Gå til innhold

Sjalu mann


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Min mann er så sjalu på "alle de" jeg har vært sammen med. Vi har vært gift noen år nå, og han var ikke akkurat jomfru da vi møttes heller.. Men likevel er han kjempeopphengt (ikke hele tiden, men det kommer i perioder) i min fortid. Jeg liker ikke å snakke om det. Ei heller pleier jeg spørre han om ting, da han ikke vil snakke om det heller. Han sier alltid på tull at han aldri har vært sammen med andre før meg. Likevel kan han plutselig spørre meg om ditt og datt om de jeg har vært sammen med før. Det høres jo ut som om at det er snakk om ørten stykker, men det er ikke tilfelle. Jeg er i midten av 30-årene, og har hatt noen forhold, men ikke "unormalt" mange.

 

Han får meg til å føle meg "skitten" og "løs på tråden" og jeg blir kvalm av det.

 

Har foreslått at han kan snakke med noen om dette, men det har ikke skjedd noe enda i alle fall.

 

Prøver å si at det er oss to nå og at vi er gift osv, men det hjelper bare en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan du ikke bare gi gubben et ultimatum?

Si at du ikke kan leve med disse barnslige nykkene hans, så han må skaffe seg hjelp ellers kommer ikke ekteskapet til å vare.

Be han reflektere over om han virkelig synes det er verdt å ødelegge et ekteskap pga en fortid som du uansett ikke får gjort noe med fra eller til.

Spør rett ut hva det er han vil med dette, hva slags respons er det han forventer? Er han ute etter at du skal bekrefte at han er bedre enn disse x'ene dine? Han må jo ha veldig dårlig selvtillit.

Si at du synes sjalusi er veldig uattraktivt, og at du forventer at han tar tak i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne sjalusien som gjelder fortida er ikke det samme som annen sjalusi. Den bygger på utrygghet, og på å ikke føle at man lever opp til den standarden som dine tidligere kjærester holdt. Mannen har lavt selvbilde, men skjønner ikke at det ikke vokser selv om han gjør deg "liten" også.

 

Dere trenger en frittstående, seriøs samtalepartner som kan ta dette med dere begge, f eks en familieterapeut. Mannen bør få vite at det han gjør mot deg er urettferdig, selv om grunnen er at han har det vondt. Han bør få mulighet til å ta innover seg at han gjør deg også vondt, og at de følelsene han framkaller hos deg av skam og skittenhet ikke er med på å styrke forholdet deres.

 

Men det er ingen grunn til å dømme ham heller - prøv å kjenne på hvordan det måtte være hvis du følte at du konkurrerte med mange andre damer som inni hans hode var vakrere enn deg. Du ville lure på om du holdt mål. Slik er det han har det - dine ekser er forherliget til noe stort og flott noe, i alle fall tror han at du syns det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, har vært borti liknende før, og det er veldig tungt å leve med!! Man føler seg som du sier, skitten, selv om man ikke har grunn til det. Jeg prøvde først å svare med standard betryggelser som at "det er jo en grunn til at de er ekser" eller "hvis jeg hadde syntes de var noe å leve med hadde jeg blitt igjen, da hadde jeg jo ikke vært gift med deg" osv. Men det hjalp lite... Tror alt grunner i sjalusi, og som ei under her skriver, dårlig selvbilde. Man rakker ned andre for å heve seg selv, ubevisst eller bevisst.. Han klarer rett og slett ikke å slå seg til ro med din fortid, fordi han er utrygg. Han trenger å føle seg trygg i forholdet, (sier ikke at du gjlr noe feil i det hele tatt). For noen mennesker har rett og slett bare et dårligere selvbilde enn andre, og trenger en konstant bekreftelse på at de strekker til... Synes dere som et par skal snakke med noen, og ikke bare han, for det er viktig at han også forstår at måten han oppfører seg på sårer deg , og han må vite at det ikke er akseptabelt å henge deg ut sånn pga noe du har gjort i fortiden din. Vi har alle en fortid, og om du så hadde levd av prostitusjon før hans tid, må han velge , som alle andre mennesker må, å begynne fra begynnelsen med et nytt menneske, og ikke prøve å forandre noe man ikke kan gjøre noe me. Lykke til!!

-t-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han begynner å fritte deg ut om fortida di, så sier du bare at du ikke vil snakke om det. Ikke nære sjalusien hans med å fortelle om x-ene dine, ei heller nevn dem selv uoppfordret. Typiske situasjoner er når man begynner å fortelle om en sydentur man har hatt, og en opplevelse man har hatt der. Naturlig vil jo partneren spørre om hvem man var på tur sammen med, og så er det hele i gang.

