Svangerskaps-depresjon.. ? Hvordan gå fram?

[Anonym bruker]

Har i det siste vært mer trist enn jeg har vært glad og selvtilliten min er så og si på bånn.. Jeg gråter mye og har veldig humørsvingninger om dagen som desverre går utover min bedre halvdel :-/

I dag sier han at det er nok, at han skjønner at jeg er gravid og sånn men at han blir nedstemt av å være rundt meg når jeg enten flyr i taket for ingenting, eller gråter... I dag spurte han meg til og med om man får lov å ta lykkepiller om man er gravid... (Skjønner jo at ikke det er bra for baby så det er uansett uaktuelt!)

Vi har blitt enige om at jeg burde ta opp dette med legen min, men kjenner at jeg vegrer meg litt for å gjøre det..

 

Hvordan skal man i det hele tatt gå fram?

Kommer han til å ta meg seriøst? Føler noenganger at han bagatelliserer problemene jeg kommer med til han som også er svangerskapsrelaterte.

Kommer barnevernet til å komme inn i bildet? Har en sønn fra før av og vil virkelig ikke ha noe med barnevernet å gjøre.. Er så redd for å miste sønnen min!

[Anonym bruker]

Kjære deg. Svangerskaps depresjon er da ganske kjent problematikk etterhvert. Dersom du absolutt ikke vil snakke med legen din, hva med å snakke med en jordmor f.eks.? Eller helsestasjonen?

De kommer ikke til å koble inn barnevernet for en sånn sak. Dersom du prøver å ta problemet ved roten nå, så vil det kanskje la seg rette på med noen timer med samtaleterapi?

Jeg synes du skal snakke med legen din og be om å få noen timer samtaleterapi med en psykolog. Evt. kan du jo kontakte en privatpraktiserende selv, men det koster jo litt mer i kroner og øre.

[Anonym bruker]

Jeg går ikke til jordmor så er bare legen jeg evt kanta det opp med.. Vi bor på et lite sted og jeg og jordmor har ikke så god kjemi at det gjør noe, så føler ikke at jeg vil åpne meg for henne. Håper at legen min vil ta meg på alvor og henvise meg til psykolog eller noe ja, men det er ikke vanlig rutine å gi beskjed til barnevernet? Litt paranoid jeg kanskje...

 

HI

[Anonym bruker]

Tror ikke de vil vurdere å melde til Barnevernet hvis du takker ja til timer hos psykolog, og svarer på de spørsmål de har, f.eks.

[Anonym bruker]

Ja, du er litt paranoid Det er faktisk ganske normale mennesker som ser seg nødt til å oppsøke psykolog pga. problemer man sliter med. Man må bare ha hjelp til å se ting i et annet lys og det er sjelden at venner og kjente forstår problematikken - derfor en profesjonell psykolog.

 

Det skal være mistanke om omsorgssvikt dersom noen skal gi beskjed til barnevernet og det er jo ikke det det er snakk om her. Tvert i mot virker det som som du har en mann som tar godt vare på deg og sikkert barnet. Dessuten kan jeg tenke meg at du sliter med dårlig samvittighet for barnet ditt for at mor er så mye trist og lei? Det viser ansvarlighet å gjøre noe med problemet når det først er der.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er nok en smule paranoid :-/.. Dårlig samvittighet sa du? Gjett om!...

Tusen takk for svar!

[Anonym bruker]

Ta det opp med legen din.

Jeg har også fått svangerskapsdepresjon og ble satt på antidepressiva og beroligende til tross for at jeg er gravid. De mener det er bedre enn at kroppen er stresset, og med det risikere for tidlig fødsel. Jeg ble også henvist til psykolog, og får oppfølging der.

