Det er så godt(vondt) å se at barna.....

[Anonym bruker]

trenger begge sine foreldre like mye.... Mest vondt for meg da jeg tenker på å forlate mannen!

 

Vi har store kommunikasjons problemer og det er mye "tens" spenning mellom oss. Barna(2stk under 3) merker det sikkert også, selv om de ikke kan utrykke det? Det er så uholdbar situasjon-for alle.Det er vel barnas beste å forlate hverandre?? Er det ikke?

 

Ja, vi har prøvd terapi(kun 2gr), men mannen vil ikke betale for det lenger(bor i utland).

Vi har vært sammen i 6år, gift i 3 av dem... Han glemte forøvrig bryllups dagen,samt morsdag og valentines dagen(den siste betyr ikke stort da). Selv har jeg gitt han oppmerksomhet ved alle anledninger.

 

Vi har ikke sex(4gr på 3år).

 

Han sårer meg hele tiden(vebalt og frekk i munnen) og er svært vanskelig å samarbeide med...det blir på hans premisser!

 

Det er vel ikke noe håp....

 

Takk for du leste! Og beklager eventuelle skrivefeil.

[Anonym bruker]

Hvorfor henger du deg opp i at han glemmer slike dager, har også en mann som aldri husker på slike dager annet enn hvis jeg eller andre direkte minner han på det. Han bruker facebook ol for ¨holde en viss oversikt på det.

 

Hvorfor har dere ikke sex? Er det du eller han som ikke vil? Eller har dere glemt hverandre helt?

Min erfaring er at hvis man greier å vekke til livet et godt fysisk samliv så får dette positive ringevirkninger for de andre delene av forholdet også, både samarbeid om oppgaver i hjemmet, med barna og sosialt.

 

[Anonym bruker]

Huff, 11.35, jg syns du spør dumt. Valentines osv er ikke noe poeng i seg sjøl, men sett i sammenheng med at de ikke ligger sammen og heller ikke har det hyggelig på andre måter (han er frekk i munnen og sjefete) så viser det vel at han ikke bryr seg. Å vekke følelser av glør er èn ting, å vekke følelser av gråstein er en annen.

[Anonym bruker]

vist dere ikke har det bra sammen så er det bedre om dere går hvert til sitt og har det bra, enn at dere skal være sammen for en hver pris og være ulykkelige. mine foreldre skilte seg da jeg var 5. hadde de ikke gjort det hadde jeg fått psykiske problemer da de ikke var noe snille med hverandre.

man må ta hensyn til barna, men når to voksne mennesker ikke kommer over ens, og bryter hverandre ned så er det ikke bra for barna det heller!

lykke til. håper du finner ut av hva som er best for deg og barna:)

[Anonym bruker]

Vi kommer overens, men kun hvis jeg ikke forventer noe av ham! Så fort jeg utfordrer han til samtale blir sur og sint. Hvis jeg er nikkedukker er alt bare velstand. (ja,jeg vet at det ikke skal være slik)

 

Tenker jo at barna har det best med mamma og pappa under samme tak. Dog selv om vi ikke krangler høylytt er det den stemningen som kommer og går.... Alt det vonde ligger å trykker- mulig det er bare jeg som føler det slik....

Mannen virker lykkelig hvis jeg ikke bryr han med hva som plager meg?. Viker som han kan leve godt uten intimitet og nærhet. Det er han som er mest avvisende mht sex:( Tror han er sliten etter strevsomme dager på arbeide? Mulig at "den" ikke virker som den skal...

 

Nå vet jeg nesten ikke hva som er normalt lenger, i et forhold(tenker på kos,klem,nærhet,sex,den gode samtalen,samarbeid)?

 

Naivt,men godhjertet som jeg er, ønsker mer enn alt at mine barn skal få slippe skillsmisse...

 

Man bør vel ikke gråte over spilt melk...

[Anonym bruker]

Det at jeg bruker ordet naivt på slutten, tenker jeg på forholdet vårt-om det er mulig å redde...