Dere som har vært sammen med mannen i over 5-10år

[Anonym bruker]

Hvordan kommer dere dere igjennom små irritasjoner i hverdagen, som feks. at bare du rydder etter maten, han må ha den beste plassen i sofaen hver dag, han drikker ofte og tåler lite alkohol, bare du som vasker klær, bad og kjøkken osv...

 

Blir de tingen mindre og mindre irriterende og plagsomme med årene, eller klarer dere å forandre mannen? Om du ikke klarer det, klarer du å se bort ifra disse tingene med at du tenker på de tingene som du selv gjør "feil"?

 

 

[Anonym bruker]

Cluet er å velge en bra mann i utgangspunktet, slik at det ikke blir særlig mange irritasjonsmoment.

[Anonym bruker]

Om han gjør ting som irriterer meg (noe han sjelden gjør), så sier jeg for eksempel "Nå tar jeg 90 % av klesvaska, kan du ta den litt oftere"? Så gjør han det.

Hadde han vært en sånn en som enten svarer "Nei" eller sier ja og ikke gjør det, så hadde vi ikke vært sammen så lenge, for å si det sånn.

[Anonym bruker]

Ja, den er jeg enig i. Bare at jeg har hatt litt uflaks da, og så har jeg så alt for lett for å henge meg bort i alt negativt, finner det så alt for lett.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis det irriterer deg i begynnelsen av et forhold, vil det garantert irritere deg over tid!

 

[Anonym bruker]

Hvis han ikke gjøre slike ting kan det være andre ting han gjør? Hva med skifte av dekk, ja alt med bil egentlig? Gjør du dette?

Jobber han mer?

Gjør han mer hagearbeid? Skifter han lyspærer? Går han på loftet eller i kjelleren for deg? Sånne småting må du legge til også.

Men ja, noe smågnisninger er det. Og jeg ser på det som sunt da man frisker opp forholdet, rusker opp i begge når det gjelder ting vi begge ikke holder ord for, og så mener jeg det betyr samarbeid etterpå.

Sputnik sa for noen år siden: - vi har aldri kranglet på 40 år!

Jeg tolker det dithen at den ene er dominant og den andre sier bare jada og godtar..

Vi alle forandrer meninger gjennom hele livet, skal mye til for at man er helt enig i absolutt alt i et forhold. Den man mente hardnakket som 18 åring kan plutselig ha snudd til det motsatte som 40 åring.

[Anonym bruker]

Ting blir ikke mer irriterende med årene,og en kan ikke forandre folk.

 

Mannen din høres forresten veldig irriterende ut. Han hadde jeg ikke orket.

[Anonym bruker]

Jeg irriterer meg rett og slett veldig lite

 

Mannen min er ikke perfekt, men det er langtfra jeg heller. Vi utfyller hverandre greit, de tingene som er viktig for meg å få gjort gjør jeg, og de tingene han ser på som viktig gjør han. De tingene vi begge synes er pyton betaler vi en vaskehjelp for å gjøre!

 

Han er flink til å fokusere på det gode tingene, rose meg og legge merke til de tingene jeg gjør istedenfor å irriterer seg over det jeg ikke gjør. Da er det lett å behandle han på samme måte.

 

Han har sine mangler, men han er likevel en perfekt mann for meg og mine behov, derfor har vi vært sammen i 15 år og har det fortsatt like bra, om ikke bedre, enn før.

[Anonym bruker]

Man finner også ut at det visse kamper man velger å ta..

 

Jeg var mye irritert og kjeftet i perioder, men fikk meg jammen noen vekkere selv også på hvordan jeg ble oppfattet.. Som virkelig gjorde at jeg måtte tenke gjennom ting,. kom liksom ikke på at ikke jeg var perfekt.. helt rart...

 

etter noen år og noen oppvaskmøter, så er ting mye bedre.. kan fremdeles være dager jeg irriterer meg, men synes han er blitt mye flinkere til mye.. så kan endres det.. han er mye ivrigere på å gjøre ting når han er mer fornøyd med livet og forholdet generelt.. og sånn er det vel med oss alle?? eller? meg også...

[Anonym bruker]

Vi har blitt enige om arbeidsfordeling, men ingen er helt rigide.

 

Han har hovedansvar for klesvask og vask av bad og toalett. I tillegg tar han plenklipp/snømåking/bilvask og annet forefallende ute og inne. Den som lager mat slipper oppvask. Så vi bytter på.

Jeg tar ansvar for rydding, vask av resten av huset, stell av planter ol.

[Anonym bruker]

Vel, vi har brukt de 10 åra på å komme til enighet om oppgavene.Han var en slabbedask da vi møttes. men jeg satte foten ned og sa at om han ønsket å stifte familie, måtte vi være to om det. Og det ble vi :-)

[Anonym bruker]

skulle virkelig ønske jeg hadde den styrken din!

 

HI

[Anonym bruker]

Tja. Det går litt opp i opp.

 

Når jeg blir irritert fordi han nok en gang ikke har tømt oppvaskemaskinen tenker på at jeg så og si aldri vasker tøy.

Og når jeg støvsuger for ørtene gangen på rad tenker jeg på at jeg så og si aldri skrubber badene.

Jeg slukker "aldri" lyset på stellerommet, han glemmer "alltid" lyset på vaskerommet. Og sånn fortsetter det.

 

Det er fort gjort å bli irritert i travel hverdag men i mitt tilfelle gjelder det bare å tenke litt etter. Vi er like flinke eller dårlige begge to.

Og er heldigvis klar over det.

 

Har foresten vært sammen i åtte år nå.