 

Jeg har også barn fra før, og det har ikke vært noe snakk om Barnevern. Så lenge du viser at du tar ansvar for "sykdommen", så ser man jo også at du er oppegående og vil få bukt med problemene :-)

Har du kommet deg igjennom de første tre månedene er det ikke noe risiko for misdannelser, selv om du begynner på antidepressiva.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har også svangerskapsdepresjon, dette fikk jeg så å si umiddelbart etter at jeg var blitt gravid. Er sykemeldt, går til psykolog osv, men ingen snakk om tbl. Har selv ymtet frampå om det er mulig å få antidepressiva, men det virker som både lege og psykolog synes det er uaktuellt. Vil så gjerne bli bra igjen..Er dette noe som går over..? Har barn fra før, så vil jo gjerne fungere i hverdagen. Nå går jeg rundt med en " maske" på, å prøver å klare hver dag. Er plaget med angst og kjenner at angsten kommer med en gang jeg blir utsatt for bittelitt stress.. Skulle ønske jeg også kunne få medisin..Hvilken medisin er det du får?

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle ringe legen på mandag, ja. Gruer meg litt da.. En av grunnene til at jeg er redd for at barnevernet skal komme inn i bildet, er at jeg allerede ligger i systemet fra jeg bodde hjemme. Moren min er psykisk syk og er under dem ennå. De mente den gangen det kunne virke som om jeg var maniskdepressiv og ville jeg skulle til behandling, noe jeg nektet, siden jeg ikke var deprimert. Har ikke hatt noe med de å gjøre siden...

 

Er litt redd for at de "holder øye med meg" og at de kanskje har sagt til legen min at han må melde fra til de med engang om det skulle være noe.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg fikk svangerskapsdepresjon da jeg ble gravid (etter å ha gleeedet meg:)), og gikk til fastlegen i 4.måned. Det ble tatt på alvor med en gang, og jeg fikk oppfølging av psykiater og tilbud om å ha kontakt med en sykepleier(snakke i telefon, gå tur, o.l.

 

Depresjon er noe som må behandles, ellers kan man bli veldig syk, med somatiske symptom osv. Det går over av seg selv, men det tar MYE lenger tid uten behandling, og når man er gravid, har man litt dårligere tid.

Dette tenkte legene mine på, så ettersom jeg ble verre og verre, fikk jeg til slutt et to ukers opphold på institusjon.

 

Dette var i 7.måned, og til da hadde jeg ikke tatt imot medisin. Slik jeg forstod det, er det lettere etterhvert som månedene går.

Vi fant ut at det var bedre at jeg tok en lav dose antidepressiver de to siste mnd, enn at babyen min kom ut til en syk og svak mor.

 

ALL ÆRE TIL DE SOM BEHANDLET MEG!

 

Jeg ble tatt på alvor hele veien, og følte at alle beslutninger var mine. Mannen min ble tatt med i hele prosessen.

 

Da babyen min endelig kom, var jeg frisk, hadde overskudd (det var som en gardin som ble trukket fra), og har hatt fem fantastiske måneder siden!

 

På grunn av problemene i sv.skapet fikk vi familierom på sykehuset, en ekstra natt, og gode samtaler med jordmødrene.

 

I tiden etter fødselen har vi fått oppfølging av en psykolog spesialisert på spedbarn og familier hjemme, en gang i uken SELV OM jeg ble frisk før fødselen.

 

Søk hjelp så tidlig som mulig, så trenger det ikke å gå så langt:)

[Anonym bruker]

Jeg går forresten fortsatt til oppfølging hos psykiater, og har fått vite at jeg sannsynligvis har bipolar type2. Har man denne lidelsen er det stor risiko for å få svangerskapsdepresjon, og spesielt fødselsdepresjon. det kan være viktig å tenke på det i forhold til selve fødselen(traume kan utløse trasige ting) hilsen 21.49:)

[Anonym bruker]

Føler dere at medisinen dere har fått hjelper? Lurer på hvorfor jeg ikke får medisin? Vil så veldig veldig gjerne bli bra..Tok det eventuellt lang tid før medisinen begynte å virke ?

