Time hos fam.vern- alene?

[Anonym bruker]

Er det noen som har snakket med fam.vern uten at mannen var med? Om hva da? Og hjalp det?

[Anonym bruker]

Ja, mange ganger.

 

Først gikk jeg aleine en gang eller to. Det hjalp å få en "ventil" for min frustrasjon omkring mye av det som skjedde hjemme hos oss, og det ble også en brekkstang for å få ham med dit også. Han ble rett og slett så "flau" over at jeg gikk dit og sa at ikke alt var bare herlighet og glede, at han liksom "måtte" bli med for å si sin versjon. (Som om hun dama er noen å være flau for, hun kjenner oss jo ikke personlig, man ham om det.)

 

Etter hvert kom det fram at en av grunnene til at vi trengte parterapi/rådgivning var noe annet enn jeg trodde - jeg trodde forholdet skranta fordi vi var ulike, livet var travelt og han var deprimert. Viste seg at han ikke var deprimert, men derimot del av et annet forhold som han dreiv og brygga på. Sannheten kom i alle fall fram på direkte spørsmål fra terapeuten...

 

Så gikk jeg der i bruddfasen og etterpå, flere ganger aleine. Jeg trengte noen å snakke med, og det var vanskelig med familie og venner, de var så sinte på mine vegne og da ble jeg bare enda mer bitter og tragisk sjøl. Terapeuten var i alle fall nøytral og lyttende.