[Gjest tilda med to små <3]

For begge parter gjelder det, at om det er noe som irriterer/ikke fungerer så tar man det opp på en skikkelig måte. Også blir man enig om nye måter å gjøre ting på som fungerer for begge parter.

Begge parter må gi og ta, og være villig til å endre seg litt for at samspillet skal bli optimalt.

[Anonym bruker]

Jeg sier i fra når noe irriterer meg og det går andre veien også.

Jeg synes vi er et bra team og vi deler på de kjedelige tingene. Dessuten sier vi som sagt i fra når det er noe som irriterer!

Hensyn, respekt og omtanke, det er stikkordene.

Vi har vært sammen i 14 år.

[Anonym bruker]

Vi har opp og ned perioder, men prøver å få en "utblåsning" 1-2 ganger i måneden slik at det ikke bygger seg opp for mye irritasjonsmomenter. Vi sier hva vi selv tenker og hva vi mener kan bedre situasjonen, så prøver vi å møtes på midten...det har gått bra til nå ;-) 9 år.....

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med mannen i 6 år og han har kommet en lang vei for å si det sånn. Han har blitt dårlig oppdratt- aldri blitt stilt noe krav til og hadde ikke hatt så lange samboerskap bak

seg da vi møttes. Men når man skal dele hverdagen med noen er det kjempe viktig å finne løsninger som fungerer for begge parter. Man må

ha en fordeling slik at det ikke blir skjevt og at en part

Irriterer seg. Vi kan ikke oppdra mannfolka våre men vi kan kanskje lære og hjelpe dem til å bli bedre, det samme

Kan de med oss på andre områder! Gå nå ikke å bygg opp masse irritasjon men sett deg ned med mannen og fortell om forventninger og bli enig om en fordeling:-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Vi snakker sammen om det...? Og så går det an å bli flinkere til å ikke irritere seg. Et godt forhold handler i stor grad om kommunikasjon og kompromisser :-)

[Anonym bruker]

Jeg holder fokus på alt jeg slipper å gjøre.

Snekre,male,klippe 2 mål plen,utvendig vask,utvendig rydding,snømåking,dekkskifte,saging,vedbæring osv osv

[Anonym bruker]

Som vanlig kommer det kloke ord fra Alva! Signerer innlegget ditt!

 

Vi har syv år sammen nå, og snakker også mye om det vi har på hjertet. Dessuten lukker vi det ene øyet for det negative, og holder begge øynene åpne for det positive.

 

Et forhold må alltid jobbes med, det fungerer ikke helt av seg selv. :-)

[Anonym bruker]

det er de små tingene ihverdagen som teller.

 

og oppfører han seg slik, er det på tide med en allvorsprat....

 

finner han gnisten til å gjøre dagene bedre for deg og han selv ved å gjøre litt mer hjemme, vil dere få det mye bedre sammen.

 

Vel, akkurat de tingene du nevner er de tingene mannen min er grei på. Han tar stort sett kjøkkenet, tar det alltid og rydder det skikkelig. Tar jeg det blir det ikke helt ferdig... Og vi krangler ikke om den beste plassen i sofaen, den som vil ha den beste plassen får den.

 

Jeg ordner alt det andre.... dvs klær, rydding (han rydder litt og og støvsuger) ha orden i alle tingene i hjemmet. Han vet fremdeles ikke hvor toalettmappen hans er... eller hvilken skittentøyskurv t-shirts og sokker går.. han blander alle sammen, jeg går å rydder etter han.

Men syntes ikke det er så gale, jeg liker å rydde i klærene, lliker å ordne alt praktisk. men liker ikke kjøkkenet.

 

tror det er viktig å snakke om slikt, vi har hatt uendlige krangler om dette og en dag løsnet alt seg. så det er viktig å si ifra til partneren din om hva du ikke synes er greit.

 

ikke glem "its how you say it"

 

gjenganger her....

 

ble litt langt det her.. men håper du og partneren din finner ut av det :-)

[Anonym bruker]

Jeg irriterer meg mer nå, enn i begynnelsen av forholdet. I begynnelsen kunne han ikke gjøre noe feil, for jeg var drit forelska.

Jeg er fremdeles dritforelska, men nå irriterer jeg meg over at han er så vanvittig treg. Alt han gjør, går så tregt, så da er det mange ting som ikke blir gjort.

 

Han kan si sånne ting som at han har holdt på hele dagen, og liskom vært så flink. Men resultatene er heller magre. Her iforleden skulle han stelle i huset til vi skulle få besøk, da jeg sto opp sent, for jeg skulle få sove etter å ha vært oppe med barna, så var alt han hadde gjort, var å sette inni oppvaskemaskina.

 

Det er faktisk ikke en fire timers jobb, fordi om barna var våkne og så på tv

[Anonym bruker]

Vi irritererer oss begge over hverandre og det kommer vi nok alltid til å gjøre.

Drikke gjør han sjeldent, og gjør han det har vi som regel barnefri og vi drikker begge to. Så drikker han mer enn han burde da, er det han det går utover. Jeg får en rolig mann dagen etter.

 

God plassen i sofaen får jeg om jeg spør om den, samme gjør han om han spør om den.

 

Vi har fordelt arbeidsoppgaver i huset. Han gjør det han syns er greit og jeg syns det jeg syns er greit, det begge syns er kjempe kjedelig gjør vi ofte sammen. Når det er mye som skal gjøres en dag skriver vi en liste og legger på stuebordet. Så stryker vi av det vi har gjort, vi er mer effektive når vi har den. Også må ungene hjelpe til, og de klarer fint å lese hva som skal gjøres. De største hvertfall.

 

Men vi gjør ting forskjellig, og det må vi bare lære oss å leve med. Noen ting klarer vi å endre, mens andre ting må vi bare irritere oss over.