Min fødselshistorie :) (laaang riktignok..)

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Forrige torsdag kveld (23/6) lå vi og så på film. Halvveis i filmen begynte jeg å få regelmessige vonde kynnere som ikke ga seg. Endte opp med å ta 1g Paracet for å få sove, men deretter dabbet det hele av. Merket ingenting mer til det neste morgen og hadde en rolig morgen hjemme. Gikk en tur til byen og ordnet litt småtteri på formiddagen og lagde middag hjemme som vanlig. På veien hjem hadde jeg noe som kjentes ut som knivstikk over symfysen og som gjorde at jeg måtte stoppe opp litt hver gang det kom, men tolket dette selv som nervesmerter el lign, siden jeg har hatt det nedover i bena de siste ukene. Disse knivstikk-smertene fortsatte utover kvelden, men koblet det fortsatt ikke til noe nærstående fødsel, var ubehagelig men ikke noe mer. Tok en ny tur for å ordne noe etter at jenta var lagt og hadde de samme smertene der, nå var det sånn at jeg måtte puste meg gjennom de men de gikk fort over.. Da jeg kom hjem derimot, måtte jeg be samboeren om å hente Paracet for da begynte det å gjøre vondt og tenkte at det i kombinasjonen med et varmt bad kunne hjelpe. Rakk å sende en sms til mamma om at det nok ikke ble noe tur til dem dagen etter og at fødsel nok ville bli i løpet av helga, da var klokka rundt 21.30. Deretter sa det pang - riene haglet på uten pause i mellom. Samboer ble helt satt ut og ble litt rådvill på hva han skulle gjøre. Fikk nå omsider ringt til sykehuset og da de skjønte at jeg ikke var i stand til å snakke med de sjøl så var beskjeden grei - kom med en eneste gang, dette går fort! Så svigers kom for å være barnevakt og vi fikk slept meg ut i bilen. Fra jeg var inne i huset og til jeg satt i bilen hadde jeg 5 rier så svigermor var overbevist om at det ble fødsel i bilen. Heldigvis bor vi få min fra sykehuset, for da vi kom frem var jeg ikke istand til å gå selv men måtte kjøres opp i rullestol. Der stod det et helt team av jordmødre klar til å ta i mot meg og alt var godt forberedt Hadde 8cm ved ankomst og siden fosterlyden sank valgte de å ta vannet for å få han raskt ut. Før det ba jeg pent om å få epidural, men da smilte de bare og sa at de rakk nok ikke å ringe på legen engang - langt mindre få noe effekt av den Da fikk jeg trykketrang etter noe sånt som 10min og etter 5min med pressrier var han ute. Han hadde lav oksygenmetning så de måtte ventilere han litt, samboer fikk ikke klippe navlestrengen og vi hadde besøk av både gynekolog og barnelege, men etter noen laange minutter kom det første skriket og deretter kom han seg raskt. Heldigvis! Litt for mye nerver på engang...

Etter fødselen var jeg helt skjelven, antar det var en reaksjon på en veldig kjapp fødsel som kroppen ikke helt rakk å omstille seg til..

 

Fikk litt lenger tid på barsel for å hente oss inn litt før vi kom over på barselhotellet. Gutten tok puppen med engang og har fra første stund vært en skikkelig drømmebaby. Sover og spiser og legger godt på seg Så langt mye mer opplagt enn med førstemann, og det med en aktiv 2åring i tillegg hjemme.

 

Nå er han 7 dager gammel og vi koser oss masse! Helst vil jeg at tiden skal stå stille for å nyte øyeblikkene mest mulig

 

 

[♥bebi♥]

Åh, shit! Det gikk unna! Nydelig historie, gratulerer så mye med prinsen<3

[C&L snart m BaBy igjen]

Takk for at du delte din historie. Fikk meg til å sette i gang med tanker om å pakke bagg og ordne med barnevakt i god tid. GRATULERER masse;)