Hvorfor bekymre seg om vekt i svangerskapet?

[Alida*Englebarn]

Jeg leser og ser at mange har en overdreven bekymring til sin egen vekt, jeg vil bare si at jeg har bevisst valgt å ikke ha det.

Plutselig forsto jeg at det var unødvendig å bekymre seg over mine 13 ekstra kg i svangerskapet, at jeg ikke var sykelig tykk selv om jeg gikk opp så mye. Jeg har ennå 10 uker til termin og jeg har ikke tenkt å bekymre meg en dag over dette:-) Etter graviditeten kan jeg begynne å trene når jeg føler for det og ta livet litt etter det:-)

 

Kanskje dagens slankeideal får oss gravide til å kjenne oss for tykke, men da tenker jeg at dette er normalt, gravide skal se litt bredere ut, det er slik vi kvinner er bygget, rumpa blir større, brystene større og kroppen får ekstra kroppsfett. Det er slik vi er fra naturens side, vi skal bygge fett for å tære på ved amming:-

 

Jeg er glad for å ha en slik flott kropp som har et innebygget program som er til det beste for meg og babyen:-)

Jeg går rundt med en flott stor rumpe, flotte bryster og en misunnelsesverdig struttemage, og det beste jeg kan bare la det stå til, jeg er GRAVID:-))))

 

O lykke:-)))

[Carina_1975 ❤ 2 kjekke gutter]

Vel talt. :-)

[lille frø, mor til to]

Det er positivt for mor at den får nok næring. Bedre enn for lite.

Jeg gikk opp mye sist, men etter 8-9 mnd veide jeg det samme som før.

 

[lille frø, mor til to]

Ehhh...positivt for barnet mente jeg.

[♥ Min engel ♥]

Titter over en tur fra 2. trimester Må bare si at jeg er helt enig i det du skriver!! Vi skal gå opp i vekt mens vi er gravid, noen går mer opp en andre, sånn er det bare. Vi må være stolte av kroppen og magen vår, bare tenk den jobben den gjør!

[ViVenter*15/07/11-Nora*]

Jeg er så enig med deg! Hvorfor dette fokuset på vekt? Er det media som skaper det, kanskje?

 

Jordmora mi sier at den eneste grunnen til at de vil følge med på vekta er pga mulige sykdommer som feks sv.skaps forgiftning. Da ser de om man plutselig legger mye på seg -altså VANN!

 

"Om du veier 100 kg eller 200 kg er faktisk ikke viktig" sa hun! Ordrett!

 

Nå er jeg så heldig at jeg er tredjegangs. Totalt avslappet til det meste som skjer med kroppen min;)

[Moonfreckle]

Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg!

Mange bekymrer seg helt unødvendig og uten grunn.

 

 

Jeg har vært igjennom tre svangerskap tidligere, hvor jeg ikke har brydd meg en døyt om vektoppgangen. Alle gangene har jeg gått opp MYE, altså 20-25 kilo.

Disse kiloene forsvant etterhvert, både første og andre gang, men etter tredje fødsel, ble kiloene sittende! Kanskje som følge av at jeg ikke fikk ammet eller trillet turer, siden babyen min døde da han var 6 dager, pga hjertefeil. I tilleg hadde mitt høye stoffskifte skiftet retning og blitt lavt.

 

Så når jeg nå, noen år senere, er gravid igjen, ble jeg bekymret for at jeg skulle ha en tilsvarende vektoppgang også denne gangen, OPPÅ de 25 kiloene jeg allerde har fått for mye.... Det ville jo i verste fall blitt 50 kilo for mye!!

 

Jeg har vært litt mer bevisst, dog ikke mye, jeg er en svak sjel som får dilla på feks coca cola, men jeg har klart å holde meg LITT unna fristelsene ihvertfall og trøster meg med at snart skal jeg både amme og trille turer, slik at kanskje kan jeg til og med miste litt av den gamle vekta!

 

 

 

 

 

[ToneC]

Jeg er jo en av de som har hatt fokus på det. Men når det står nesten alle steder at mellom 10-16 kg er vanlig vektoppgang og det ikke er bra å legge på seg for mye, er det ikke noe gøy når man går opp 20 kg. I alle brosjyrer etc jeg har fått så står det om dette, og jeg synes ikke jeg selv har spist usunt heller. Men sikkert forskjellig, noen har et mer avslappet forhold til dette. Jeg selv, personlig føler meg ikke vel nå som jg har gått opp så mye. Det er første gang og mange endringer for meg, derfor greit å høre med andre som har gått opp mye. De som går opp 12 kg og ikke noe mer vil seff ikke se det på samme måte:-). Hadde jeg holdt meg der hadde jeg vært strålende fornøyd.

[Gjest]

Jeg er dels enig, dels uenig i det du skriver. Veldig bra å ikke være for opptatt av vekt i svangerskapet. Mange har nok med seg de noe usunne kroppsidealene i dagens samfunn, også når de går gravide. Men årsaken til stor vektøkning er for meg relevant å tenke på, selv under et svangerskap. Verken mor eller barn har godt av at mor går opp for mange kg dersom årsaken er f.eks dårlig kosthold og/eller lite aktivitet (vet at aktivitet ikke er et alternativ for de med bekkenl. osv). Faren for komplikasjoner som f.eks svangerskapsdiabetes, større fødselsvekt hos barnet, skjelett og muskelplager hos mor er større ved stor vektoppgang, og for meg personlig er dette gode grunner til å ha et fokus på vekt i sv.skapet, men som sagt da av helsemessige og ikke nødvendigvis kosmetiske grunner. Også verdt å tenke på at hos mange gir en endret kropp seg utslag i den mentale helsen, og dermed kan det være et viktig tema i svangerskapsomsorgen. Vi er alle ulike, både inni og utenpå, og bra er vel det :-)

[Alida*Englebarn]

Jeg må jo le litt når jeg leser "obs obs jeg har lagt på meg 6 kg", eller ser folk stresse over 15 kg, ja jeg synes synd på de folka. Noe annet er jo sykelig overvekt og alle har sin egen max, men her er det snakk om at folk er redd for å legge på seg, redd for å bli tykk og er bekymret over det meste i graviditeten.

 

Det var jeg også med de første to barna, men nummer tre og fire har gjort meg litt slik,,,ja avslappet vi overlever:-)

 

Min jordmor sier hun møter mange bekymrede gravide og hun skulle ønske folk slappet litt av når de var gravid. Livsgleden og psyken er vell så viktig:-)

 

[ToneC]

Ja, må innrømme at jeg har bekymret meg litt over små og store ting i svangerskapet- sikkert fordi det er første. Men må også si at de aller fleste har spurt meg flere ganger om vektoppgang- sikkert derfor jeg har tenkt på det også. Alle vil gjerne dele sine opplevelser om absolutt alt om graviditet, fødsel, amming etc. Og alt man "kan" eller "ikke kan" gjøre, og for meg som førstegangs gravid kan det noen ganger bli litt "too much":-). Selv om det er hyggelig også at folk er interessert. Det med vekt får jeg ikke gjort noe med nå, det vet jeg. Men er litt overemosjonell om dagen, og da henger jeg meg opp i ting som for kanskje andre er bagateller.

[*Anna75* >Frida&Alfred<3]

Jeg er også dels enig og dels uenig med deg. Klart det ikke er nødvendig å bekymre seg en hel masse hvis man går opp litt, er innenfor normalen, og bare ser det utifra et skjønnhetsperspektiv... Hvis jeg hadde gått opp mellom 10-15 kg så hadde jeg også synts at jeg var flott og fin, men nå stopper det jo ikke der for meg og endel andre..

Jeg er opptatt av vekten fordi jeg lagt på meg så mye og fordi alt, presis alt, er ekstremt tungt, siden kroppen ikke er vant til de snart 30 kiloene ekstra. Det gjør vondt å røre seg og det er tungt for selvbilden at ikke bare være gravid og rund, uten gravid og skikkelig stooor. (stor for å være meg altså)

Jeg skulle ta en dusj idag, og det er så forferdelig. Får ikke plass å sitte i badekaret lenger, og er livredd for å skli når jeg står.. blir helt utmattet og så kommer tårene...

Men som sagt av andre også, så går det opp og ned, og jeg gjør alt jeg kan for å være i aktivitet (fast bekkenet og et gammelt ks arr sier nei), holde humøret oppe og prøve å ikke klage. jeg er vel medveten om påvirkningen vi får fra de forvridde skjønnhetsidealen i media (og det er bra at du tar opp det), men det er ikke derfor jeg skriver om vekt ibland her inne. Det er bare godt å få dele noen tanker med andre i samme situasjon.

 

[ToneC]

Enig med Anna:-)

[Alida*Englebarn]

Forstår det Anna, det kan være tungt og belastende, det er lov å bli trist og lei seg, er det selv noen ganger når jeg er trett i beina og ikke finner noe å ha på meg osv, men heldigvis er det lov til å være stor når vi er gravid, selv har jeg bikket 80 kg og det tar på beina, men jeg er gravid og går ned noe etterpå og da kan jeg begynne å gjøre noe med det. Det er jo godt å få lov til å være god og rund, det er akseptert hos meg selv og det er det eneste jeg trenger, å akseptere at jeg er sånn:-))

[Alida*Englebarn]

Jeg har 10 uker igjen og leste at mange går opp et kg i uka, vel da bikker jeg 90 kg om det er sånn. Jeg kan intet gjøre med det for jeg orker ikke trene, jeg går minimalt pga kynnere og velger å kose meg med iskrem i 10 uker. Hvis jeg vil forhindre noe av det kan jeg sikkert kutte all sukker, men det er opp til meg. vann i kroppen har jeg også...

