Lupus, blødninger og medisiner. Andre som har fått et noe uventet svangerskap?

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Jeg har to friske og herlige barn, som jeg opplevde to helt friske og greie svangerskap med. Da jeg ble gravid med 3 føltes noe anderledes. Og helt uventet mistet jeg det barnet i 11 uke. Dette var jeg ganske uforbredt på. Men alle leger og mange venner sa dette var helt under normalen, og flere jeg kjenner har opplevd minst en MA i løpet av livet. Så dermed tok jeg til meg at dette kunne skje en gang, og til tross for hvor vondt dette var. Så skal jeg ikke legge lokk på planen om en tredje unge i flokken.

 

Vi ble relativt fort gravide igjen. Kun en mnd etter MA. Og nå var det mye proteiner i urinen, med noe blod. Min herlige fastlege så sammenheng mellom dette og MA jeg hadde hatt, og han maste og maste på nyreleger om å ta en nøye utredning. Etter 3 avvisninger fra nyrelegene på sykehuset og mer masing, tok de til slutt en haug med blodprøver. Sikkert mest for å tilfredstille min fastlege mer enn en beskymring. Men, disse prøvene viste da altså at jeg har en autoimmun sykdom. Og da ble jeg uredet langt nøyere.

 

Nå har jeg fått diagnose Lupus. Og dette sammen en graviditet gjør at jeg pluttselig og brått er i en høy risikos svangerskap.

 

Heldigvis for oss, så har jeg en tam Lupus enda, og dermed er det høy sannsynlighet for at dette vil gå bra. Men nesten i samme øyeblikk som jeg får diagnosen, så begynte jeg å blø. En del.

 

Jeg ble tatt veldig på alvor pga Lupusen, og fikk UL med engang. Og vårt lille barn lever enda, og ser sterkt og friskt ut. Blødningen har gitt seg igjen. Og vi kan puste "lettet" ut igjen.

 

Men nå lever jeg med en konstant "fare" over meg føler jeg. Pga alle komplikasjoner som kan oppstå, og at Lupus øker denne risikoen så mye.

 

Det føles så rart og uvirkelig å gå fra to relativt bekymringsfrie graviditeter til å være i en med så mye spørsmålstegn i.

 

Dette ble noe langt. Men er det andre som opplever slikt, eller har opplevd noe lignende? Da mer i tanke på at alt blir så anderledes enn man hadde sett for seg, og så brått anderledes.

[Sing]

Kjære deg. Da har du masse å tenke på. Jeg har jo ingen større fare akkurat når vi først har blitt gravide, men vi må gjennom prøverør for i det hele tatt å kunne blir gravide. Dette gjør nok at jeg har litt lettere for å engste meg enn kanskje andre har. Jeg mistet også i vinter, som jeg skrev i et annet innlegg. Sånt sitter i en stund.

 

Hvordan går det planene om hjemmefødsel da? Blir det problematisk eller?

 

Søstera mi har Lupus, så akkurat det vet jeg en del om. Den er ikke tam, så du er heldigere enn henne.

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Herlige Sing, som alltid gir meg svar Ja, jeg tenkte faktisk på søstern din, siden du tidligere har sagt hun hadde en autoimmun sykdom men likevel fødet et friskt barn. Tankene mine gikk til om hun evnt hadde Lupus ja.

 

Men, jeg er heldig, for så lenge lupusen enda er tam, så har jeg en ganske lav risiko for noe. Også har jeg begynt på medisiner så sykdommen forhåpentligvis ikke bluser opp i forbindelse med graviditeten. Men jeg har jo MANGE ubesvarte spørsmål. Og føler det er både mye, og altfor lite info om SLE på nettet.

 

Jeg har tatt og sendt melding til jordmoren som bor nærmest oss og som driver med hjemmefødsel. Jeg har også tenkt å snakke med disse andre legene som skal følge meg fremmover. Men jeg ser liksom ikke helt at det skulle være vanskelig med hjemmefødsel om graviditeten forløper seg så godt som normalt. Men jeg vet jo liksom ikke.

 

Nei, din situasjon er vel kanskje ikke helt slik du så får deg du skulle øke din familie når du drømte om dette som yngere. Så kan jo absolutt si at du og er i en uventet situasjon, selv om du har vært i den en stund.

 

Hva gjør at du engster deg mer? Er det noe høyere risiko for å miste ved prøverør??

[Sing]

Heisann!

Så bra at du blir fulgt opp og at du får medisiner. Da kan du jo blir litt rolig igjen tenker jeg. Jeg husker jeg leste en del om kosthold mht. Lupus. Du kan finne en del info på nettet om kosthold på leddgiktsidene (husker ikke foreningens navn eller sidene) - men Lupus er jo en form for revmtisme slik jeg har forstått det. Har også en venninne som er revmatiker og hun og søsteren min tar de samme medisinene. Kankje du skulle ta kontakt med revmetikerforeningen og høre hva de vet om dette, og om linken til revmatisme?

Både min vennine og min søster har født to friske barn, og klarer seg fint til tross for ganske aktive sykdommer, i motsetning til deg. Godt håp!

 

For min del er det mest psyksik. Det er offisielt ikke noen større risiko for å miste etter prøverør, men tanken har slått meg likevel. Nå er det jo ganske vanlig å oppleve én spontanabort. Men for meg var det en voldsom sorg å oppleve dette selv om jeg ikke var med enn 5 uker på vei. Jeg hadde håpet at når vi først greide å bli gravide - som i utganspunktet er vår utfordring - så skulle vi vel ikke trenge å oppleve enda mer motstand på dette feltet.

 

Men jeg er roligere nå - 15 uker på vei. Gleder meg som en rosa disneyprinsesse! I natt drømte jeg at jeg fødte en gutt med lyst krøllete hår som smilte da han kom i armene mine - en drøm skal jo være surrealistisk da...