Anonym bruker Skrevet 12. juni 2011 #1 Skrevet 12. juni 2011 vet det er heldigdag og søndag. men gresset er langt og det er meldt regn i flere dager fremover og gresset må tas. får ikke klipt i regn.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2011 #2 Skrevet 12. juni 2011 Helst ikke i det hele tatt, men kanskje klokka sju i kveld.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2011 #4 Skrevet 12. juni 2011 Dette lurer jeg også på, skulle så gjerne slått plenen før det begynner å regne....
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2011 #5 Skrevet 12. juni 2011 man klipper ikke gresset på helligdager med mindre man ønsker å disse dagen. slik som høyre folk gjør på 1. mai
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2011 #6 Skrevet 12. juni 2011 Hva er det som er så hellig med pinse da? Jeg fikk pepper av dib mødrene her inne for å reagere litt negativt på at naboen støvsugde kl 0700 om morningen på kristi himmelfartsdag. De fleste her inne sa da at man bryr seg ikke om slikt lenger og at jeg bare burde være glad for at naboen tok ansvar. (Noe jeg selvsagt var, men syns det var drøyt 0700 om morningen når folk har fri o.l) Og vis det plagde meg fikk jeg flytte på landet en plass hvor jeg ikke har naboer.. Så da er det vel bare å klippe plenen når du vil? Pinse er vel ikke mer hellig enn himmelspretten..
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2011 #7 Skrevet 12. juni 2011 Det er lovbestemt at man ikke skal utføre unødvendig larm og leven i helligdagsloven... og gressklipping er nettopp det. Lov om helligdagsfred Publisert:1. juli 2008Kategori(er):Nabostøy Sommeren er, i tillegg til å være høysesong for grilling, båt- og badeliv og hagestell - også høysesong for nabostøy. På grunn av mange henvendelser fra folk som plages av naboens støyende adferd på hjemmebane, har vi valgt å legge ut Lov om hellidagsfred. Fra før har vi lagt ut de 10 hyttereglene - meget anvendelige hvis man vil ivareta et godt forhold til sine naboer. Det vi særlig vil understreke er lovens anvendelse på den alminnelige fred Lov om helligdager og helligdagsfred Jfr. tidligere forordning 12 mars 1735, lov 4 juni 1965 nr. 1. § 1. Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. Endret ved lov 14 mars 2003 nr. 16 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 14 mars 2003 nr. 300). § 2. Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars (ved skuddår 20. mars)), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). Endret ved lov 14 mars 2003 nr. 16 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 14 mars 2003 nr. 300). § 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå