Omsorgssvikt av uvitende (dumme?) foreldre...

[Anonym bruker]

Jeg kjenner to barn som ikke har det så greit. Mor og far er skilt, og samboere på nytt på hver sin kant. Mor har fått to barn med ny samboer, og han er ikke så snill med hennes to første barn. Han har flere ganger hivd dem ut, og de er ikke velkommen i hans hjem. Mor har gått fra denne mannen nå. Mor er psykisk syk, og har prøvd å ta livet sitt et par ganger. Hun overser barna, og de får ikke det de trenger. Hun gir derimot barna kjærlighet i form av kos og klem, men hun har perioder hvor hun på minnes på at barna trenger å spise, dusje osv.

Far er pr dags dato hovedomsorgsperson, og har ikke vært den beste for barna han heller. Han mener at barna får det de trenger fordi han gir dem kos og klem når de trenger, og de har mat på bordet. Dusj skjer en gang i uken, ellers blir barna kun vasket i ansiktet på kveldene, og tannpussen varer i knapt 15 sekunder. De skifter klær ca hver 3.dag, og mangler mye klær både i barnehage og på skole. Barna er 12 og 6, og har i tillegg hver sin diagnose som er ganske krevende (asperger og adhd). Far er høyrøstet mot barna, de får mye kjeft, han er veldig utålmodig med dem, og barna får ikke lære seg å være selvstendige, prøve nye ting, eller i det hele tatt å lære ting. De får ikke opparbeidet selvtillitt heller.

De blir fortsatt vasket/dusjet av foreldrene (dusj av 6åring kan selvfølgelig være nødvendig som hjelp, men ikke på en 12åring), kledd av og på, og barnet på 6 blir innimellom matet om barnet er treg under måltider. Ellers er barna mye for seg selv på rommene sine, og blir ikke lekt med, får ikke mye samvær med far,selvom de faktisk bor med han. Barnet på 6 har store motoriske problemer, scorer lavt på alle tester via bup,ppt og fysioterapi, barnet har ikke forståelse for enkle ord og begrep ift alder, og flere tror at barnet ikke lider av adhd, det virker som det faktisk er at barnet har blitt oversett, glemt og ikke tatt hensyn til, dels fordi den største har krevd mer enn normalt, og den minste har ikke blitt sett.

Som nabo får jeg med meg mye kjefting fra far, jeg har også kjennskap til mor, og vurderer nå å kontakte barnevernet, som har vært i bildet flere ganger tidligere. Jeg føler at far og mor trenger hjelp på flere områder, både sammen som foreldre, og hver for seg som personer. Om jeg går til barnevernet og forteller dette som jeg skriver her, hva kan/vil de da gjøre?

Jeg har forsøkt mange,mange ganger å prate med far selv, komme med tips og råd, forklaringer på hva barn trenger, hvordan barn fungerer... Men det går virkelig ikke inn, og jeg kan ikke sitte å se på dette lenger. Barna har det ikke godt.

Må nevne at barna nå det siste året har hatt en stemor som har lært dem mye, og barna har fått utvikle seg mye mer det siste året pga stemor enn hva de har gjort tidligere i livet, men jeg tror ikke stemor mestrer mer av dette heller. Det er jo tross alt ikke hennes ansvar, men det er pga henne jeg ikke har tatt kontakt med barnevernet, fordi jeg ser at hun har ordnet mye positivt for barna.

Hva slags hjelp kan far (og mor) få her? Barna trenger det virkelig! Og stemor vil ikke være i bildet der så mye lenger, da hun ikke klarer mer av fars oppførsel, fraværende farsrolle og hele situasjonen, og da vil barna miste en veldig trygg voksenperson i tillegg til at jeg frykter at situasjonen går tilbake helt som den var.

Det er ingen mulighet for at barna kan bo hos mor, da det ikke er stort bedre der heller...

 

Hilsen en bekymret nabo med veldig vondt i hjertet....

[Anonym bruker]

Voldsomt du mange detaljer du vet om dine naboer. Helt ned til at tannpussen varer knapt 15 sek.....

 

[Anonym bruker]

Ring til barnevernet.

[Anonym bruker]

Jeg er der ofte, er blitt god venn med stemor, itillegg til at jeg kjenner både far og mor. Er det galt å være godt kjent med en nabo eller to?

Uansett er det ikke det som er problemet her. Problemet er at barna ikke har det bra. HI

[Anonym bruker]

Ja, synes du skal melde dette inn til barnevernet. Egentlig for lenge siden.

[Anonym bruker]

Selvsagt må du kontakte barnevernet.

[Anonym bruker]

Syns egentlig du er like dum og uvitende som ikke har ringt barnevernet for lengst. De som står stille rundt og ser på eller vet at slikt foregår har også skyld i hvordan barna har det. Du kan melde anonymt til BV.

[Anonym bruker]

Jeg synes jo det mest spesielle her er at du har kjent til situasjonen såpass lenge at du vet om alle disse detaljene- uten å ha meldt fra til barnevernet for lenge siden.

 

Medskyldig, kalles det.

[Gjest ->>-]

Når barneverntjenesten mottar en slik melding, vil de antagelig opprette undersøkelse på barnas omsorgssituasjon. Om undersøkelsen konkluderer med bekymring, vil man oftest forsøke hjelpetiltak som f.eks foreldreveiledning overfor far. Barnevernet kan også drifte ansvarsgrupper hvor ulike instanser som forholder seg til familien kan samarbeide.