Anonym bruker Skrevet 4. juni 2011 #1 Skrevet 4. juni 2011 når hn sårer småsøsken.. forstår heller ikke alvor når vi prater til hn.. Hva gjør vi? Har tatt fra hn både pcbruk/spill og diverse.. men..
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2011 #2 Skrevet 4. juni 2011 MÅ bare spørre. er du mere anonym fordi du skriver hn isteden for hun eller han?? Anonymiserer du barnet ditt mere da? Er det noen her som kan finne ut av hvem du er fordi du skriver sånn? Jeg prøver ikke å være frekk eller noe, jeg er bare så veldig nyskjerrig på hvorfor noen gjør det, jeg skjønner det bare ikke.
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2011 #3 Skrevet 4. juni 2011 Neida. Er ikke det. grunnen til at jeg har gjort det nå, er at det er det som kommer opp når jeg skriver (mobil).
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2011 #4 Skrevet 4. juni 2011 Åja, takk for forklaring, så liksom ikke noen logikk i det ) Hehe!
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2011 #5 Skrevet 5. juni 2011 En tenåring kan jobbe hardt for å skjule følelsene sine for foreldrene. Kanskje kommer de tilsyne når han/hun har lukket døren til rommet sitt
ellen-propellen Skrevet 5. juni 2011 #6 Skrevet 5. juni 2011 Er ikke det en av de tingene som kjennetener en tenåring da:) At man har en hard følelseløs maske? Og jeg vet ikke om det er rett å straffe noen for å vise lite følelser. da tror jeg du vil oppnå det motsatte,nemlig enda mer trass,følelseløshet go hardhet.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2011 #7 Skrevet 5. juni 2011 Straffer ikke pga det. Men når hn ikke oppfører seg blant søskena.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2011 #8 Skrevet 5. juni 2011 Hvordan vil du at tenåringen skal vise anger da, begynne gråte? Ha triste øyne? Si unnskyld? Tror ikke du kan forvente noen av delene fra en tenåring, de er i opposisjon og skal ihvertfall ikke vise seg svake, det er sånn det er å være tenåring. Men du kan selvfølgelig forlange skikkelig oppførsel, er de atale mot småsøsken, forsurer stemningen, er grinete og vanskelige kan de fint forvises fra fellesarealene. Sånn ble jeg oppdratt og det fungerte veldig fint, mamma orket ikke sure tenåringer i stua, da måtte vi gå på rommet eller i kjellerstua og heller komme tilbake når vi hadde noe positivt å tilføre familien Men hun var flink til å snakke med oss da, hunden ble redningen for forholdet vårt da jeg var tenåring. Utrolig hvor mye en kan snakke om på tur i skogen, med et hundebånd i handa og uten blikkontakt...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå