"du er så ego du"

[Anonym bruker]

Jeg ville bare si at jeg støtter deg....stol på magefølelsen.

 

Om du ikke føler det er trykt for barnet ditt der, så har du nok grunn for det. Det er først når man får barn at man ser hvordan far man har valgt til barnet, å si noe annet er tull. Selfølgelig har du valgt å få barn med en du stoler på, men du viste ikke hvordan han var som far før han ble det!

 

Jeg sender ikke mitt barn alene med far, men nå er jeg traumatisert av en ulykke der en venninne mistet barnet sitt. Så jeg kjenner følelsen.....

 

Selv ville jeg ikke latt mannen dra alene med barnet mitt feks til kompiser, som bor slik at et barn ikke ville hørt hjemme. I tillegg så har det vært nestenulykker hos enkelte av hans familiemedlemmer, med kaffekopper og stearinlys, så når folk er så uomtenksomme så klarer jeg ikke slappe av.

 

Stoler på min samboer, men å skjønne hva et lite barn trenger og ikke trenger klarer han ikke. Så sorry jenter, det er greit å la far slippe til men IKKE på bekostningen av mitt barns sikkerhet! Og jeg driter i hva dere mener, for dere vet nødvendigvis ikke hva dere snakker om!

[Anonym bruker]

Slutt å tulle da, hun skriver jo at han har tre barn til, eller var de ikke hans?

Om de er hans så burde det jo gi en aldri så liten indikasjon på hans farsevner.. Og hva gjør du den dagen det skjer en nesten-ulykke hjemme hos dere, og på din vakt?? Må du slutte å ha barnet da??

 

Sorry jenter, men hva ville dere gjort om mannen fikk nok av å bli kontrollert og bestemmer seg for å flytte? Da mister dere råderett over barnet minimum 8 netter i måneden uten å ha en dritt dere skulle sagt ang hva faren gjør når han har barnet! Tenk på det!

[Anonym bruker]

Du sier at du stoler på din samboer,-nei du gjør jo ikke det siden du ikke stoler på at han klarer å passe på barnet sitt!!

[Anonym bruker]

Jeg viste da ikke hvilken far han var før han fikk barn! I tillegg så har han babyen alene, han bare kjører ikke på besøk med babyen.....han tar vogna! Men ikke til plasser der det er utrykt for en liten aktiv en. Det er som sakt pga at jeg er tramatisert.

[Anonym bruker]

Når det er snakk om nesten-ulykker så ville jeg aldri satt fra meg en rykende varm kaffekopp rett forran ungen eller drukket kaffe med ungen i fanget. Og om noen andre hadde gjort det så hadde jeg klart å sakt ifra. Personen fikk synlige brannskader med UNGEN min på fanget, flaks at ikke den varme kaffen kom på ungen.

 

Hadde jeg vert sånn ville BV vert inn i bildet for lengst....

 

Jeg og pappaen har et godt forhold og han bryr seg ikke så mye uansett om å kjøre noen plass meg babyen....men han har henne alene...

[Anonym bruker]

Men det finnes da andre nesten-ulykker enn bare en varm kaffekopp! Hva om trappegrinda ikke er helt låst, barnet kommer borti den varme varmovnen, får tak i bilen til storebror og putter hjulet i munnen, nesten dunke hodet i stuebordet, holder på å klemme fingeren etc etc.. Fotfølger du barnet til enhver tid, eller får barnet lov til å røre på seg uten at du vokter over som en hauk? Grunnen til at jeg spør er at jeg har 3 små, og det er umulig å passe på alle til enhver tid, og noen ganger skjer nettopp nesten-ulykker... betyr det at BV burde vært her??

[Anonym bruker]

Da burde du se å komme deg i terapi før du overfører "traumene" til umgen din....

[Anonym bruker]

Pakk ungen din bort til du har fått kontroll på alt som kan og ikke kan skje kanskje? For all del, man skal passe på små barn! Men å være hysterisk tror jeg skader barnet mer. Ja, jeg synes du er hysterisk. Stakkars far. Holder du på slik som dette videre, kan jeg love deg at du MÅ sende ungen med han annhver helog uten å kontrollere hva han gjør og hvor han er. Jeg hadde ihvertfall ikke orket det i lengden var jeg han! Terapi er nok tingen for deg. Lykke til når barnet skal i bhg også, hvis ikke det må vente til skole og da MÅ du.

[Anonym bruker]

Og, hva er forskjellen på å sende ungen med han til kamerater i nærheten i forhold til familie som bor en time unna??? Bilturen?

[Anonym bruker]

Du høres ut som veldig hønemor! I tillegg så er det leit at du ikke stoler på samboeren din som er pappan til barnet. Du bør heller prøve å senke skuldrene litt HI.

[Anonym bruker]

Skjønner henne godt jeg. Er han et voksent menneske burde han klare å passe godt nok på ungene til at hun kunne stole nok på han til å ta henne meg seg. Jeg vet alt for godt hvordan dette er. Ikke noe gøy i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Kunne du ikke heller bare kost det noen timer alene hjemme?

 

Mannen din burde bare tatt med seg barnet og bedt deg roe ned nervene. Fryktelig teit gjort av deg, ja.

Så ufattelig teit det må se ut når han kommer der med de andre barna, men "ikke fikk lov" å ta med seg minsten.

 

Latterlig.

[Anonym bruker]

Ta deg sammen!!!!