 

Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg var selv sjalu på min samboers fortid. Da vi flyttet sammen var jegtil stadighet på leit etter spor etter hans tidligere fortid. Stjal telefonen hans, gikk gjennom mailer etc etc. Når vi var på besøk hos hans mor, så spurte jeg etter gamle bilder av han. Og selvfølgelig dukket det jo opp en og annen lyshåret skjønnhet i armkroken hans. Men samboeren min var som en østers. Han ville ikke si et ord. Ikke spurte han meg heller om noe. Igjen satt jeg bare med mine tullete spørsmål som jeg aldri fikk svar på. Til slutt gikk jeg bare lei av etterforskningen min. Og den beste bekreftelsen var at mannen min aldri forlot meg. Nå har vi vært sammen i 11 år og har snart 3 barn sammen.

 

Du er jo 35 år og er jo et "gammelt øk" på lik linje med meg:-) Klart vi ikke er jomfruer lengere. Haha!!! Så det blir jo litt sånn latterlig at du skal føle deg som ei tøs fordi du har hatt en og annen kjærest i ditt lange liv. Du skal i såfall ikke sitte og forsvare ditt antall, og ikke trenger du fortelle hvor mange du har hatt, det er fullstendig uvesentlig. Det er han som er sjalu og han som sliter og hans problem.

 

Dersom han begynner og ase seg opp og vil krangle med deg angående noe du ikke kan få gjort noe med, bare vær iskald og omså bare gå fra situasjonen. Ikke sitt igjen og gråt og prøve å blidgjøre han. Bare si at du elsker han nå, fortida må ligge. Men hvis han ikke klarer å håndtere dette, så må det bli...ja slutt. Det er tøffe tak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at det er sjalusi som får ham til å spørre da? Mange menn synes det er spennende og opphissende og høre om partnerens tidligere seksuelle opplevelser.

 

Men hvis du ikke liker å snakke om det, må du jo selvfølgelig sette ned foten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her er absolutt ingen opphisselse av den typen du karakteriserer. Bare at han blir sur. Stadig får jeg høre at jeg har vært sammen med mange, samt spørsmål om hva jeg "syns er normalt antall". Jeg blir provosert og sinna fordi jeg vet at han ogso, heldigvis, har hatt forhold før.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det litt som deg HI, hr ikke noen råd til deg da.. Ville bare siat jeg vet hvordan du har det, forferdelig slitsomt å måtte "forsvare" seg hele tiden :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er enttopp derfor det blir så mye krangling også, fordi partneren som blir anklaget sitter igjen og forsvarer seg, enda det ikke er behov. Fortiden kan du som sagt ikke gjøre noe med, bare framtiden. Gjør som du gjør med ungene når de får uønsket adferd, -ignorer. Han vil garantert slutte med anklagelsene sine. Hvis han ikke tåler at du har hatt noen før ham, så er det jo han som må gå.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke noe "normalt antall".

 

Jeg har selv hatt dårlig selvbilde og søkt bekreftelser her og der. Dermed har jeg også hatt minst 50 sexpartnere før min nåværende, husker ikke tallet helt. Min eksperimenterende fase var del av et prosjekt for å få flere bekreftelser og kanskje mer selvfølelse... det lyktes bare delvis.

 

Men om antallet er mye eller lite eller normalt, så hindrer det meg ikke i å føle sorg og sjalusi over min kjærestes ekser. I alle fall hvis jeg er sammen med en som snakker beundrende om noen av dem, eller som synes synd på sin eks.

 

Har også opplevd at typen går tilbake til en eksdame, nemlig, og det hjelper ikke så veldig på den ekle følelsen inni... (Det bunnet i misforstått medlidenhet med henne, så derfor liker jeg ikke heller om en mann snakker om eksen som noe stakkarslig, da får jeg flashbacks om han som "ofra" seg og gikk tilbake til den nevrotiske damen han syntes synd på. Selvsagt gikk det til helvete, men da var det for seint for meg...)

 

Han som jeg er kjæreste med nå, har litt av samme ulla, han sier at eksmenn og ekskjærester kan opptre i hans mareritt som demoner, han kan ha fantasier om at jeg ligger med mine ekser, og da våkner han helt svett. Selv er jeg ferdig med den fasen, og er nøye med å ikke gi ut detaljer som det går an å fantasere videre på, ikke en gang antall gir jeg ut.

 

Jeg kjenner på meg at min selvfølelse har økt de siste årene, trass i mye motgang (eller på grunn av motgang), og at jeg ikke lenger sammenligner meg med andre. Jeg er trygg. Og sier til kjæresten min at han er alt jeg har drømt om, og prøver å gjøre ham trygg, for jeg unner ingen de demonene jeg har levd med. Hvis han vokser og føler seg trygg på meg, vil vi begge tjene på det.

 

0213

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...