hvordan reagere på denne typen TRASS?

[Galskapens overhode]

Min lille "engel" er straks 3,5 år, og har de siste mnd holdt på med en type trass vi ikke blir klok på..

Vi har begge i dag konkludert med at vi må komme fram til en konsekvent reaksjon på det tullet han har begynt med, for å få en slutt på det..

 

Eksempel fra i dag tidlig:

 

Mor: Hva skal du ha på skiva di?

Sønn: Bringerbærsyltetøy med jordbærsyltetøy oppå.

Mor: Du får bare velge et syltetøy.

Sønn: Da vil jeg ha jordbær...

Jeg sier det er greit, og han hyler jeg vil ha bringebær. Noe som selvsagt også er greit, men da vil han ikek det heller og brøler etter jordbær. Når han begynner med dette VIL, VIL IKKE tullet så ender han som oftest ned på gulvet brølende.

JEG VIL.. vi sier det er greit, men da snur han og VIL IKKE.. noe som også er greit.. Vi har prøvd å si at vi ikek vil snakke med ham før han er ferdig med å tulle, for da blir vi ikek enige. Dette fungerer heller ikke. Ender opp i hyl og brøl over lang lang tid.. Og resten av dagen blir ødelagt.

 

Når skiva endelig var på bordet skulle han ha plaster på en vond finger.. Og begynner på nytt igjen.. VIL, VIL IKKE!

 

SÅ hva er ditt beste råd for å få bukt med dette tullet?

 

Jeg vet han tester grenser, jeg vet det er trass.. Han hyler gjerne til slutt så høyt at lillebror på snart 6 mndr blir redd. At den andre av foreldrene tar over virker heller ikke. Time-out vikrer mot sin hensikt. Kan også ende opp som en lek fra hans side.

 

Denne trassen har nå begynt å komem flere ganger DAGLIG.. litt oppgitt

[Simply]

Når datteren min (snart 3 år) begynner sånn så er hun ute etter å krangle og bestemme.

 

Hvis jeg spør hva hun skal ha på brødskiva, og hun tuller frem og tilbake om hva hun skal ha på, så får hun beskjed om at da blir det ikke mat før hun har roet seg. Da begynner hun selvsagt å hyle, noe vi ignorerer. Blir hun helt gal og prøver å rive ut alt som er i kjøleskapet, blir hun satt i time-out.

Når hun har roet seg igjen så snakker vi rolig med henne, og da er hun som regel klar for å sitte ved bordet og fortelle hva hun vil ha på.

 

Hvis det skjer ved andre situasjoner rett etter situasjon nr. 1, så ignorerer jeg. Da vet jeg at hun kun er ute etter å krangle.

Hun synes det er fælt å bli ignorert, så anfallene kommer mer og mer sjeldent nå.

 

Jeg bruker ikke time-out så ofte, men hun vet at hun skal sitte til det har gått 2 min. Hvis hun går fra så må hun sitte i 2 min til.

Vet det er mange som er i mot time-out, men når en unge ikke klarer å roe seg ned så mener jeg at de har godt av å sitte for seg selv og roe seg selv ned. Når hun har roet seg så skjønner hun hvorfor hun ikke kan holde på sånn.

[Storebror & Lillesøster]

Det er kanskje en periode dere bare må igjennom,de tester ut grenser og skal tøye det lenger og lenger.

Her hadde vi det grusomt da han var 3 å,hadde vært nesten for snill før dette ikke noe tull,men så kom det,varte ca 3-4 mnd så var det over.