Hvis jeg visker ut utdanningen min fra CVn...

[Gudrun, Jason & Lillebror]

... og kanskje også fra hjernen, får jeg meg fast jobb da? Det vil si at jeg da sletter alle spor om at jeg har universitetsutdannelse, og skriver på CVn at jeg kun har gått på videregående. Lurer på om dette tar seg bedre ut i jobbsøkingsprosessen. Jeg kan også si fra om dette til Lånekassen - jeg har ikke så mange år med studielån, lånesummen er basert på en misforståelse, jeg har ikke utdanning. Får jeg da penger til starte på nytt? Så kan jeg bli lege, ingeniør eller noe annet nyttig, for jeg har tydeligvis brukt opp 7 år på tull. Kanskje jeg også skal slette mine to svangerskapspermisjoner fra CVn, for det å ha vært hjemme med barn er visst også negativt i arbeidsgivers øyne.

 

Hvis ikke dette går, flytter jeg til Finnmark. Der må jeg kunne brukes til noe.

[****TÅRNFRID****]

Da må du også være forberedt på å få spørsmålet: Hva gjorde du i årene 2000-2007 ?

[bIomstre]

...ville ikke viska ut permisjonen, da må du viske ut barna også.

[Gjest sug lut]

Det er muligens verd et forsøk, om du ikke søker forskerstilling...

[Gudrun, Jason & Lillebror]

Må tenke litt på den. Kan ikke viske ut barna ihvertfall. Og ja, jeg søker forskerstilling, mulig de er litt nøye på hva jeg har gjort de siste 10 årene. Kinkig.

 

Hvis jeg sletter CVn (unntatt barna da), kanskje jeg da får meg jobb i en butikk i det minste. Med mulighet for fast. Da vet vi i det minste hva vi kan gjøre neste sommer, om vi kan reise på ferie eller ikke, uten å måtte avvente hva en eventuell arbeidsgiver måtte ha å si.

 

Æsj.

[Gjest sug lut]

Skaff deg jobb så du ikke blir gnagende på dårlig råd i tillegg. Ingen (eller "ingen") får forskerstillingen fra start, uten å gå æresrunder som timelærer/i ungdomsskolen/ i kassa på Rema for å holde futen fra døra. Ta hva som hels så du i alle fall har fred på økonomisida til å skrive søknader/prosjektbeskrivelser og ikke minst feriere...

[Gjest amandine]

Skyt meg gjerne, men det handler som alle andre steder i verden om tilbud og etterspørsel.. Og det er ikke lett, uansett utdannelse, å skulle hoppe inn på "øverste" trinn uten å ha begynt nederst i trappen.

Selvmedlidenhet kommer man iallefall ikke langt med. Som sagt, skyt meg gjerne.

[Gudrun, Jason & Lillebror]

Har forøvrig gått æresrunden... butikk, barnehage, SFO, kontor... har jobbet som timelærer, lektor, forskning... ting skar seg litt da jeg gikk ut i permisjon uten å ha fast jobb å gå tilbake til. Har hatt et engasjement på universitetet frem til i disse dager, men har ennå ikke fått avklaring ang neste semester. har også blitt oppfordret til å søke på dr.grad, noe jeg har gjort og skulle få avklaring i løpet av juni. Men de er forsinket... derfor vet jeg ikke hva som skjer fra august av. Derfor frustrasjonen. Og ja, jeg har søkt på alle mulige slags jobber utenfor universitetet, men jeg får ikke disse pga at jeg blir forbigått av andre som har mer erfaring. Derfor frustrasjonen. Og selvmedlidenheten.

 

Jeg skyter ingen jeg, ville bare påpeke et jeg begynte trappevandringen for flere år siden ;o)

[nicki82]

Jeg må bare starte med å gi deg en klem!

 

Den klemmen som er ment for å trøste deg, er for meg også en trøst! hehe

 

Har nok ikke brukt like mange år som du på "ingenting", men likevel. Investert tid bør jo gi en viss avkastning.

Jeg har en brukervennlig utdannelse, men uten erfaring, er den verdt null.

Folk som har et år på skolebenken er mer foretrukket.

Har nå endelig funnet et kort vikariat som sekretær, og det ca. to år etter min siste jobb. Krysser fingre for at den forvandles til 100%.

Det ville ha vært en drøm å ha forutsiktbar hverdag!!

 

Og ikke nok med det, begynner slekta å mase på en lille søster/bror til min et år gamle sønn!

 

Den trappevandringen er ujevn og ikke minst uforutsigtbar!

Ønsker deg lykke til på din