Å gå fra kjærster til foreldre...

[Gjest]

Vi prøver å bli gravide og mens vi prøver tenker jeg veldig mye.

 

Vi har det "perfekte" forholdet. Vært sammen i 7 år og er fortsatt forelsket i hverandre selv om det er en annen type forelskelse nå.

Vi gjør alt sammen og er beste venner.

 

Vi har opplevd mye vondt sammen og vært god støtte for hverandre.

Vi er bare 24 år gamle og skal prøve å bli mamma og pappa.

 

Men da begynner mine tanker å virre.

 

Han vil ikke være min nr1. lengre og jeg vil ikke være hans.

Vår baby overtar den plassen og det er selvfølgelig greit, den skal jo det.

MEN er dette en lett endring?

 

Har jo aldri vært der før så må jo spørre.??

 

Vi kommer jo selvsagt til å elske denne babyen høyt (for den er veeeeldig ønsket) og setter den først uansett hva.

 

Jeg sier til samboeren min hele tiden at selv om vi får baby så er vi kjærester.

 

Man kan være det ikke sant?

Blir det kanskje litt bedre?

 

Jeg vet at vi er klare og jeg vet at dette blir en stor endring, men jeg bare lurer på om andre har taklet det bra. Vet at jeg og han kommer oss gjennom alt.

 

Setter stor pris på feed backs

[maitroll86 + maitroll.]

hei du...

Ser det at vi hart igrunn litt samme situasjon vi to. Begge ny på forumet og har hatt kjæreste ei god stund, vi tenker en del likt kanskje vi kunne slått følge på veien her inne på forumet?

 

Har du profil så du evetuelt kan legges til på vennelisten..?

 

 

[MammaMø med to små]

Hei.

Vi fikk vår første for 15mnd siden...Nå forteller jeg min opplevelse/erfaring, ikke alle har det slik.

 

Det å gå fra kjærester til foreldre er en stor, stor omveltning. Kanskje større enn man kan forestille seg. Vi gikk fra å være selvstendige og kunne gjøre det man ville, når man ville, til å få et lite mennske inn i livene våre som er totalt avhengig av oss.

Bare det å kunne sove en halvtime lenger om morgenen er umulig nå. Vi har fått en ny sjef i huset, og sånn vil det være i 16-17år til!

 

Det er dessverre ikke bare fryd og gammen å få en baby. Spesielt ikke for parforholdet. Jeg slet mye etter fødselen som endte med hasteks pgs morkakesvikt og dårlig gjennomstrømning i navlesnora. Vi måtte tilbringe våre første to uker som familie, på sykehuset med vår lille baby koblet til all slags maskiner.

DET slet jo selvfølgelig litt på forholdet da.

 

Det er slitsomt å være foreldre til en liten baby. Spesielt når man ikke aaaaner hva man går til. Vi trodde jo det skulle bli masse kosing, dulling og bare kos. Men lang i fra. Det var for det meste gråting, mating og nattevåk. Og når man er slitne og ikke sover så krangler man mye.

 

Jeg var alltid sliten, noe ikke far kanskje alltid forstod. Jeg var hjemme hele dagen med en liten en som krevde MYE oppmerksomhet. Det å gå fra å være selvstendig, kunne sove når jeg ønsket og bare ha meg selv å tenke på ,til å bli mamma, var en vanskelig periode for meg. Jeg slet mye på natta da jeg måtte opp å mate(flaskebarn). Far var flink å stod opp han også,men du våkner jo uansett når babyen din gråter!

 

Vi har faktisk hatt en periode hvor vi lurte på om vi skulle gå fra hverandre. Vi bare krangla og ting var ikke ålreit.

 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------

 

Nå skal det sies at jeg har utelatt alt det positive i beskrivelsen over. Vi har hatt MANGE fine stunder sammen og når jeg ser tilbake er det selvfølgelig en opplevelse jeg aldri ville vært foruten.

Vi har en fantastisk flott sønn og samboeren min er en helt annen i dag enn han var. det er nok jeg også:-)

Jeg elsker han på en helt annen måte enn jeg gjorde før vi fikk barn. Han er en helt annen mann i mine øyne enn han var. Jeg kan vel også si at om mulig, så elsker jeg har mer enn noen gang!:-)

 

Men alt i alt har vi kommet sterkere ut av dette, enn vi ville uten. Nå prøver vi på nr to. Tror nok det er lettere å bli foreldre for andre gang enn første, for nå vet vi hva vi går til:-)

I tillegg har vi opplevd veldig mye i minsten sitt korte liv enn andre foreldre opplever. Det har nok også satt sine spor. og vi er bedre rustet denne gangen enn forrige gang.

 

Uansett, lykke til, håper dere får en fantastisk opplevelse:-)

[Gjest]

Ja selvsagt

Det hadde vært kjempe koselig!!

Legger deg til jeg

[Gjest]

Ja at det er en hel omvending er jeg helt klar over.

Men veldig fint å lese om andres forhold noen ganger.

 

Bra dere kom dere gjennom det

Og takk for at du delte det med meg

 

Tusen takk for det, gleder oss veldig!!!!

 

Lykke til videre

[Rose -3. troll i 2012]

En ting som slet veldig på oss første gang vi ble foreldre, var at jeg var veldig sliten etter nattevåk og amming.

