Føler meg helt tom....

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor, men jeg føler meg så tom om dagen.

Har to flotte snille barn, en snill kjæreste, helt grei familie ellers.

men jeg føler meg så tom, er så sliten orker ikke noe, har bare lyst å grine..... hadde jeg bare visst hvorfor.......

[Anonym bruker]

Hvor lenge har du følt det?

 

Det er ikke alltid det er noe grunn heller. Alle kan føle seg tomme en gang i blant selvom man har en bra familie og bra jobb.

Hvis tomheten varer lenge (i flere måneder) så vil jeg anbefale deg å kontakte fastlegen din. Kanskje du trenger å komme deg ut, skaffe deg hobby, blir kjent med nye mennesker etc.

[Anonym bruker]

hatt det sånn noen uker nå.

så slitsomt, vil ha det gøy og kose meg med barna, men føler jeg ikke gjør det bra nok, at det jeg gjør ikke blir nok på en måte.....

 

HI

[Anonym bruker]

Hei igjen ( jeg som skrev over her i sted...)

 

Har ikke noe spesielt råd å komme med, men jeg kan gir deg noe tips som jeg pleier å gjøre når jeg føler meg tom.

 

* sitter alene på rom og bare stirre på veggen uten å tenke på noen ting

* ser på favoritt filmen min

* leser en bok

* ringe en spåtjeneste (vet at det er veldig dum, men det har hjulpet meg mang en gang. jeg har desverre ikke noen nære venner jeg kan snakker med, så vet at det er dyrt....ikke å anbefale hvis du har noen du kan snakker med)

 

* gå en tur (ta med deg mp3 spiller, hvis du har)

 

Ellers så ønsker jeg deg lykke til, og ikke vær streng mot deg selv.

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

et råd jeg gjør er å se på et eller annen barnefilm med barna f,eks, noe som handler om familie ( gjerne anne cat vestlie eller noe sånt) det gir meg skikkelig inspirasjon til å være en god mor...

[Anonym bruker]

takk for råd skal prøves ut HI

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener. jeg har vært sånn en stund nå, jeg er bedre nå men hadde det tøfft en stund! fikk vel diagnosen "utbrent" og lettere deprimert. selv om jeg ikke jobbet, men var/er hjemme i permisjon. 2 tette barn, og utallige sykehusopphold me minstemann har satt sitt spor! For meg ble det enn vekker når legen sa jeg var utbrent, da begynnte jeg rett og slett å gråte. fikk prøve lykkepillen for å komme over "kneika", men dette var ikke noe for meg... men det funker visst veldig bra for mange å kan gi deg en pause rett og slett. (jeg tålte ikke tablettene.)

det går bedre nå, men jeg måtte rett og slett bare innfinne meg med at jeg var sliten. såv når du har muligheten og prøv å prioritere deg selv!!! alle barn har godt av en mamma som tenket på seg selv innimellom. nå vet ikke jeg om det er slik du har det, men det var jaffal min historie;o) kjenner igjen det å føle seg tom, jeg følte ikke glede over noe!

 

vil legge til at det er ingen skam å prøve lykkepillen. jeg har alltid vært en skikkelig motstander, men når jeg snakka med familie og venner om dette oppdaga jeg at både den ene og den andre hadde gått på dette i korte perioder der livet har vært tøfft. det er bare tabu å snakke om. husker jeg faktisk grudde med til å fortelle mannen hva legen sa til meg... men alle viste overraskende nok stor forståelse!