Alle elsker jo å gå gravide...

[Anonym bruker]

Å si noe annet er ikke akseptabelt.

Hvorfor ikke?

 

Jeg gleder meg virkelig til å bli tobarnsmor, men hater å gå gravid.

Og det er et stort tabu..

 

Det å ikke kunne gå på do, eller i dusjen "alene".

Det at noe tar over kroppen min.

Ikke kunne spise og drikke det jeg vil.

Det å ha vondt i bekkenet.

Det å ha vondt etter at babyen sparker opp i leveren eller magesekken.

Det å være i konstant dårlig humør på grunn av hormoner.

 

Skulle ønske mannen kunne vært gravid denne gang, jeg gjorde det jo sist.

Dessverre fungerer det ikke slik.

 

 

 

[Anonym bruker]

Er ikke det akseptabelt?

 

Ca halvparten av de jeg kjenner som har vært gravide hevder de syntes det var pyton å være gravid. Jeg er en av dem. Hurra for babyen,men graviditeten var no dritt.

[Anonym bruker]

Jeg liker og vere gravid men detta er min 5 unge og detta er mitt verste svangerskap så langt.

 

KVALMEN TAR ALL GLEDEN MED GRAVIDITETEN.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke fordra å gå gravid. er førstegangs og syns det er helt forferdelig. før jeg blei gravid hadde jeg lyst på stor familie, minst 3 barn. nå som jeg er gravid så skal jeg ikke ha flere barn. det blir kun med denne ene. skjønner ikke at noen kan kose seg og syns det er herlig å gå gravid. hadde jeg vist hvor fælt, vondt og tungt jeg kom til å ha det så hadde jeg ikke blitt gravid. har sakt klart ifra til min mann at han ikke får flere barn vist ikke han vil adoptere da.

når noen spør meg åssen jeg har det eller om det ikke er godt å være gravid så sier jeg det rett ut: nei jeg syns ikke det. jeg liker ikke å gå gravid og kommer ikke til å gjøre det igjen. da blir jo folk dritt sure og ser stygt på meg. er det ikke mitt eget valg? om jeg ønsker å gå gravid igjen eller ikke? og når jeg opplever det som vondt og fælt, skal ikke jeg få lov å være ærlig å si det som det er? når jeg må sitte å høre på alle de gravide der ute som elsker å gå gravide.

[Anonym bruker]

Jeg hatet og gå gravid fram til nå siste måneden, men bekkene og vannsamlingen i føttern tar 90% av gleden fra meg

 

Misunner de som har et enkelt svangerskap og kan gå å kose seg....

 

Pleier og si at jeg gleder meg til det er over jeg, gleder meg til babyen, men mest til å få henne uuuuuuut.....

[Anonym bruker]

Jeg elsker ikke å gå gravid!

Men jeg må bare, fordi jeg har lyst på barn. Skulle gjerne latt mannen min overta.

 

Nå er jeg heldigvis snart ferdig, og dette er siste gang. Det er tredjemann.

Gi meg den værste fødselen noensinne, og jeg skal ta den på strak arm. Bare la meg slippe å gå gravid lenger!

 

Tre uker igjen til termin..

[novembergutten:)]

Signerer med hormoner og plager selv til de tre øverste innleggene her.. Hurra for babyen, men dritt å gå gravid....Har bestemt meg for å si det som det er til folk som spør, gidder ikke at folk skal tro jeg har det så kodelig,når det IKKE er det! Men de jeg vet ikke skjønner det, holder jeg bare munn for.. Orker ikke mer negativitet pga at jeg som gravid forteller det som det er!! DET VERSTE MÅ være om ei som aldri har vært gravid engang sier at det ikke kan være så ille....

[Anonym bruker]

De 3 første månedene her var grusomme. Men fra ca 4 mnd og til måned 8, så synes jeg da var ganske stas å være gravid og se magen vokse. Moro å kjenne spark og se den lille bevege seg inni magen. Men har jo "ødelagt" kroppen min, med å gå gravid. Så NEI, jeg har ikke veldig lyst til å bli gravid en gang til. Og er uaktuelt å føde en gang til!

[Anonym bruker]

dette er mitt 2. svangerskap og jeg hater det. Var dausjuk og holdt på å dø sist, er dausjuk nå og nå er jeg så heldig at jeg har fått en grusom bekkenløsning.

 

Jeg vet jo at det var verdt det sist, og det kommer til å være verdt det denne gangen, og HELDIGVIS glemmer vi det rimelig kjapt. Men jeg hater å være gravid og ja det sier jeg til folk som spør.

[Anonym bruker]

Ingen av mine venninner, inkludert meg, syntes graviditet var en fornøyelse. Jeg hadde et relativt problemfritt svangerskap i tillegg. Ikke var jeg kvalm og ikke var jeg plaget med hverken bekken eller svangerskapsforgiftning.

Jeg mislikte å ikke "eie" kroppen min selv, å ikke kunne ligge på magen - å ikke kunne snu meg i senga uten at jeg måtte pese som en hval og bruke alle musklene mine, å synes at å knyte skolissene var pyton, å ikke kunne ta meg et glass vin når alle andre gjorde det.. The list goes on and on;)

 

Jeg og venninnene mine har i alle fall aldri holdt det skjult at graviditet var noe herk.

Jeg syntes hele førsteåret med barn var et herk også - og det har jeg heller aldri holdt hemmelig.

Vi er forskjellige. Noen liker det nok mer enn hva jeg gjorde.

 

 

[Anonym bruker]

Begge graviditetene mine hadde jeg så og si alt av de vanlige plagene men andre gangen var fryktelig slitsom. Så det går an å bære på et lite mirakel og ha det for jævlig

[Anonym bruker]

Jeg elsker ikke å gå gravid, vurderer faktisk at snuppa mi blir enbarn fordi jeg ikke orker enda et svangerskap.

 

En ting er at jeg jeg blir så dårlig at jeg blir invalid (type bekkenløsning, kvalme, hevelser i kroppen osv osv), graviditet representerer 40 uker med angsthelvete etter å ha mistet barn i magen sent i svangerskapet tidligere.

 

Så nei takk!

[Anonym bruker]

Hear, hear!

Synes det er blytungt, både psykisk og fysisk... 40 uker er leeeeenge, tror ikke det blir noen andremann her heller. Vil ikke si jeg hater å gå gravid, for alle sparkene og bevegelsene elsker jeg når de er rettet mot andre plasser enn blæra! Men fytti, for en tung jobb.....