Ang. innlegget "ringe barnevernet":

[Anonym bruker]

Kjære du som skrev det innlegget.

Jeg holder 100% med deg i din bekymring. Barnevernet er der for å verne barnet -ikke foreldrene. Denne mammaen virker så pass ustabil at jeg hadde tenkt akkurat det samme som du. En liten unge oppi alt det der, som får med seg mye uten helt å forstå, gjør vondt i hjertet å tenke på.

 

Det man kan gjøre er å ringe barnevernet å be om råd. Fortelle situasjonene som den er. De kanskje har tips om tilnærmingsmetoder som man ikke tenker på. Samtidig råder jeg deg til å luske litt i kulissene; kan du kontakte besteforeldre eller tanter/onkler å fortelle om din bekymring for den lille jenta?

 

Heldigvis har vi sånne som deg, som bryr seg om de som virkelig blir skadet i situasjoner der voksne mister kontroll: nemlig de uskyldige barna.

 

(Hilsen en som gjerne skulle ønsket at noen voksne "så" meg da jeg var fire år og min mamma fikk en stor, svart depresjon...)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk :-)

 

Jeg ventet og ventet på den gjengen jeg visste kom til å komme, nemlig de som ikke hoppet rett i strupen på meg med beskyldninger om utroskap, og de kom jo til slutt. Jeg hadde ikke forventet at alle kom til å være enige med meg (absolutt ikke!), men jeg hadde i hvert fall ikke forventet sånne tilstander.

 

Som jeg sa i den andre tråden - jeg ser det an, ser hva som skjer når han flytter ut. Forhåpentligvis går det bra! Jeg er ikke ute etter å gjøre livet hennes jævlig, så hvis hun greier å ta seg sammen er ingen ting bedre.

 

Jeg kjenner dem ikke godt nok til å vite om familiene deres, dessverre.

 

HI i den andre tråden, som ønsker deg alt godt videre i livet :-)

[Anonym bruker]

...eller "endelig noen som er enig med meg"-tråden

 

Der 50 innleggere har sagt "du bør holde avstand!" velger du selvsagt å høre på den ene som sier "du har sikkert rett"- typisk DiB...

[Anonym bruker]

Jeg sa da vitterlig at jeg skal se det an.

 

HI fra den andre tråden.

[Anonym bruker]

De 50 innleggerne er jo hysteriske og trekker konkulsjoner som ikke har noe med saken og gjøre!! Det her handler rett og slett om barnet og ikke om hvem som har et forhold eller ikke... Det å begynne å dra inn sånne ting, DET er typisk DiB!!

 

Jeg støtter deg fullt og helt Hi, skrev inn et innlegg på ditt innlegg, men det er så langt ned og blir borte i all dritten som har blitt skrevet der!

 

[Anonym bruker]

Jeg støter deg også. Se det an litt, men dersom din bekymring for jenta vedvarer så kontakt barnevernet.

 

Jeg har selv vokst opp med en psykisk ustabil mor og kunne satt pris på om noe brydde seg litt om hvordan det egentlig var hjemme hos oss til tider.

 

Min mor beskyldte til om med min "frøken" som det het den gangen for å ha et forhold til pappa.

[Anonym bruker]

til og med, skulle det selvfølgelig stå...

[Anonym bruker]

Jeg støtter deg ikke. Dersom du begynner å blande barnevernet inn, gjør dui det verre for alle. Barnet har en FAR. Og trusselen din om at du skulle ringe BV dersom han ikke tok ungen med seg henger ikke på greip.

[Anonym bruker]

Hn er da ikke ustabil for om hun blir knust under brudd med mannen!

[Anonym bruker]

Man trenger ikke å bli det, men det HI i den andre tråden beskriver er ikke normalt. Dessuten vet ikke vi alt. Hvis hun føler at grunnen til bekymringen er reell, bør hun selvfølgelig kontakte bv. Noe annet ville være forferdelig.

[Anonym bruker]

Det kommer kanskje litt ann på hvordan hun oppfører seg! Jeg syns hun virker ustabil!

[Anonym bruker]

Ja, men når barnet bor fast hos en mor som ikke er i stand til å ta vare på barnet, eller ikke er snill mot barnet, nytter det ikke at jenta har en far hun ser annen hver helg og en dag i uka. Selvfølgelig henger det på greip, barnet skal ikke utsettes for omsorgssvikt eller mishandling!

[Anonym bruker]

Jeg støtter også HI fra den andre tråden, bedre med en bekymringsmelding for mye enn en for lite. Men jeg ville snakket med BF først.

[Anonym bruker]

Når man oppfører seg såpass lite rasjonelt som å dra til mannens arbeidsplass og lage leven, så er man ikke stabil. Da er det følelsene som styrer handlingene og en tanke sneier ikke en gang innom fornuften før man setter den ut i live.

 

At man er trist og lei er selvfølgelig greit og forståelig, men at man går helt av skaftet og trakasserer, lager bråk blant uvedkommende osv er ikke normal oppførsel. Når man i tillegg har et barn man skal ivareta i en situasjon som er traumatisk for barnet, så skjønner jeg at HI fra den andre tråden er bekymret for om jentas behov blir sett og ivaretatt av mammaen.

 

Å se det an og evt. rådføre seg med bv anonymt synes jeg høres ut som en fornuftig plan.