han gjør meg gal!!!:(

[Anonym bruker]

har en 1 åring som er som er veldig vanskelig å håndtere!

 

Han bare hyler og trasser og jeg klarer snart ikke mere!!!lAlt er galt, iallefall det meste...jeg må planlegge når jeg skal gå på do også pga han er helt umulig å ha med, skal enten sitte oppå meg når jeg sitter på do eller rive ALT ut/ned på badet..og ja jeg tar bort det farligste!!!

Mat orker jeg ikke forklare engang....helt umulig...

 

har vært til lege med han og det er ingenting som sier at det er noe galt med han, jeg må jo være en forferdelig mamma.

 

sover MAX 15 minutt på dagtid....

ikke kan jeg spise noe annet enn han for da skal han også ha...alt er bare ååååååå det klikker snart!

 

Har hatt et ekstremt tøft år og jeg føler vi "fortjener" ro nå...

 

gi meg noe tips?

[Anonym bruker]

kjenner til det ja:(

[Anonym bruker]

jeg har en gutt på 12 mnd, og han går eller krabber ikke, han gjør meg også gal!!!

 

Jeg må planlegge hva jeg skal gjøre, og sutrer hele tiden..... sukk

 

 

[Anonym bruker]

Begynn å overse han. Ikke gi han oppmerksomhet på sutring og grining. Forklar han rolig at nå skal mamma spise dette og du skal spise denne. Også gir du han evt mat og spiser din egen. Begynner han å sutre så gjør du det samme om igjen, like behersket.

Gi han masse ros og oppmerksomhet når han er i godt humør og er snill.

 

Når du skal på do så sier du. Nå skal mamma på do og du skal sitte her i mens. Så går du på do. Om han gråter eller hyler intenst så dør han ikke av at du er på do i 3 minutter.

 

Sett deg ned på gulvet med han å lek med lekene hans. Ettervært vil han fatte interesse for lekene. Når han selv leker så setter du deg bort i en stol/sofa. begynner han å hyle sider du: "Mamma skal sitte her nå" og stryker han over håret o.l. Overse han om han vil opp på fanget. Se en annen vei når han hyler om oppmerksomhet.

 

 

[Anonym bruker]

takk for tips:) jeg har prøvd å overse, men det er grenser for hvor mye gråting jeg takler:( når han ikke gir seg etter en halv time i ett så gir jeg meg...blir bare sur og sint jeg også da:( uff skammer meg...

[Anonym bruker]

Har en av den typen jeg og.

Prøver alt fra a-å, men å gi etter gjør bare vondt verre.

 

Føler en blir gal av og til når også hans tvillingsøster begynner.

 

Vi får holde ut, dette går over.

Men, på do går jeg når jeg må i dusjen også.

[Anonym bruker]

shit du som har tvillinger:O dobbelt så innvikla;)

 

men hva gjør de da når du MÅ i dusjen/på do?

[Anonym bruker]

du må ihvertfall prøve å overse og få bukt på overstyringa til ungen. MIn var også slik en periode, jeg så ikke at det kunne bli så slitsomt, men etterhvert begynte han å skulle overstyre andre barn også. Når vi var på lekeland så begynte han å hyle fordi de andre barna ikke gjorde som han ville. Sjarmerende....

 

Vi begynte med en ganske "stram" regime. Vi styrte ALT gutten vår skulle gjøre, når han skulle leke, når han spiste, hva han skulle leke med, når han fikk sitte på fanget osv. Vi tok TOTALT over. Etter noen uker med småtrass, roet han seg betraktelig. Når han var med på dette regimet kunen vi løsne litt på tøylene, og nå er han et helt annet barn.Han er nå 3 år og har respekt for oss og hva vi sier. Han vet at det vi sier er sånn det er. Nei er nei o.l. Han er selvsagt et trassetroll utav kontroll til tider, men utenom trassen er han blitt mye mer føyelig.

