vedr artikkel, å ikke like sitt eget barn...

[Anonym bruker]

jeg leste denne artikkelen:

 

http://www.side2.no/livsstil/article3165377.ece

 

og begynte å kjenne meg litt igjen.

Min datter kan trykke på knapper i meg som noen ganger gjør meg veldig sint. Jeg har i den siste tiden begynt å gå vekk fra situasjonen og det hjelper veldig godt. Å roe seg ned. Men når jeg gjør det, pleier hun opprørt å komme rekende etter meg, eller så står hun og fortsetter med det hun gjør

Men det som står i artikkelen at far lettere tar seg av barnet. Det er det jeg og føler, når alt går i stå her så er far den som holder seg rolig og klarer å snu fra dårlig stemning til god stemning.

Selvfølgelig klarer jeg og det, men ikke alltid og da er det godt far er her. Ja, det er godt å være to.

 

Og det jeg også tenker på, er etter alle krangler vi har hatt og mitt sinne har skadet mitt barn.

 

Andre som tenker litt på det?

[Anonym bruker]

Jeg elsker alle barna mine, men jeg har også øyeblikk der jeg ikke kan fordra dem og har mest lyst til å ta beina på nakken og rømme.

 

Tror nok vi mødre er preget av blandede følelser, særlig de som er alene eller som har menn som enten er mye borte, eller som ikke bidrar hjemme.

 

Jeg kjenner jeg like rbarna bedre når mannen er hjemme, da er vi to som deler på byrdene og gledene ikke minst. Når jeg er alene blir det mer mas, mer stress og mer trass pga dette.

[Anonym bruker]

ja, helt enig med deg.

det er i frustrerende øyblikk jeg og kjenner på denne følelsen.

 

nei, det er ikke bare glans og lykke å få barn. men for en glede det ellers er!

 

 

[Anonym bruker]

Nå er mitt barn midt i trassalderen og han kan jammen trykke på de rette knappene hos mor og jeg kan bli fort sint. Jeg vet at jeg skal være tålmodig og la barnet mitt få lov å trasse til en viss grad, fullstendig klar over det men tålmodigheten min tar bare slutt. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i barnet mitt, når han er sovnet på kvelden kan jeg bare sitte og se på han, helt forelsket og gråte en skvett fordi jeg har så sårlig samvittighet for at jeg ble så sint.

Jeg tror alle har opp og ned perioder i forhold til ungene sine, og at det er helt naturlig.