Hva skjer med barna om dere dør?

[Anonym bruker]

har dere en plan?

et brev eller noe?

avtale?

hvem får barna?

[Anonym bruker]

faddere??

[Anonym bruker]

Vi har såvidt snakket om det, og er veldig i tvil. Et sett besteforeldre er i utlandet, og det andre er her. Ligger an til at det blir dem da. Faddere er for unge eller har ikke kapasitet til det. MEn nå skal vi ikke dø vi da. Bank i bordet!

[Anonym bruker]

Litt forskjellig. Vi har ikke døpt barna våre, men har verger. Det er skrevet en kontrakt med disse og der har både far, begge verger, 2 vitner og jeg signert. Der står det at om en forelder dør tar vergene på seg ansvar å finne ut ordninger for samvær med avdødes familie og gjenværende forelder. Går begge foreldre bort er det vergene som har ansvaret for barna til varig løsning er funnet. Vergene forplikter seg også til å ta på seg ansvar for å melde fra om forhold som ikke er bra dersom dette skulle oppstå (hvis jeg dør og faren får omsorg for så å ikke klare det) og de skal delta aktivt i mekling ved evt skilsmisse o.l

 

Dette er et juridisk dokument og ligger i tillegg hos advokaten vår.

[Anonym bruker]

Vi har snakket med min søster om det og at vi ønsker at hun og mannen tar over ansvaret for våre barn om det skulle skje noe med oss begge og at vi tar over deres barn om det skjer noe med de begge.

 

Det er nok det retten også kommer frem til i forhold til resten av slektens mulighet til å ta ansvaret.

Har ikke noe skriftlig. bare muntlig. Retten tar sin egen evaluering uansett.

[Anonym bruker]

ok, mine foreldre er skilt, men jeg ønsker IKKE at mine barn skal havne til noen av dem om det skjer oss noe.

min far og hans nye familie kan virke som dern "rette" familie for andre å sette barna hos, de er veldig flinke til å skjule hva dem gjør.

hadde en helt forferdelig oppvekst hos han, samme har mine søsken hatt... men de har laget en fasade rundt seg og ingen tror noe har skjedd der hjemme.

 

min mor er "periode narkoman" eller hva jeg skal kalle det.

jeg har alltid følt jeg har måttet passet på henne, og har ikke hatt det bra hos henne heller.

 

både jeg, og mine søsken sliter litt psykisk i dag pga oppvekst.

jeg i sliter mest med at jeg aldri føler meg bra nok, angst og tvangstanker....

 

 

veldig redd barna mine havner der om det skjer noe med oss. vil ikke de skal vokse opp som meg.

svigermor og svigerfar er i begynnelsen av 50åra, å sier selv at dem er for gamle til å ta dem om det skulle skje noe med oss....

 

å jeg føler jeg ikke har noen andre å spørre om å være verge...

hva gjør jeg da?

[Anonym bruker]

Våre verger er en venninne av meg og hennes mann og mine søsken. Hans søsken ville ikke og en verge er hans barndomsvenn. Så lenge dere har et juridisk dokument dere har signert på og barna ikke er store nok til å ha en "mening" så vil dette følges så godt det er mulig om ikke noen lager en rettsak.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Da tar søsteren min og mannen hennes over omsorgen for de .

[Anonym bruker]

Anbefaler alle å skrive en viljeserklæring hvor man skiver hva man ønsker. Barnevernet legger veldig stor vekt på slike viljeserklæringer, og det er deres anbefaling som bestemmer. OM man gjør det slik sikrer man at egne ønsker blir iveratt.

 

I Norge er det ikke tradisjon for at besteforeldre får ansvaret pga alder med mindre det ikke finnes noen andre muligheter dermed er det ikke lurt å ha de på toppen av ønskelisten. Vi har valgt min søster med mann, og regner med at de tar ansvaret om noe skulle skje da de ikke kan få barn selv.

 

Men dere må ha en skriftlig avtale!!

