Vi kan ikke sove sammen. :(

[Anonym bruker]

Etter at babyen ble født måtte vi innse at det ikke går å sove i samme seng mer, Siden babyen må være på samme rom som meg, og mannen både snorker som et godstog og er så var for lyder at han ligger våken i en time om babyen fiser, så måtte mannen rett og slett flytte inn på gjesterommet. Det er frustrerende som bare det, men hva gjør man? Det er jo engang sånn at babyen trenger mammaen sin i løpet av natta det første året. Savner han bare sånn. Sovet alene i fire måneder nå... snufs.

[Anonym bruker]

Hvorfor må babyen være på same rom som deg?

[Anonym bruker]

Her er det mer naturlig at babyen sover på eget rom..

[Anonym bruker]

Hvorfor må babyen sove sammen med deg? Det er ikke et must, vel? Mine har ikke sovet sammen med meg mer enn akkurat bare i starten...

[Anonym bruker]

Uhm... Hvorfor MÅ baby sove sammen med deg?

 

Her flyttet ungene inn på egne rom da de var henholdsvis 3 og 4 mnd...

[Anonym bruker]

Skjlnner ønsket om å ha baby på eget rom det første halve året, men etter det kan det fint flytte på eget rom. Nattevåk og slikt noe kan man godt avvenne da. Så kan alle tre sove godt.

[Anonym bruker]

Babyen må foreløpig sove på samme rom som meg fordi han trenger mat i løpet av natta, og det er like greit fordi mannen uansett våkner om jeg står opp og går i dørene om natta.

[Anonym bruker]

Det går seg til

Og jeg synes at babyen bør få prioritet på soverommet før mannen. Du kan jo gi han ørepropper og snorkeplaster eventuelt? Eller ha en vifte gående som maskerer lyder?

[Anonym bruker]

Planen er å flytte han over på eget rom etter vi har begynt med fast føde og det blir mindre behov for natteamming.