 

Vi hadde ikke noe problembarn, han var snill og grei, smilte til alt og alle, men likevel så tok nettene nesten knekken på meg. Jeg var sliten altså orket jeg ikke tanken på å ha sex. I tillegg så var det VONDT å ha sex. Jeg begynte rett som det var å blø. Trodde jeg var sydd feil og tok det opp med legen. Først etter 1 år fikk jeg beskjed om at mine slimhinner var på nivå med en på 70 år, noe som skyltes ammingen. I det jeg sluttet å amme, sluttet også problemene. Skulle ønske noen fortalte meg dette tidligere.

 

En annen ting var at jeg fikk all den kosen jeg hadde behov for gjennom kosen med babyen, så jeg hadde ikke behov for noe. Far fikk ikke lov å nærme seg, fordi ga jeg ham en klem så ville han ha mer, og det orket jeg ikke, Derfor kuttet jeg også ut klemmingen.

 

Det tærte veldig på samholdet, men heldigvis er vi sta begge to, og veldig glade i hverandre, så vi overlevde dette.

 

Med nr 2 var jeg mer obs på problemene, nattevåk var ikke noe nytt, og vi kjøpte GLIDEMIDDEL hehe.

 

 

Så lenge en er klar over noen av problemene som kan oppstå så tror jeg at det er mulig å komme seg greit igjennom denne overgangen.

Men det er tøft, det er fantastisk, men er man en person som gir fort opp, så tror jeg det er lett å få fra hverandre!

 

 

[Gjest]

Huff ja det hørtes slitsomt ut...

 

det å være våken om nettene er det jeg gruer meg mest til, for jeg blir kjempe grinete uten søvn, så det kan bli morsomt :S hehe

 

Og glidemiddel er en fin fin ting

 

Bra dere kom dere gjennom det

Lykke til videre

[Alt-er-mulig]

Hei MorriMama

 

Først og fremst, gratulerer for en stor avgjørelse og spennende tid dere har i vente!

 

Jeg tenkte bare si at jeg var HELT lik deg i tankegangen. Jeg er litt eldre, men fortsatt samme ting man lurer på. Vi hadde et fantastisk forhold vi var livredde for skulle bli ødelagt...

 

MEN, jeg kan faktisk fortelle deg at de siste 12 mnd har vært en utrolig positib opplevelse!! Det skal sies at jeg hadde et problemfritt svangerskap, en grei fødsel(men slitsomt) og snill liten gutt! Selvfølgelig savner vi ikke de første 2 ukene som bare var en komatøs tilstand, med vondt, sting, nattevåk, hyling og et lite vesen man skal prøve forstå....det er få som snakker om tiden etter fødsel og det skal man huske på....

 

Men når sting, hormoner, sjokkopplevelsen med mer har lagt seg, GUD FOR EN LYKKE! Jeg tror kanskje mye av grunnen til at vi har fått det enda bedre som kjærster er at vi virkelig hadde forberedt oss på å brette opp armene og stålsette oss for en "hard tid" som kom til å bli beintøff. Da var det veldig mye som ble små bonuser i stedet for! En annen ting er en fantastisk innsats fra min partner! Vi er veldig rolige typer, og ønsket at babyen skulle komme inn i vårt liv, ikke omvendt. Dette avhenger selvfølgelig også at barnet er friskt, ikke kolikkhysteri m.m... Vi har reist, vært på tur, i bryllup og fest, fjell og sjø uten noen som helst problemer! Det skal nevnes at vi har en som har sovet om natten fra veldig tidlig og det er klart at det gjør SÅ MYE! Vi var strenge på leggerutiner fra veldig tidlig start. Nå er han 1 år, legger seg senest 7 og vi kan være "bare oss" hele resten av kvelden:-))

 

Det er riktig som nevnt over her at det kan bli en ENORM omveltning, og det er veldig normalt. Tenkte bare det var greit å fortelle at det finnes gledeshistorier, vi er mer forelsket nå, enda sterkere sammen og har opplevd dette som veldig positivt!!!

 

Det beste tipset jeg kan gi er:

1) vær "forberedt" på alt du ikke aner var mulig:-)

2) snakk sammen!!!!!!!!!!!!!!! Si heller fra hvordan du/dere føler så slipper den andre gjette, bli skuffet eller føle seg tilsidesatt.

3) kjøp deg en liten bok (evt: "mitt svangerskap fra Schibsted forlag) og skriv ned tanker, hendelser, følelser, snørr og tårer... Vi har hatt SÅ mye morsomt med dette i ettertid!

4) små overraskelser i hverdagen (en morsom post-it lapp hengende inni kjøleskapet hvis du VET kjærsten din må opp for å hente flaske i løpet av natten e.l)

 

LYKKE TIL, det er stort og dere skal få oppleve et lite under, en som er litt av deg og litt av din kjære. Det er jo det beste av 2 som digger hverandre allerede!

[Gjest]

Åååå nå be jeg kjempe glad!!!

Så koselig å lese dette!!!!

 

Tusen takk for gode ord og tusen takk for fine tips Likte spessielt nr. 4 )

 

You made my day

 

*stooor klem og lykke til videre med kjæresten og babyen *