Hvordan går det med dere med risikosvangerskap?

[Doodlita]

Jeg fant ikke igjen tråden, så jeg starter likså greit en ny. Vi ble jo ganske så mange etter hvert. Jeg ble sykemeldt i dag, pga blodsukkersvingninger. Jeg synes egentlig at det er vel tidlig, men hensynet til barnet går selvsagt over alt og jeg klarer å regulere blodsukkeret når jeg er hjemme, men ikke like bra når jeg er på jobb. Akkurat nå ser jeg for meg at dette kan komme til å bli et laaaaaangt svangerskap. Har fått time til første ul da - i neste uke allerede. Vil da være ca 8 uker på vei, tror jeg. Gleder meg veldig.

[Lavendel35]

Hei=)

 

Antar du har diabetes Doodlita? Er det den vanligste formen for risiko svangerskap?

 

Jeg var på KK i går, alt vel så langt. Men i forhold til antal dager på vei i forhold til hjulet var reken større enn forventet. Men passer fint i forhold til veldigtidlig eggløsning (siden jeg vet siste gang sex så, viste jeg at det må ha vært en uke etter mens om ikke kortere).

 

Men legen virket mest opptatt av fødselen. Litt tidlig syns nå jeg. Men at de planlegger i god tid er viktig det og. For meg er neste mål å komme til uke tolv. Da skal jeg til tidlig ultralyd.

 

Jeg vet ikke hva svangerskapet vil gjøre med meg eller foster. Det vet vel ikke legene heller. Håper bare de ikke går i samme strutse modus som vanlig.

 

At en har ansvar for egen helse er en ting, men jeg har ikke medisinsk utdannelse;) Selv om jeg ofte skulle ønske meg nettop det=).

 

 

[Doodlita]

Jeg har diabetes ja, en velkontrollert type 2 hvor jeg aldri har brukt medisiner utenom svangerskapene, men når jeg er gravid blir diabetesen fullstendig uforutsigbar og kjempevanskelig å kontrollere. Jeg begynte med insulin i uke 4 denne gangen, mot uke 16 sist, så det varierer også fra svangerskap til svangerskap hvor vanskelig det skal være. Siden jeg har gått gjennom dette før, skulle man tro at jeg visste hva som kom og hva jeg måtte gjøre, men alt er bare annerledes. Har du også diabetes?

 

Vet du, jeg har også tidlig eggløsning, begge gangene vet jeg at barnet ble unnfanget ca en uke før beregnet ift menstermin. Sist så hørte ikke legene på meg i det hele tatt. De var kjempeopptatte av at jeg ikke skulle gå over termin, men avfeide meg fullstendig når jeg forsøkte å diskutere terminen, på ordinær ul endret de den to uker feil vei. Da hadde jeg allerede testet positivt og spydd et par uker når de mente at befruktningen skulle være. En lei konsekvens av dette var at på termindagen min fikk kroppen min nok, og svangerskapsforgiftningen ble kraftig forverret. Alt gikk bra, men det tok lang tid før kroppen min kom seg av svangerskapsforgiftningen, og det hele var så unødvendig. Så jeg er veldig spent på om de vil høre på meg denne gangen.

 

Jeg synes at det er noe rart at legene dine sier at de ikke vet hva som vil skje med deg eller fosteret. Jeg fikk veldig god informasjon både sist og nå synes jeg. Selvsagt sier de at alt er avhengig av meg, men de la fram alle mulige konsekvenser av hva som kunne skje dersom blodsukkerverdiene ikke var bra nok, snakket litt om sannsynligheter og slikt, og jeg fikk også god informasjon om når i svangerskapet insulinbehovet var forventet å endre seg, både opp og ned. Men alt det kom senere sist, dvs etter uke 12.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Henger meg på her jeg =)

 

Har blodplatetype Hpa 1bb, noe som legger mine svangerskap til høyrisiko-sonen. Men heldigvis vil ikke risikoen øke noe særlig før siste halvdel (fra uke 20), så enn så lenge kan jeg slappe av og ta en dag i gangen. Har irriterende få tegn på graviditet, akkurat som sist er alt bare velstand. Bortsett fra uteblitt mens og et bankende hjerte på UL.