[Anonym bruker]

Forøvrig har ikke faddere noe med dette å gjøre, det er en gammel myte og det å være fadder har ingenting med omsorgsovertakelse å gjøre. En fadder skal lære barnet om kristendommen og lenger strekker ikke pliktene seg.

[Anonym bruker]

korreksjon ikke skriftlig avtale, men ønskene må være satt på papiret og helst ha vitneunderskrift.

[Anonym bruker]

Faddere har da ingenting med å "overta" barna etter foreldrenes død kun i egenskap av å være faddere.

[Anonym bruker]

Det blir jo opp til myndighetene å bestemme hvem som skal ha barnet. Men det eksisterer en viljererklæring som oppbevares hos domstolene.

[Anonym bruker]

Vi har ikke avtalt noe med noen eller pratet med noen. Men om jeg dør så vil tror jeg tanten og onklen deres overtar omsorgen for de. Faren dems kommer nok ikke til å overta den med det første, så vil tro han lar de overta omsorgen for de.

 

De har to sett med besteforeldre, en tante og onkel som gjerne hadde overtatt omsorgen om noe skulle skje. De har også en onkel til, men han jobber rundt omkring i landet og utlandet så skulle han overta omsorgen måtte han fått seg ny jobb. Men jeg vet han hadde gjort det om han måtte.

[Anonym bruker]

Det skal jo noe til at både jeg og mannen skulle dø samtidig da, om en av oss skulle bli borte tar selvfølgelig den andre barna alene.

 

Jeg kjenner barn som har mistet en av foreldrene sine, men jeg kjenner ingen som har mistet begge før de har vært voksne selv.

 

Men om det skulle skje, at vi dør begge to, blir det opp til barnevern og myndighetene hva som skjer med barna. Vi har fire barn og kjenner ingen som kan ta på seg en sånn flokk, de fleste har nok med sine egne to...

 

Både mine og mannens søsken har god kontakt med barna og er veldig glad i dem, men det er en god grunn til at noen av dem har valgt å ikke få barn mens andre har bare ett eller to. Tror ikke ungene mine hadde fått det særlig bra hos noen av dem.

 

Jeg håper barnevernet kunne funnet et fosterhjem som var åpen for å ta til seg en hel flokk så de slapp og skilles, også vet jeg at familien min ville avlastet en evt fosterfamilie og passet/vært besøkshjem for dem så de kunne holdt kontakten og holdt en hånd over dem uten å ha den daglige omsorgen.

[Gjest ->>-]

Vi har en bevitnet viljeserklæring om at vårt ønske i et slikt tilfelle vil være at et vennepar får omsorgen for begge barna.

 

Hva som faktisk skjer i et slikt tilfelle er jo opp til tingretten, men jeg vil tro vårt begrunnede ønske hadde blitt tatt til følge.

[Anonym bruker]

Om begge her skulle falle fra , har jeg egentlig ikke noe annet krav om at det er søsteren min som skal overat. liker ikke måten mannes søster oppdrar barna sine på.

[Anonym bruker]

Er nok svigerforedrene mine som hadde tatt de minste, mens mine foreldre hadde nok tatt eldstebarnet, og så hadde de nok fått ordnet en samværsordning slik at alle barna kunne vært sammen jevnlig og sett de andre besteforeldrene sine. Tror det hadde blitt for mye for dem å tatt alle tre, så for barnas beste så hadde de blitt delt sånn i hverdagen. Handler også om hvilke barn som fungerer best med de forskjellige besteforeldreparene i forhold til interesser og aktivitets nivå. Ideelt sett så skal ikke søsken skilles, men når det er snakk om flere enn 1-2 barn så er det rimelig krevende for andre å ta over en hel søskenflokk som kansje også er sterkt preget av sorg.

 

Men nå er sjansene for dette heldigvis små, vi reiser nesten aldri alene uten barn, så skjer det en ulykke så rammes vi vel alle mest sannsynlig.