Hvor finner man kjæreste?

[Anonym bruker]

Har mistet kontakt med stort sett alle jeg har gått på skole med, og har bare noen få venninner. Har en datter på nærmere ett år. Er hjemmeværende.

 

Hvor kan jeg finne kjæreste?? Eneste mulighet er jo på internett, men fy søren så mye rare mennesker det finnes.

 

Har dere noen koselige historier?

Noen som har blitt i forhold med en fra internet?

Noen som aldri trodde de skulle få kjæreste igjen, men som tok feil?

[Anonym bruker]

Jeg ga opp jeg. Møtte idiot etter idiot på byen og ga opp hele greiene.

Så plutselig en kveld kom jeg i kontakt med en på nettby, han var heldigvis en av de normale

Vi er den dag i dag gift, har to barn og eier hus og bil sammen. Møttes på nett i 2005

 

Ikke gi opp! Den rette for deg finnes der ute

[Anonym bruker]

Møtte kjæresten min på møteplassen.no. Kom i kontakt med mange hyggelige menn der jeg=)

[Anonym bruker]

Neh. Selvfølgelig finnes det mye rart på nettet. Men det finnes også mye normale folk! Tviler på at useriøse folk, gidder å betale penger på datingsider. Men mitt tips, er å ikke virke desperat! Lag deg en profil, og ta tiden til hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg møtte samboer´n min på sukker.no.. Hadde ikke noe tru på å finne noen på nettet, men hoppa uti med begge beina og har sitter jeg med baby i magan, ring på fingern og verdens beste kjærste/samboer:-))

[Anonym bruker]

"Tviler på at useriøse folk, gidder å betale penger på datingsider"

 

*kremt*, *kremt* og *dobbeltkremt*

 

Jeg er lei for å måtte si det, men jo - det er det. Virkelig. Jeg prater dessverre av erfaring. Men som det også påpekes her, finnes det også veldig mange fine og gode mannfolk på nettet Så ta gode forhånsregler, og gi det et forsøk!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

bussen:)

[Anonym bruker]

Jeg "annonserte" på Nettby. Han beit på og nå har vi lån til langt over pipa, baby på vei, stasjonsvogn og bikjer. Og begge har barn fra før.

[Anonym bruker]

det er altså håp?? blir glad av å høre såne "historier"

 

kom gjerne med fleere

hilsen HI

[Anonym bruker]

Jeg møtte mannen min på match.com for 2.5 år siden. Nå har vi hus, er gift, stasjonsvogn(er), hund og venter baby om 6 uker!

 

Men det er MANGE rare menn der ute også. Jeg lærte at det var lurt å møte dem fort og ikke prate for mye på nettet først. Det er først når man møter dem at man får et ordentlig inntrykk! Og selvfølgelig møtes på offentlig sted og gjerne gi beskjed til noen om hvem du møter og hvor (for det finnes skumle menn der ute også..)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har også møtt min mann på en nettdatingside for snart 7 år siden, og nå i sommer har vi vært gift i 4 år. Møtte en del rare folk der inne, men også mange ålreite folk. Bare bruk litt tid på chatting med folk over nettsiden,og prøv å bli kjent med de på den måten før du møter med IRL.

[Anonym bruker]

Jeg vil foreslå at du først får deg en jobb. For det første treffer du flere mennesker da og for det andre gjør du deg atraktiv for andre menn enn dem som er interesert i en som er hjemmeværende.

[Anonym bruker]

Skal ha jobb, men skal være hjemme med datteren min til hun begynner i barnehagen om et år. Men synes et år høres så lenge ut uten kjæreste hehe. Liker IKKE singeltilværelsen.

[Anonym bruker]

Lurer på det samme..

[Anonym bruker]

Jeg fant mannen i mitt liv på sukker.no, av alle steder. Meldte meg inn på alle nettdatingsidene jeg fant, fordi jeg var desperat etter å finne en bra mann. Bare tullinger og drittsekker på byen, og venner var enten i et forhold eller homofile. Og etter et års tid fant både jeg og venninna mi hver vår drømmemann, omtrent samtidig! Hun på nettby og jeg på sukker. Min kjære kjørte sju timer for å hilse på meg etter at vi hadde snakket sammen en stund på nett. Er han evig takknemlig for det, for jeg hadde neppe kjørt sju timer nordover til et ukjent sted for å hilse på noen Han hadde tenkt å bli en helg, men endte opp med å bli i to uker.

VI er lykkelige med barn og hus sammen i dag, og jeg ser ingen grunn til ikke å anbefale nettdating videre

 

Så klart, litt skjønn bør man bruke, og det skal godt gjøres å finne drømmemannen på første forsøk, men han er der ute - garantert! Liker også profilmatchingen til sukker, den er grundig og gjennomført, de jeg var på date med hadde jeg god match med, ingen tvil om det. Var bare kjemien som ikke stemte...

[Anonym bruker]

=)

[Anonym bruker]

Jeg møtte min kjære på internett, var mye rare folk der og jeg hadde gitt opp hele greiene ) Men en dag poppet det opp en melding fra en artig kar som jeg bare måtte svare, han kom for å besøke meg etter en liten stund og reiste aldri hjem igjen... Dette er 5 år siden og vi har en liten gutt sammen )

[Anonym bruker]

Tja det er ihvertfall vanskelig når man er låst her hjemme i stua.......

 

Jeg har møtt noen hyggelige og noen merkelige menn på Internett da.

De merkelige kom jeg ikke så langt at jeg møtte nettopp fordi det var ting jeg reagerte på. De hyggelige har jeg møtt noen, men dessverre har det ikke vært slik at det ble til mer en et hyggelig bekjentskap.

 

Og siden det er langt mellom de gangene jeg snakker med noen som er så hyggelig at jeg kunne tenkt meg å møte de og de faktisk bor slik til at det er mulig, ja så har jeg gitt opp jeg.

 

Om jeg bare kom meg ut i jobb igjen tenker jeg noen ganger men samtidig så tviler jeg sterkt på det hjelper på den fronten da jeg jobber i et sterkt kvinnedominerende yrke. hehe

Men vil jo ha jobb for det da.

Men tenker som så at jeg vil vel savne det å ha en partner mindre hvis jeg er opptatt av jobb hele dagen og så unga til de de er i seng før husarbeidet skal gjøres.

[Anonym bruker]

Mannen i mitt liv traff jeg på jobb. Da hadde jeg et barn på 1,5år.

Småflørtet fra dag 1, og er 3år senere samboere, eier hus, biler, og katt, hehe. Ingen (felles)barn enda, men han prøver stadig å overtale meg. Hehe;)

[Anonym bruker]

Trenger du en kjæreste, da? Eller tror du bare at det er det som trengs?

 

En klarer seg flott uten en mann

 

Nå må jeg ta med at jeg har fått meg en kjæreste, men vet faktisk ikke hva han skal brukes til.... Er glad i han, men ser ikke helt behovet i hverdagen. Og han merker det nok, ja. Men henger på likevel.

 

Jeg har aldri villet ha en kjæreste/mann. for jeg trives best alene. Og det ser jeg spesielt godt etter at jeg ble kjæresten til min..... Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal si dette til han, tålmodige mannen..

[Anonym bruker]

Noen av oss trives best i forhold og noen best alene vet du.

Jeg selv trives best når jeg har en partner men klarer meg helt fint alene.

Men ja savnet etter en partner er der. Jeg har vært singel i 3 år nå og syntes at det hadde vært godt med noen å dele hverdagen med igjen.