[Anonym bruker]

21:49: Takk for at du delte historien din, det er godt å vite at man ikke er alene om det og unormal!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg fikk cipralex, en liten tbl om dagen. den begynte å virke etter tre uker. lyset ble slått på, jeg kunne konsentrere meg igjen, og ble kvitt tankespinn og angstanfall. hilsen 21.49

[Anonym bruker]

Tror ikke Barnevernet kan ha meldt noen bekymring til legen din, da har de brutt taushetsplikten sin i tilfelle. Det Barnevernet kan gjøre er å besøke barnehager og gi de ansatte en generell oppfordring om å komme med tips om psykisk syke foreldre.

 

Vet at Barnevernet har litt fokus på å besøke helsestasjoner og barnehager og gi dem slike generelle oppfordringer. Dette er jo fordi det er så mange barn på disse stedene.

 

Har ikke lest noe om at Barnevernet har besøkt legekontorer og hatt møter med de ansatte der.

[Anonym bruker]

Jeg tenker for mye.. "Tenk om.." men er virkelig livredd for å miste gutten min på grunnlag av at jeg har vært i barnevernet selv og at moren min er så psykisk syk som hun er.. At de tror jeg også kommer til å bli sånn.. Nå er det jo ikke tilfelle at jeg har selvmordstanker, men er bare kjempe lei meg nesten hele tiden.. Blir til at en har på seg en maske når en er blandt andre folk...

Nei, jeg får ringe legen min på mandag og be om en samtale. Håper han henviser meg til psykolog så jeg får noen å prate ordentlig med, føler jeg ikke har noen å dele dette med, ikke vil jeg at andre skal se hvor svak jeg er heller!

[Anonym bruker]

23:17 var meg foresten

 

HI

[Anonym bruker]

Hei. Jeg som skrev 20.28 her. "Tenk om " er noe som har preget meg siden jeg fikk denne svangerskapsdepresjonen. Dette er noe av det verste jeg har vært borti. Tenker mye "tenk om" å får angst. Vet ikke om du har det akkurat slik, men har forstått det slik at dette følger med svangerskapsdepresjon og fødselsdepresjon.

 

Har også en psykisk syk mor og er livredd for å bli slik selv.

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også, skikkelig redd for å bli sånn som mora mi. Men man er jo ekstra sårbar når man er/har vært gravid(?) så har hele tiden tenkt at det går over av seg selv, men det gjør jo ikke det! Skal bli deilig når ting går tilbake til "normalen"!

[Anonym bruker]

Hm ja legen min mener at det er hormonellt betinget og at det vil gi seg når man ikke er gravid lengre. Jeg håper virkelig det, men er livredd for at jeg ikke skal bli bra. Har nå hatt dette i 3 mnd. Det er nok de verste 3 mnd i mitt liv. Før dette har jeg ansett meg selv som en psykisk sterk person som aldri kunne bli rammet av noe slikt. Synes enda det er vanskelig å godta at dette er skjedd. Er sykemeldt fra jobb og går til psykolog. Dette har hjulpet meg, men er enda ikke bra. Vil så gjerne bli helt bra, derfor kunne jeg tenkt meg å fått antidepressiva. Dette virker det som om legen og psykologen ikke vil gi meg, da jeg er gravid.

Plages som sagt med masse "tenk om " tanker som skremmer vannet av meg. Psykologen min sier at dette er normalt og at det er mange som har det slik. Likevell er det vanskelig å sitte i det når jeg er hjemme med ungene mine og mannen min er på jobb:-(

 

Hvis noen har nooen gode tips om hvordan man kan bli seg selv igjen tar jeg gjerne imot forslag.

 

 

[Anonym bruker]

En åpenbar ting som jeg glemte å nevne, er at Barnevernet ikke kan vite hvem som er din fastlege....

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Dytter, flere med erfaringer om cipralex og svangerskaps depresjon ?

 

Anonym poster: 54f2f4d9d03c4dd92fa6ecdf3b33f9d9

[Anonym bruker]

Dytter, flere med erfaringer om cipralex og svangerskaps depresjon ?

 

Anonym poster: 54f2f4d9d03c4dd92fa6ecdf3b33f9d9