Såret over uttalelse fra mannen min, ang mitt særkullsbarn

[Anonym bruker]

Vi har to barn sammen, og fra før har jeg en sønn med min eks. Han er elleve år og bor hos oss annenhver uke.

 

Vi har nylig fått invitasjon til slektstreff med slekten til mannen min, et stort arrangement med masse mennesker, både folk vi kjenner og fjernere slektninger som vi aldri har møtt - dette skal foregå en helg til høsten.

 

Den helgen bor sønnen min hos oss, men nå har mannen min sagt at han foreslår at jeg snakker med min eks og ber om å få bytte uke slik at sønnen min ikke er med oss og våre felles barn på slektstreff.

"Er du seriøs nå" sa jeg og trodde nesten ikke det jeg hørte.

Og ja, han var seriøs - sønnen min har tross alt "ingenting på HANS slektstevne å gjøre".

 

Fy faen for en idiot han er, dette trodde jeg ikke jeg ville høre fra ham!

 

Min sønn er en naturlig del av vår familie, og hvis ikke han får være med så reiser ikke jeg heller. Enkelt og greit. Og da blir også minstejenta hjemme, hun ammes fortsatt og må være sammen med meg. Når jeg sier det får jeg høre at jeg er en "sær drittkjerring" som ikke vil la ham vise frem barna sine til slekta.

 

Er det jeg som er urimelig som nekter ham å diskriminere min sønn slik? Han valgte meg, og med det valgte han også sønnen min.

 

Jeg er så såret på min sønns vegne at jeg ikke vet hva jeg skal si eller gjøre.

 

[Anonym bruker]

Enig med deg; det var utrolig råttent sagt.

[Anonym bruker]

Mannen din skulle hatt seg en smekk, for en dust! Etter hans tankegang har vel ikke du heller noe på HANS slektstevne å gjøre, dere er jo ikke i slekt! Nei, hold deg og barna hjemme. Det skal være likt for alle i en familie, enten det er sånn eller sånn.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg, og hadde også holdt meg hjemme med barna om han hadde syntes det var så utrolig "feil" å ha sønnen din med. Selvfølgelig har han noe der å gjøre. Er jo ste-sønnen hans, er det ikke?

[Anonym bruker]

Oij, den var skikkelig lei. Hadde jeg fått høre noe sånt av min mann vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg har barn fra før og det hadde aldri vært et alternativ å utelate henne om vi ble bedt på slektsstreff med mannens familie.

 

Men, for å sette det på spissen så har vel ikke DU noe å gjøre på slektstreff hos HANS familie heller? For du er heller ikke i familie med han, sånn sett? Du får spørre han om det...

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke urimelig. Utrolig stygt sagt av mannen din. Om han begynner vise tendenser til å ekskludere gutten på andre områder eller være ufin med han bør du revurdere hele forholdet. Syns han hadde en stygg tone til deg også!

[Anonym bruker]

I en sånn setting hadde jeg ikke dratt en plass sønnen min ikke var velkommen! Ikke snakk om! Han får ta med seg barnet som ikke ammes da. Å bli kalt sær drittkjærring over noe slik er også uakseptabelt.

[Anonym bruker]

Det jeg reagerer på er ikke at han helst ikke vil ha sønnen din med, men måten han snakker til deg på, drittkjerring? HALLOOOOOOOOOOOOO! Man sier ikke sånt til kona si!!!!

 

Jeg tror nok jeg ville ha respektert at han føler det blir for utvanna om sønnen din er med, men han må da legge det frem på en fin måte. Tror en elleve-åring som bor halvparten av tida hos sin egen far, faktisk vet at han ikke er med i den SLEKTA, men i sin egen fars slekt. Det betyr jo ikke at han ikke er del i familien deres.

 

Dreier seg jo om blodsbånd dette her!

[Anonym bruker]

om det er kreti og pleti av hans slekt som er der, folk han aldri har møtt, så vil vel det si at det er fritt frem å ta med seg sønne din også! om familien er invitert er sønnen din også invitert siden det er din manns familie! og om det er mannen din sitt navn som står på konvolutten så syns jeg han skal dra alene, siden han ikke vil ha med seg stesønnen.. enten er alle invitert eller så drar mannen din alene.. eventuellt med mellomste...

 

hadde nok ikke tollerert han ønske her nei! og heller ikke måten han snakker til deg!

[Tante Blås Squaw]

Enig med deg, HI.

[Anonym bruker]

For en idiot! hadde d vært min mann, så hadde d vært d siste han hadde sagt med hodet over torva!

[Anonym bruker]

Han bør ikke være så prinsippfast når han er stefar. Han har selv gått inn i det å være stefar.

Jeg skjønner prinsippet hans, men det er ikke lurt å holde fast på det!

