Flere som har fibromyalgi som er redde for å gå til legen?

[Anonym bruker]

Uff, jeg tør ikke går til legen uansett lenger jeg. Er så redd for å bli sett på som hypokonder. Samtidig kan jeg jo aldri vite om det er fibromyalgien eller noe annet som feiler meg når jeg har vondt eller er utslitt/ikke sover om natten.

[Anonym bruker]

Du må ikke være redd for det. Legen er der for å hjelpe deg vettu:) Jeg har også vært til mange legetimer og utallige undersøkelser med røntgen, MR og CT - uten at de finner noe spesielt, kun noe småtteri. Men disse undersøkelsene har vært nødvendige for meg for å lære meg hva som skyldes fibromyalgien og hva som evt. kan ha andre årsaker. Kan jo være at du trenger hjelp til å få sove skikkelig om nettene også.

Jeg er ikke så ofte til lege lenger nå, og det er fordi jeg er tryggere på at de smertene jeg har skyldes fibroen, og vet da av erfaring hva som skal til for at jeg skal bli litt bedre.

En person med fibromyalgi kan også få andre sykdommer, derfor er det viktig å gå til lege når nye smerter/symptomer dukker opp for å utelukke andre sykdommer. Så ikke vær redd for å bruke legen din, hvis legen er av den typen som mener at fibromyalgi bare er innbildning så finn deg en annen lege som tar deg alvorlig!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ikke for å være slem, men dette med Fibromyalgi er faktisk litt "shady"...

Jeg synes det er noe påfallende at så mange med denne lidelsen er fra lavere samfunnslag, og vanker i kretser der "alle" er arbeidsledige eller trygdet på annen måte. Har selv en slektning som har fått "diagnose" fibrolyalgi. I realiteten er det kun en diagnose som settes fordi man ikke finner andre årsaker, det kan jo ikke bevises på prøver e.l.

Jeg reagerer fordi jeg ser at min slektning alltid "skylder" på fibromyalgien når det er noe hun ikke gidder/greier å utføre, mens hun er i toppform når det er snakk om noe gøy. Hun avlyser aldri sosiale sammenhenger pga helseplager, men er det snakk om noe relatert til jobb/utdanning eller noe som setter krav til henne så kommer smertene med en gang...

Hun har et par andre bekjenter som også har fibromyalgi, og disse personene er ikke akkurat utpregede "go-getters" hvis jeg kan si det på den måten...!

Alle har vi vel enkelte vondter og plager nå og da, men det er faktisk en del av livet, og de fleste biter tennene sammen og lever et normalt liv likevel.

[Anonym bruker]

hilsen en som aldri er syk, eller har hatt ulidelige smerter

 

14.29

[Anonym bruker]

Ha ha, artig:)

Joda, jeg som alle andre har hatt min del av sykdom, skal ikke se bort i fra at det har vært snakk om ulidelige smerter i enkelte sammenhenger også. Men jeg fraskriver meg ikke alt ansvar som en voksen samfunnsborger av den grunn:)

 

hilsen ekte 14.29

[Anonym bruker]

Og sånne svar får meg lyst til å gråte 14:29.

 

Jeg er ikke HI, og jeg sliter virkelig med å akseptere denne sykdommen. Sånne som deg gjør at det er flaut og vanskelig snakke om det også. Jeg skammer meg over diagnosen min og det er vondt, for jeg får faktisk ikke gjort noenting med den!

 

Jeg er høyskoleutdannet, hadde en lederstilling med god lønn, var et sosialt overskuddsmenneske som var glad i livet.

 

Kroniske smerter, søvnproblemer, øresus, hodepine og sykdomsfølelse i kroppen har redusert meg til en usosial surpump som deler min lille energi mellom en 50% stilling uten ansvar og ungene mine. Det er nå 4 år siden jeg sist orket takke ja til en invitasjon, jeg har ikke overskudd til noenting etter at ungene er i seng klokka åtte. Jeg føler jeg ikke har hverken et sosialt liv eller identiteten arbeidet gav meg før lenger.

 

Hva har jeg, jo jeg har diagnosen fibromyalgi og følelsen av at andre ser på meg som en hypokonder og latsabb.

