TRODDE han ønsket seg så en gutt... derfor ønsket jeg meg også det. Men da vi fikk snakket viste det seg at han overhodet ikke var "skuffa" over jente nummer 2... det var bare noe jeg hadde "dikta opp i hodet mitt" hehe

 

 

Lykke til!!!! Du føler det du føler... sånn er det bare Du er bare et menneske

 

Klem!

[Anonym bruker]

Så godt å få støtte, trodde det bare ble kjeft å få jeg nå

 

Til du som skrev det andre innlegget:

Jeg visste ikke at andre hadde skrevet om dette, jeg synes det er smakløst av DEG å angripe før du har alle fakta på bordet. Jeg var litt deprimert og rablet ned noen ord her, jeg leste ikke på forumet først.

 

Jeg vet det er gutt pga magefølelsen, så enkelt som det (+ det fødselshoroskopet da, men det er det vel ikke mye hold i). Sist gang var jeg 100% sikker på at det var gutt, jeg følte det i hver eneste cm. i kroppen. Den samme følelsen har jeg nå. Jeg blir veldig sjokkert hvis det er ei jente, for å si det sånn. Uansett hvilket kjønn det er så er vedkommende hjertlig velkommen..

 

måtte vel bare få ut litt "frustrasjon"...

[Anonym bruker]

TROLL!

 

tror ikke på dette innlegget.

[Anonym bruker]

Oi så saklig..

[Anonym bruker]

og bare en ting som jeg lurer på. Hvorfor tror alle guttemammaer at det er så mye "kjoler, rosa og dilldall" med jenter? Det trenger det vel ikke å være? Jenta mi er verdens kuleste, tøffeste jente i allefall, ikke noe rosa dill-dall med henne. Hun er faktisk mye tøffere enn de fleste smågutter vi kjenner i allefall, de er ganske mammadalter og litt dillete. Barn er som de er utifra personligheten og hvordan de behandles. Klart det er lov å ønske seg det ene eller andre kjønnet, men jeg synes det er litt trist hvis ønsket blir så stort at svangerskapet overskygges av triste tanker og følelser for at barnet blir "feil" kjønn.