Venninna mi ble helt fjern etter at hun fikk barn :-(

[Makko med to små gutter]

Har (hadde?) ei god venninne som fikk barn for snart et år siden. På forhånd hadde hun klaget over at folk anså graviditet som en handicap og vær SÅ sær og skjønte ikke at de bare kunne ta med ungen og legge h*n der de var på besøk....

 

Vi har vært veldig nære, vi er fadder for hverandres barn, vært forlovere for hverandre etc.

 

Vel, vi har nå vært i permisjon/sykmelding i over et halv år. Ikke en eneste gang har hun hatt tid til å møte meg på dagtid. For det er så slitsomt å komme seg ut av huset før klokka ett, og da er det jo ikke noe vits å dra noe sted for da må hun snart hjem å lage middag. Ringer jeg å spør om vi skal finne på noe (har prøvd å være bare helt åpen og komme med konkrete forslag), får jeg alltid en eller annen rar unnskylding på hvorfor hun ikke kan. Litt usikker på om jeg skal ta det personlig eller ikke :-S Men har ikke inntrykk av at hun har kontakt med sine gamle venner i det hele tatt (men endel med hans venner + kjærester)...

 

Hva ville dere gjort? - Orker ikke å presse meg på, men synes det er leit å miste ei som i utgangspunktet har vært en god venninne.

 

 

[Kliko]

Nesten som å lese om meg og ei venninne. Vi har vært bestevenner siden vi var 4 år, forlovere, faddere, nyttårsaften sammen, ferier sammen osv. Men så fikk hun en nydelig liten sønn og da startet forandringen seg.

 

Hun kunne aldri møte meg og det var alltid en eller annen unnskyldning. Det jeg stusset på var at hun kunne snakke lenge i tlf, men ikke møtes. Spesielt ikke på dagtid.

 

Til slutt gjennomskuet jeg henne og hadde en lang samtale med henne. Det viste seg da at hun var så usikker med baby at hun ikke turte å dra ut med babyen alene. Hun følte seg så dum når hun var ute, fordi andre klarte å trøste baby når hun ikke klarte det, og kom med råd og tips. ( hun er veeeeeldig sånn at hun vet alt og kan alt), og det å da ta i mot råd var ikke så lett.

 

Etter at vi fikk snakket sammen ble ting mye bedre. Jeg kunne heller komme opp til henne, i stedenfor at hun måtte dra ut. Og sakte med sikkert ble hun mer selvsikker og turte å dra ut alene ( uten BF).

 

Når baby var 7-8 mnd var hun tilbake som venninna mi og baby var med omtrent overalt =)

[Gjest ♥ JuniGull10 ♥]

Jeg syns du skal være ærlig og gå rett på sak. Snakk med henne. Spør om det er noe du burde vite, om det f.eks. er noe mellom dere eller om det bare var et sjokk å få barn.. Ring henne og om du ikke tør det, så skriv en mail eller en privat mld på facebook, der kan du bruke flere ord. Ikke spør over sms, der kan ting lett misforståes. Det er iallfall min erfaring. Jeg har vært i lignende situasjon, men da var det ikke en veldig nær venninne, men det løste seg! :-) Hvis det faktisk skal vise seg at hun ikke er intr. i å beholde vennskapet, så er det bedre å få vite det og skilles som "venner". Det er ganske slitsomt å gå å tenke på hva som egentlig skjedde, så da er det greit å få vite det, tenker jeg!

 

Lykke til!

[Gjest ♥ JuniGull10 ♥]

I lik linje som "Kliko", så handlet det om usikkerhet hos vedkommende jeg har lignende erfarning med her også.

[vaffeljernet <3]

Jeg har vært en slik ven inni som mine veninnrr sikkert så på som fjern etter at jeg fikk det andre barnet mitt. Jeg fant på unnskyldninger for å ikke treffe spesielt ei god venninne av meg og jeg vet at hun i perioder reagerte på det og tenkte mye rundt dette. Men grunnen min var at jeg slet sånn med depresjoner den vinteren. Jeg ville treffe henne, for hun er en fantastisk veninne, men jeg satt hjemme å gråt og ville ikke at hun skulle vite det fordi hun alltid har frastått for meg som en veldig lykkeli alt på stell mor. Til slutt tomhet mot til meg og fortalte henne hvordan jeg hadde det og nå er vennskapet vårt bedre enn noen sinne. Så mitt råd er og prøve å snakke med henne. Kanskje er hun ikke fjern, kanskje trenger hun at du bryr deg litt ekstra.