[18.juli/29juli]

Alida * engelbarn, dettan e det mest fornuftige æ har hørt på lenge her inne:)

 

Ser at mange nesten ikke legger på seg, ja ja tenker jeg. Sist la jeg på meg 25 kg og ble tynnere enn utgangspunktet etter få mnd. Denne gangen er jeg nå på vei i uke 33 og gått opp 16 kg, så jeg ender nok på samme som sist. Er så glad for at jeg legger på meg en del for amminga tar knekken på mye, men man må også trene for å komme seg i form:)

Er stolt over magen, puppene og rompa:=) Men begynner å ble lei nu, og har lyst å kose med babyen:) og ikke minst jogge! :=)

[trippeltopp]

Jeg legger meg overhodet ikke borti hva andre gjør, og anser ikke gravide som feite... men jeg må si at for min egen del så passer jeg på vekten denne gangen. Jeg er på ingen måte stor og tung, men sist jeg gikk gravid la jeg på meg ca 15 kg som var helt enormt seige å få bort igjen. Jeg trente masse, og det tok laaang tid før jeg nådde den vekten jeg hadde før svangerskapet. Med dette i bakhodet så passer jeg litt bedre på denne gangen. Sist spiste jeg for to, og trykket i meg godis konstant... denne gangen spiser jeg sikkert like mye, men mye sunnere og ikke godis hver bidige dag. Er rett og slett for å slippe den drittjobben jeg hadde i etterkant av fødsel forrige gang

[Tre små troll :)]

Jeg synes det er fantastisk at man er glad i seg selv og den kroppen man har, uansett kilo, og jeg synes ikke vektfokuset i svangerskapet skal ta overhånd og bli "sykelig". Det er sunt å legge på seg i svangerskapet og man skal legge på seg.

 

Men samtidig kjenner jeg at jeg overhodet ikke er enig i veldig mye som sies her. Jeg synes faktisk man skal holde et øye med vekten i svangerskapet og ikke tenke at man bare kan slanke seg etterpå. Det er utrolig mange grunner til at man ikke burde legge på seg for mye i svangerskapet, både for mor og for barnet i magen. Nyere forskning viser f.eks. at dersom mor inntar store mengder sukker under svanerskapet vil barnet ha økt risiko for å utvikle diabetes senere.

 

Veldig mange sier at de la på seg 20-30 kg i svangerskapet og gikk det kjapt ned igjen, og kanskje litt til... Hvis mesteparten av vektøkningen er fett er man nødt til å forbrenne dette fettet for å gå ned i vekt. I kroppens fettreserver ligger store mengder miljøgifter lagret fra mange år tilbake. Når man forbrenner fett som er lagret på kroppen skiller man ut disse miljøgiftene og det vil gå over i morsmelken som barnet drikker. Det anbefales derfor at man IKKE slanker seg eller går mye ned i vekt mens man ammer. Du skal av samme grunn f.eks. ikke gå på detox mens man er gravid eller ammer, fordi formålet med detox er å kvitte seg med miljøgifter.

 

Det er naturlig å gå ned noen få kilo fett når man ammer, da man lagrer litt ekstra i svangerskapet (gjennomsnittlig 3-5 kg), og barnet vil få i seg minimalt med miljøgifter av dette. Men går du ned 20 kg fett ila noen få måneder vil du skille ut store mengder miljøgifter som barnet da får i seg. Det er allikevel anbefalt å amme, da fordelene overstiger ulempene.

 

På den andre siden er det ikke sikkert det er så enkelt å kvitte seg med kiloene igjen etterpå. Gjennomsnittlig øker en kvinnes vekt med 5 kg for hvert svangerskap.

 

Men for all del - nyt svangerskapet og kos deg, og ikke la vekten bli styrende i livet ditt! Og vær glad i deg selv slik du er!

[knerten09+ knerteline11]

Så enig :-)

Forrige gang gikk jeg opp 25 kg og bekymret meg aldri noe over det egentlig. Selv om dette ikke var ideellt med tanke på bekkenplager og sånn. Men jeg levde ikke noe usunt liv, kg bare kom. La på meg 4-5 kg nesten før jeg rakk å skjønne at jeg var gravid. Ble generelt rundere over alt.

Tok litt tid å bli kvitt kiloene, men de forsvant nå til slutt :-)

 

Denne gangen har jeg ikke gjort noe bevisst annereledes, men levd som normalt og ser ikke at jeg har gjort så mye annerledes enn sist annet enn at jeg har hatt litt mindre matlyst. Har nå kun lagt på meg 5-6 kg og er i uke 29. Så konkluderer med at det bare er forskjellig hvor mye en legger på seg. MEN det er jo ikke lurt å bruke det som hvilepute og unnskylding til å putte i seg all mulig usunn mat og droppe aktiviteter. Fremdeles viktig med sunn mat og aktivitet (tilpasset det man klarer).

 

Hilsen ei som er stolt av sin gravide kropp og som også etter fødsel er stolt av en kropp som faktisk har bært frem et(snart to) barn.