 

Tror du virkelig jeg ville valgt dette? Jeg skulle så mye mye mye heller vært i full jobb, frest rundt på fritidsaktiviteter med ungene om ettermiddagene, hatt barnevakt i helgene av og til for å gå på konserter og sosiale happeninger.

 

Isteden føler jeg at livet løper fra meg, uten meg.

 

Om slekningen din har overskudd nok til sosiale morsomme ting om hun kutter ned på skole/jobb synes jeg du skal unne henne det jeg.

 

Vi lever bare en gang, vi er nødt til å unne oss ting som er gøy og gir oss energi også, når vi orker.

 

Til deg HI, gå til legen du, han er der for å hjelpe deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

OK, jeg skjønner at du ikke er i samme kategori som min slektning. Håper ikke du begynner å gråte pga innlegget mitt, det var ikke meningen å såre deg. Men mitt inntrykk av fibromyalgi på grunnlag av de erfaringene jeg har med min slektning + alle andre jeg vet om med denne sykdommen (5-6 personer tilsammen), tilsier faktisk de meningene jeg beskriver i innlegget mitt. Dersom de fleste med denne tilstanden har det som deg, så trekker jeg mine synspunkter tilbake. Men jeg vet samtidig at mange andre sitter med samme inntrykk som meg....tar vi alle helt feil? Eller er det kanskje sånn at mange påberoper seg denne tilstanden fordi den ikke bare er vanskelig å bevise, men vanskelig å motbevise?

I så fall så er jo det urettferdig overfor mennesker som deg, og jeg skjønner at du sikkert ble provosert over innlegget mitt, for jeg tviler ikke på at du er oppriktig når du beskriver din egen situasjon.

Men når jeg ser på disse menneskene som jeg kjenner til, så ser i alle fall sannheten veldig annerledes ut.

Uansett ønsker jeg deg alt godt, var ikke meningen å såre deg.

[Anonym bruker]

Akkurat den innstillingen du har gjør det veldig vanskelig å ha denne sykdommen. Shady eller ei(som du så fint kaller det). Derfor er det også veldig vanskelig for meg å gå til lege med plagene mine, fordi jeg er redd han eller hun har samme syn på meg som det du har.

 

Jeg kjenner ingen fler enn meg selv som har det. Jeg har en bachelor grad, har alltid trent, har alltid vært den mest sosiale, har jobbet døgnet rundt.

Nå jobber jeg ikke, jeg klarer ikke å trene og jeg har mistet alle vennene mine fordi jeg ikke lenger klarer å være sosial. I tillegg tjener jeg 34% mindre enn hva jeg gjorde før jeg ble syk.

Tror du virkelig at dette er noe en ville valgt selv? Tror du jeg ønsker at barna mine skal se moren sin på denne måten?

 

 

Jeg ser at du muligens ser det litt mer nyansert nå, etter det siste innlegget ditt men jeg fikk en kjempe klump i magen av det første du skrev. Derfor svarer jeg på det nå.

 

[Anonym bruker]

14.29:

Jeg har fibromyalgi, og har hatt det siden jeg var lita. Men jeg har klart å presse meg i jobb og i det sosiale, setter jobben først.

 

Men ser at nå som jeg skal ha barn at jeg må gå over til en roligere jobb, ellers vil ikke jeg klare og ta meg av lille når hun kommer.

 

Jeg har kun vært borte fra jobb en gang pga ryggen, og de på jobb forventet at jeg skulle bli dårlig pga arbeidsoppgaven (de fleste knakk på den første gang de ble satt på den hehe).

 

Mange bruker forskjellige diagnoser for å sluntre unna, og det er megakjipt for oss som faktisk sliter med de og prøver og henge med i samfunnet.

 

De vonde plagene som man normalt sett har, blir ekstrem plager til tider når man har fibromyalgi.

 

Jeg har akseptert plagene som følger med, og jeg nekter og gi etter dem selv om jeg må til tider. Jeg er ennå ung og gir ikke opp enda ;p har gått nå et svangerskap uten smertestillende *stolt*

 

 

[Anonym bruker]

OK, jeg ser at innleggene mine var urettferdig skrevet, og jeg trekker herved mine synspunkter tilbake, jeg ser nå at jeg har vært utrolig trangsynt!

Jeg vil gjerne komme med en unnskyldning til dere over her som jeg har såret. Beklager:(