stoler ikke på han, i allefall ikke nå...

[Anonym bruker]

har vært sammen med kjæresten min i 7 mnd, ble fort gravid (selvfølgelig ikke planlagt) så jeg er 24 uker på vei.

typen min har hele tiden passet på tlf sin så innmari, tenkte det kom til å gå over etterhvert, men det har det ikke gjort. har hele tiden følt at han har skjult noe... så i går MÅTTE jeg bare sjekke... å fant selvfølgelig noe der... hadde nesten ikke forventet annet.

 

det var fra ei dame han har hatt kontakt med hele tiden mens vi har vært sammen, han skyldte på at hun sender mld, mens han ber henne slutte å sende. noe som viser seg å ikke være sant. virker som de har sendt bilder og sms hele tiden mens vi har vært sammen, hun har vært å sett han har spilt kamp, men han påstår han ikke har møtt henne og snakket face 2 face de siste 7 mnd. han er ute å fester 2-3 ganger i mnd og har liksom "glemt" å kjøpe snus når vi har vært på butikken sammen så han kjører ut igjenn med en gang. da er han jo sikker på at jeg ikke blir med.

 

vet ikke hva jeg skal tro har skjedd... han har jo løyet meg midt i ansiktet et halvår, å nå prøvde han å si at det var hun som var skyld i det. men det var heller ikke sant.... er så lei meg.. er kvalm å uvell, får ikke til å spise, er så sykt gla i han... å vil ikke bli alenemor til 2

[Anonym bruker]

Herregud.

 

Dette forholdet er dødsdømt...

[Anonym bruker]

Oi, det var jo trøstende ord fra den over...

 

Skjønner godt at du ikke vil bli alenemor. Og selvfølgelig når man venter et barn sammen bør man prøve å jobbe litt for forholdet. Jeg syns det er veldig umodent av han å holde på slik da dere akkurat har blitt sammen og dere venter barn sammen...

Hvor gamle er dere?

 

Jeg syns du skal fortelle han hva du føler, og at du ikke klarer å stole på han... Hvis han er glad i deg og barnet dere venter bør han ta seg sammen! Hvis han ikke viser noen interesse for å redde forholdet bør du kanskje vurdere en annen utvei...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

vi er i 30 åra jeg har tatt det opp og vi har ordnet opp. vi skal være sammen, men han har ikke flere sjanser. takk for svar 17.25

[Anonym bruker]

Jeg opplever noe av det samme som deg. Forskjellen er at vi har vært sammen i flere år, og at jeg er alt for tilgivende... Føler jeg sitter med skjegget i postkassa nå, gravid med nr to.

 

Min historie; oppdaget tidlig i forholdet at han sendte sms med en eks. Han hevder det er uskyldig, noe jeg har sett at det ikke er. Har bedt han holde opp, da jeg synes det er svært respektløst. Men oppdaget etter at vi hadde fått nr. 1 at han ikke hadde gitt seg. Gav han en warning til. Men jeg har blitt screwed enda en gang. Han har spesifiset regning, der så jeg at han sendte sms med sin eks flere ganger hver eneste dag. Pluss sms til noen andre jenter, men ikke like ofte. I tillegg ser jeg fra loggen på Internett at han stadig er på sider for å finne sex-kontakter. Ser at han ikke har profil, men kikker "kun" på bilder. Men plutselig kan jo fristelsen bli for stor. Så nå sitter jeg her da, med en mann jeg ikke har noe tillitt til lenger, en på snart to, og en baby i magen. Snakk om lykkelig familie...! Hadde jeg ikke vært gravid nå hadde jeg reist.

 

Vi er begge i 30-åra, voksne med gode jobber og god økonomi. Og eksen han smser med er ei jeg kjenner, og hun er forlovet og har to barn med sin tilkommende. Tror ikke de er utroe utover smser, men må jo si at jeg begynner å tvile.... Akkurat nå har jeg valgt å svelge stoltheten min, og late som ingen ting med husfreden sin skyld. Føler meg litt rådvill. Hva hadde dere gjort? Skal jeg bare ta til takke med en slik mann, i håp om at han "kun" holder seg til sms. Han er jo tross alt en flink pappa til våre barn. Eller skal jeg gi han en warning til som kanskje svir? Gode råd mottas med takk! =)

 

[Anonym bruker]

Gi hanen warning som svir.. Og si til han i tillegg at neste gang han svikter og lyver til deg så går du og snakker med hans x og hennes forlovede i tillegg..

[Anonym bruker]

Beklager om det var lite trøstende, men det var realistisk. Har vært AKKURAT der som HI er nå, i et forhold totalt uten tillit. Det er ikke verd det!

[Anonym bruker]

Er vel uansett ikke trøst man trenger ;o) Men gjerne gode råd fra noen som har opplevd lignende tilfeller. Det verste for min del er at jeg nå ønsker at jeg ikke var gravid, for da kunne jeg ha dratt fra han. Føles ikke noe godt og ikke være glad for baby i magen. Det er jo ikke den stakkars lille krabaten sin skyld...