 

Hadde vi ikke fått bukt på dette kunne han blitt helt uspiselig tror jeg :/ Han var helt ute av kontroll eterhvert, trodde en periode han hadde en form for autisme, for han skulle ha stålkontroll på ALT.

 

Så ta det nå før han blir slik som min. Han hadde det ikke noe godt selv, for han klarte ikke å slappe av, han skulle ha kontroll støtt, og det er slitsomt når man er 1 år

[Anonym bruker]

Ang badesituasjonen, mine barn har hatt perioder hvor jeg ikke kan gå fra dem et sekund. Så det jeg gjorde da jeg måtte på do eller ta meg en dusj, var å sette barnet i en høystol på badet. (den fra ikea med brett foran.) ga barnet noe å leke med og gjorde det jeg skulle. Om det ble sutring så fikk de bare sitte der og sutre de få minuttene. Men da kom de seg ihvertfall ingen steder og fikk ikke gjort noe ugang

 

Om barnet er klengete og bare vil opp, sett deg ned på huk, gi en klem og si at "nå må du være flink å gå selv, men du kan få leie meg" (f.eks), og bare reise deg opp.

[Anonym bruker]

Jeg har kjøpt lekegrind.

[Anonym bruker]

Vil bare si all ære til deg. Og jeg er enig og har opplevd og måttet gjøre det samme. er ikke gøyt å føle seg som fæl forelder, men i lengden er det faktisk dette som nytter.

 

Må bare få inn her og at foreldre som ikke begynner så tidlig som dette med grenser, de får de igjen senere. Lover..... Da er det bedre nesten å være streng nå når de er så små og lærer grensesetting i tidlig alder, enn å gjøre det mot eldre barn som gjerne husker og vrenger det som skjer til noe veldig negativt. (for all del, ingen regel uten unntak.) om dere forstår hva jeg mener

[Anonym bruker]

Hvis du må på do så går du på do, ungen tåler at du er borte i 30 sek. Når jeg skal dusje og vi er alene så tar jeg ham med i dusjen. Har litt leker osv så han leker med mens jeg vasker meg. Blir såklart grining når han skal ut av dusjen igjen, men det varer aldri lenge.

 

Det er helt normalt at de har lyst å smake på hva andre har av mat, hvorfor må du absolutt spise andre ting uten at han får smake? Vi spiser det samme hele familien, så her har vi ikke det problemet. Noen ganger vil han smake litt av min mat og det får han lov til så lenge han oppfører seg fint med bordet.

 

Alle unger trenger grensesetting, får de raserianfall (som det høres ut som barnet ditt får HI) så prøv å roe dem etter en liten stund med å få dem over på andre tanker og snakk rolig om hvorfor de ikke kunne gjøre slik og slik. Vi har en ganske krevende unge også, men er ganske strenge når det gjelder grenser. Hadde vi ikke vært det hadde han vært helt ute av kontroll.

[Anonym bruker]

KJenner til det jeg og. Har en jente da. Men hun er kul umulig for tiden. Vil ikke spise, vil ikke sove, vil ikke leke alene, vil ikke noe alene. VIl bare sitte på mammas arm, men allikevel vil hun leke med ting som står på golvet. Vil ikke skiftes på, vil ikke stelles til natta. Hun er kjempeglad når hun har mye folk rundt seg. Da sitter hun rolig og pusler og leker for seg selv. Og da får jeg så mye beundring over den rolige ungen min.

 

Vel, jeg må bare selv passe på å få nok søvn. Hvis ikke så går ikke dagen. I tillegg så har jeg snille besteforeldre som passer barnet innimellom.

[Anonym bruker]

Har du lært ham hvorfor han ikke kan ta på alt? Her funket det godt og med "au" og "æsj" da skjønner han om tingen er varm eller bare ekkel og skal ikke tas på. Når vi ikke kan bruke det så sier vi nei - og ber ham legge ting på plass eller f.eks lukke igjen døren på det han holdt på med. Og så sier vi hadet til tingen vi går bort i fra. De skjønner faktisk en del allerede i den alderen, mini syns det er helt greit så lenge han skjønner HVORFOR.