[Anonym bruker]

Da pappa fikk seg ny dame og kom på slektsstevne med henne og hennes 12-årige sønn, syntes vi det var bare sært. Sorry altså, men verken han eller vi følte noen stor tilknytning. Hadde det vært et lite barn, så skjønner man jo at barnet må bli med mora. Men det føltes som at pappa tok med et fremmed barn dit.

[Anonym bruker]

nå har jo HI og mannen to barn sammen også da, så barnet på 11 år har jo vært en del av bildet lenge.. vil tro den nærmeste familien til mannen kjenner dette barnet godt.. og da er det ikke så sært..

 

noe annet er/var kanskje din innstilling til din nye stemor og stesøster?

[Anonym bruker]

Oi, så trist. Jeg har en samboer og ei jente fra tidligere forhold, for et par år siden var vi på slekstreff i hans familie og det var aldri snakk om å ikke ha med henne. Familien hans gledet seg til å treffe henne. De noterte navnet hennes i alle bøker og insisterte på at hun var med på bilder, meg også for den saks skyld.

 

Det er trist når et av barna skal bli ekskludert på denne måten. Klart sønnen din har noe på HANS slektsstevne å gjøre, sønnen din er tross alt broren til HANS barn!!

[Anonym bruker]

Enig med deg, hi. For en idiotisk ting av mannen din å si!!

 

[Anonym bruker]

Jeg tar ikke med mine kusiner på mammas side på slektstreff på pappas side, bare fordi de er i slekt med meg. Med andre ord så synes jeg ikke det er argumentet som bør brukes for at gutten skal få være med. Han er et familiemedlem og det faller seg derfor naturlig at han blir med på slektstreff.

 

 

[Anonym bruker]

Fy, så slemt sagt av mannen din. Han vil vise frem sine egne barn, og er ikke like stolt av stesønnen. Jeg skjønner godt at du er lei deg for dette.

[Anonym bruker]

Sjokkerende avstumpet og umodent....

Det kan jo bety at han ikke har stort med følelser for barnet ditt, og det betyr helt sikkert at guttungen ikke har særlig stor betydning i livet hans...

Fy, han burde skamme seg til evig tid!!!

[Anonym bruker]

Jeg er jammen glad jeg har en mann som "viser frem" og er like stolt av min sønn som våre felles barn. Hans familie regner også han som en del av sin famile og sender gaver o.l. på lik linje til alle tre.

Når det er sagt synes jeg din mann er urimelig, jeg hadde gjort det samme som deg.

[Anonym bruker]

Det sier vel endel om hvordan deres familie fungerer, 02.39.

Hvordan kan det være sært at en mor har med seg barnet sitt ??? Barnet er morens blod, moren er gift med faren deres, ergo er barnet en naturlig del av del hele.

 

Men sånn er mange av oss mennesker skrudd sammen - litt som dyr. hvis du ikke er en av flokken, altså av vårt blod, føler vi en fremmedgjøring med en gang. Tror det er naturlig, men det er da INTELLEKTET burde ta styring over instinktene!!!

 

Det er så trist med all ekskluderingen som finner sted...

[Anonym bruker]

utrolig dårlig gjort. han er en del av deg og det burde han ha forstått når han innledet et forhold til deg. da blir barnet naturligvis en del av DERES familie sammen

[Gjest]

Be han dra alene da... uten noen av dere!!

[Anonym bruker]

Mannen din er en dust!!!

[Anonym bruker]

Hallooooo, vi hadde aldri møtt verken henne eller gutten før, de hadde møttes da pappa var ca 55 år og hun dama seint i 40-årene, og vært ammen i 6 mnd. Det er overhodet ingen grunn til å late som om de ville bli en kjernefamilie - gutten bodde hos faren.

 

Hvorfor i alle dager tror noen at det er et sånt jævla stort privilegium å bli del av nettopp DIN familie? Hvorfor skal det liksom være "trist" å utebli fra et slektstreff fullt av fremmede? Hvis mamma fikk seg type da jeg var 12, ville jeg ha interessert meg null for stefars familie, jeg har allerede en stor slekt!

 

og Det samme har den nevnte gutten, han er ikke forelska i noen av oss selv om pappa er forelska i mor hans. Det tilknytningspunktet er faktisk så flyktig at jeg syns voksne folk burde ta til vett og bruke tida. INGEN har inderlige og varme følelser for andres barn det første halvåret de kjenner dem.

 

Gutten er over 20 nå og en hyggelig fyr, men jeg innrømmer at han kom så seint inn i livet mitt at jeg ikke på noen måte ser på ham som en "stebror" el lign. Dessverre vil jeg en vakker dag sitte sammen med ham og hans søster og dele bboet etter pappa og deres mor - det blir en merkelig fjern opplevelse med folk som er og forblir ganske fjerne i mitt liv. Man blir ikke plutselig "storesøster" når man er 26 selv om fattern finner seg en ny dame med barn.