 

Desverre kan det se ut til at blodsukkeret mitt har vært litt forhøyet ved ettpar målinger, noe det aldri har vært før. Har ikke påvist diabetes enn så lenge da. Så skal inn på sukkerbelastningstest på mandag. Håper det viser seg at ting ser greit ut.

 

Det høres sikkert rart ut, men jeg skulle faktisk ønske meg litt halsbrann eller bittelitt kvalme, bare for å kanskje føle at dette virkelig er virkelig. :-p

[madame Mim]

Hei alle sammen =)

Her går det greit. Ligger stort sett hele dagen på sofaen og er skikkelig kvalm, og svimmel. Kvalmen kom kastene på meg rundt uke 6.. Håper den forsvinner like fort som den kom også.

 

Skal på første ul den 24. Det blir spennende. Da er jeg ca 9 10 uker på vei. Er veldig spent på hvordan det står til med livmortappen ( har svak livmorhals, og fødte i august i uke 23). Er også veldig spennt på hvilken oppfølging jeg får fra helsevesenet..

 

 

[pjuskeluske]

Hiver meg med på denne jeg.. Har også et risikosvangerskap. Fikk blodpropp etter en operasjon for litt over fire år siden, så jeg må gå på blodfortynnende. I tillegg gjennomgikk jeg en konisering i november i fjor, så jeg må få tett oppfølging etterhvert i forhold til livmorhalsen også...

Skal på UL i begynnelsen av uke 12. I dag er jeg 9+5, så det er heldigvis ikke så lenge til. Håper bare at alt går bra fram til da...

 

ellers er jeg bare trøtt, og sliter med hodepine.. Så dagen i dag gikk med på å holde seg hjemme fra jobb, for jeg var ganske dårli.. Men, blir det ikke værre enn det skal jeg ikkeklage.

[Snuppeluppa med snuppe + spire]

Jeg henger meg på dere.

 

Jeg fødte en nydelig datter for 5 og en halv mnd siden. Jeg fikk en stor blodpropp i bekkenet etter dette og måtte ha intensiv behandling.

 

Jeg skulle gå på Marevan i ett år, men i går fikk jeg til min store forbauselse en positiv test! Jeg skal være 5 uker på vei og har kuttet ut Mareven, og fikk blodfortynnende sprøyter hos legen.

 

Jeg vet ikke om dette har gått utover fosteret eller ikke.

 

Skal tilfeldigvis til hematolog på fredag for kontroll av blodproppen, og får da forhåpentligvis vite om jeg kan gjennomføre dette svangerskapet uten å utsette meg selv for risiko. Hadde framdeles en del blodpropp igjen da behandlingen var over, derfor medisinering i ett år.

 

Jeg er også veldig nervøs for om embryoet har tatt skade av dette, men har fått en del svar at det er liten sannsynlighet for det siden det er bare 3 uker siden befruktning.

 

 

 

Jeg er spent og nervøs.

 

 

Noen som har erfaring med dette?

[pjuskeluske]

Jeg er på livslang medisinering med Marevan, så graviditeten min er nøye planlagt. Går på sprøyter, Fragmin. Tar to om dagen med 7500IE. Disse sprøytene er ikke farlig for fosteret. Det er mye farligere å bruke Marevan eller å ikke bruka noe som helst, om det er fare for blodpropp igjen.

 

Håper du får god oppfølging gjennom hele svangerskapet! Dette er ikke noe man skal gå å engste seg over..

Lykke til!

[Gjest Meg og mine ♥]

Henger meg også på denne tråden.

Ved forrige svangerskap fant de en medfødt feil på livmoren min, og har vært mange runder på Rikshospitalet for å finne ut om jeg fikk "tillatelse" for å få et barn til. Fikk heldigvis klarsignal, men skal følges nøye opp.

Problemet for meg er at jeg kan få livmorruptur hvis jeg anstrenger meg for mye, får rier eller lignende.

 

Skal på kontroll på Riksen om et par uker, men frem til da skal jeg bare leve som normalt og slappe av. Ikke så lett å slappe av med en aktiv 1,5 åring og jobb, men det er heldigvis snart ferie. Så får vi se hvor lenge jeg får lov til å jobbe.