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar =)

 

vi har lekegrind, men må "kjøpslå" med noe å spise på om han skal sitte i den:( da går det greit, men det er mye hyl om han må sitte der uten noe godt å tygge på...

 

Han er et mareritt å ha med på butikker også, protesterer og "skyter" magen ut at han vil opp og ut av vogna(kan ikke gå ordentlig enda)...sukk...

av og til må han vugges i søvn også på dagtid(de minuttene han sover da..)...

 

mannen er med på det å være streng og lære han at han må vente han også på tur, men jeg tror jeg gir meg for lett for jeg blir så sint, jeg må stresse med ALT!!!! Er heeelt tappet for krefter nå

jeg SPRINGER rundt og ordner ting pga han er slik han er:(

[Anonym bruker]

Du... Det høres helt normalt ut for en på 12 mnd...

 

Han er sikkert frustrert siden han ikke klarer å gå selv enda, men det kommer seg nok så fort hn slipper seg...

 

Dessuten tanker jeg at han sikkert trenger litt mer stimuli...Han kjeder seg. Finner du på ting med ham som lar han utforske ting oppleve ting fritt?

 

Jeg tror han vil ha utbytte av å få litt mer ut av dagen og at både søvnen og "klengingen" på deg vil bli bedre av det.

 

Jeg er ikke enig med å overse barn samme hva... De skal vite at du er der og være trygg på at du kommer tilbake. Så må du på do så setter du ham i lekegrinden (uten mat) og går på do. Han vil jo oppdage at du alltid kommer tilbake.

 

Og med tanke på at han vil smake din mat og drikke er jo kjempe flott! Han er vel klar for å begynne å spise skikkelig mat slik som mammaen spiser han også...

 

Jeg tenker også at du er sliten. Og det forstår jeg godt! Kanskje barnehage eller dagmamma kunne vært noe for dere?

 

Mitt barn var helt klar for barne hagen da han var 13 mnd. alt ble mye bedre når han fikk litt nytt rundt seg og fikk utfolde seg skikkelig i både lek og læring i barnehagen

[Anonym bruker]

Kanskje du ikke bør fortsette med å kjøpslå ham? Bare en ide, men jeg har to barn og jobber med så små selv. I min erfaring er det beste du gjør å Si nå skal du sitte her, nå skal du gjøre dette, nå skal du sove, nå er det dette du skal spise. Mamma og pappa bestemmer, ikke du. Med bestemt stemme. Som jeg har skrevet tidligere her, å føle seg som den vonde forelderen er ikke lett, og jeg skjønner veldig godt at det kan være lettere å gi seg enn å ta kampen. Men i lengden vil han se at han vinner på dette. (barna er utrolig smarte sånn, de skjønner fort hvordan de skal oppføre seg for å få viljen sin).

 

Tips om aktiviteter, barnehage, dagmamma og sånne ting som andre har foreslått, er god ide. Men med lite energi selv, er ikke det alltid like enkelt å komme på gode ting selv. Har du åpen barnehage, kan det være en god start, men igjen i min erfaring her, når gutten din (om han skal) begynner i barnehage, om han er vant til å ha mamma eller pappa med seg på alt han gjør, vil han muligens ha en tøff start i barnehagen når dere "forlater" ham der. Det er det de tenker og føler først, og så går det til å være trass, og å se forskjell på det er ikke alltid enkelt. Og det er en forderdelig vond følelse å gå fra barnet sitt når de gråter. Vet... Men det må til, for å lære barnet en ny grense her....

 

Huff ikke lett å være mammaer og pappaer alltid...

 

Masse lykke til med dagene fremover. Husk, bedre tider kommer. Selv om de ser ut for å være laaaaaaangt vekke akkurat nå....

 

trøsteklem....