Hvordan bearbeide tankene? Langt innlegg, håper noen vil ta seg tid.

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en mann som var noen år eldre enn meg, for snart et halvt år siden.. Vi var sammen i nesten 8 måneder og alt var greit. Vi kranglet aldri, ikke en eneste diskusjon og vi trudde alt var helt greeeit heletiden.. Noe det visste seg at det ikke var.

Vi var sammen omtrent hver helg, og noen ganger var han hos meg flere uker i strekk.

Eneste problemet så langt i forholdet var avstanden.. Han bodde flere timer unna meg, og jeg studerte og han gikk uten jobb... Han prøvde å finne noe om noen skulle reagere på det.

 

Uansett, han reiste flere timer for å komme til meg, og jeg reiste til han. Ene gangen jeg var der, ble han oppringt av politi og eksen pratet endel med han via meldinger. Eksen hans sendte meldinger som fikk meg til å tenke, om det var noe muffins med han?... Men han forklarte at meldigene bare var for å ødelegge mellom oss...Og jeg, så dum som jeg var, trodde på det.

Etter flere måneder med ett godt forhold, ble jeg syk.. det var inn og ut av sykehuset.. Og jeg orket ikke ha besøk....

Jeg fortalte dette til han og han aksepterte det, men ville gjerne komme til sykehuset når jeg var innlagt. Noe han ikke fikk lov til.

 

Gikk vel nesten 2 måneder før jeg var på bena igjen og jeg merka at han hadde begynt å sende meldinger om natten, og aldri ellers.

Han var noen ganger hos en kompis 15 minutter unna sykehuset, og mens han var der visste jeg at jeg ALDRI fikk meldinger før 4-5 om natten.. så jeg tenkte at han var der.

Det ble mindre og mindre kontakt... En dag jeg skulle hjem fikk jeg melding om at det var noe han måtte fortelle meg...

Likefør hadde jeg fått telefon av politiet, jeg måtte møte opp der neste dag. Jeg visste allerede da hva det gjaldt da "kjæresten" skulle fortelle..

 

Jeg ble lei meg og det mørknet omtrent før meg..

Jeg ga også melding til han, at han hadde ljugd til meg, hele tiden. Han ga meg falske forhåpninger og trodde at det var helt greit for meg det han gjorde. Etter den meldingen klarte jeg ikke svare på lenge. Jeg fikk flere meldinger fra han der han beklaget. Han ville at vi skulle glemme det som var og heller begynne på nytt.. Vi prøvde, men jeg klarte ikke..

 

Sa ifra at jeg følte meg totalt skyvd bort fra han og at jeg aldri kunne tilgi det han gjorde. Jeg ville heller ikke at tingene han har gjort, slik at politi og andre "grupper" var ute etter han, skulle gå utover min helse og sikkerhet. Sa også at han skulle komme seg ut av det, gjøre opp for seg... Det var da det begynte med krangler, han begynte å slenge dritt til meg og jeg klarte ikke annet enn å si jeg ville avslutte nå. Han skulle få tingene sine som lå hos meg, men ikke komme tilbake. Jeg ville ikke se han igjen...

 

Sitter med tankene om dette og savner han egentlig.. men på andre måter er jeg mest såret... Hvordan få det bedre? Er mange måneder siden, men jeg sitter uansett med tanker og følelser som svirrer rundt...

 

Noen som har opplevd noe lignende?

Om det er noen som skal komme med tull, så syns jeg heller at dere kan la vær å skrive. Og om det er noe skrivefeil se bort ifra de...

 

 

 

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har nok ikke opplevd noe lignende, men slik du beskriver det tror jeg at det nå er på tide at du bruker energien din på å ta veldig godt vare på deg selv. Jeg synes du gjør det helt rette i å onnse at denne personen har en historikk og har gkort en del ting som bare vil trekke deg ned og ødelegge for deg. Det er en viktig innsikt.

 

Det kan være vanskelig å legge slike ting bak seg, når man har blitt veldig såret sitter man også ofte igjen med et behov for at de somhar såret deg skal gjøre opp for seg. Det er imidlertid noe som sjelden skjer, i alle fall på kort sikt.. Jeg tror derfor det aller beste du kan gjøre er å finne ut a som gleder deg, hva gjør deg lykkelig, hvem blir du glad og positiv av å være sammen med, og bruke tid på disse tingene og disse menneskene. Gjør ting som gir deg energi. Kom deg ut, skjem deg selv bort hvis du har anledning til det.

 

Bgynn gjerne å trene hvis du ikke gjør det allerede, gå turer, joggeturer...ja, det er kjipt til å begynne med, men det hjelper sakte men sikkert på humøret, og du føler deg bedre med deg selv.

 

Prøv å få fokus vekk fra hva som har skjedd, og har du noen du kan snakke med, så benytt deg av det. Gjerne profesjonelle rådgivere eller coacher hvis du har mulighet. Men hovedbudskapet er at du må sørge for å ta godt vare på deg sev, bygge deg opp igjen til å møte verden og kanskje finne noen andre, som gir deg det du fortjener. Jo sterkere du selv er, jo større er sjansen for at du finner noen som ikke utnytter deg, men som ser deg for den du er, og som tiltrekkes av det du utstråler. Du må tro på at du fortjener noe skikkelig bra, og ikke gi deg før du har det!

[Anonym bruker]

Dagen sutre innlegg!!!! )))

[Anonym bruker]

dagens**

[Anonym bruker]

Hva mener du? Er ikke det litt lite konstrultivt? Har noen opplevd noe sånt, så hjelper det i allle fall ikke et noen utnevner det til "dagens sutre innlegg" - og det skrives forresten "sutreinnlegg"' uten mellomrom.

[Anonym bruker]

Hi sutrer jo? Og skriver et innlegg om det.. Derfor.

 

[Anonym bruker]

dytter kanskje noen har opplevd lignende og kan "dele" litt med hi??

[Anonym bruker]

Kanskje et sutreinnlegg fra meg, men det er bedre det enn å svare om du ikke har noe bedre å komme med. Du har vel mest sannsynlig ikke opplevd dette selv?

 

Uansett - til dere andre, takk. Jeg skal svare bedre etterpå, har litt bedre tid da.

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg skjønte det ikke helt.. Hva hadde han gjort da?

[Anonym bruker]

Å vite hva han har gjort, har stor betydning for at vi kan fortelle deg hva du "bør" gjøre videre..

[Anonym bruker]

Vil ikke utlevere alt info her..

[Anonym bruker]

Innlegget til 21:41 betyr egentlig

 

"Å vite hva han har gjort, har stor betydning for at vi kan få stilt den hungrige, sosialpornografiske, hyenenysgjerrigheten vår"

[Anonym bruker]

hoho

[Anonym bruker]

Svar til 15:08. Takk for svar.

Ja, slike ting er vanskelig å legge bak seg.

Jeg går tur/sykler og bader hverdag .. Det hjelper selvfølgelig på.. Er også med venner veldig ofte på kveldninga men det er når mørket kommer og jeg skal legge meg, tankene begynner.

jeg er også en av de som stenger alt for mye inne, og vil ikke prate om ting.

Jeg vil liksom ikke prøve å finne noen andre enda, siden jeg enda ikke har kommet meg ordentlig over dette.

 

Mest av alt vil jeg bare at han skal komme seg ut av det han har surra seg opp i, slik at vi kan begynne på nytt - noe som aldri skjer...

 

hi

[Anonym bruker]

01:19 du får sagt det