Anonym bruker Skrevet 11. juli 2011 #1 Skrevet 11. juli 2011 Jeg har vært singel i 5 år nå, og har det siste halve året virkelig slått ut håret. Jeg har festet og tatt den heelt ut når jeg har hatt barnefrie helger. Jeg har hatt mange ons, noen småseriøste og en seriøs. Men hver gang det begynner å bli alvorlig får jeg helt panikk! Jeg og eksen har i det siste begynt å tilbringe en del tid sammen. Vi var ute sammen en helg som venner da det plutselig gikk opp for meg for en fantastisk fyr han er. Han har villet at vi skulle ordne opp siden i fjor, men jeg hadde bestemt meg (trodde jeg). Vi hadde det kjempe morsomt sammen, han er dødskjekk, snill, far til mine barn og har livet sitt på stell. Nå har det gått såpass langt at vi kan kalle oss kjærester (uoffisielt) og jeg har de kaldeste føttene i verden! Jeg venter på en jeg føler umiddelibar tiltrekning til og umiddelbar kjemi med. Jeg venter på en som er 110 % perfekt, men andre ord -han eksisterer ikke. Jeg er livredd for å gå glipp av noe og føler meg som en psykiatrisk pasient som er lenket fast til en benk...jeg føler meg fanget med en gang det blir alvor... Hva skal jeg gjøre? Går det over?
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2011 #2 Skrevet 11. juli 2011 Ja, det går over. Stol på meg, du kommer til å angre som bare det hvis du lar han gå fra deg.
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2011 #3 Skrevet 11. juli 2011 Vært der selv, stakk med halen mellom bena så fort det begynte å ligne alvor, sånn holdt jeg på i 6år, til jeg traff mannen min, har had noen runde rmed panikk der også, men har holdt ut og angrer ikke på det :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå